DEN HEDONISTISKE TREDEMØLLE, LYKKE og MOTGANG

Hvorfor må mange stadig ha mer og oppleve mer for å føle seg lykkelige? Vi føler at motgang ofte er noe som står i veien for vår lykke. For de fleste vil de sterke følelsene, både positive og negative avta. Mange vil føle seg lite tilfredse med hverdagen og ønsker stadig å gjøre noe for å komme ut av det. Vi har ulike måter å løse det på, men ofte fanges vi av vår følelse av å ikke ha det bra nok. Vi mener vi har rett til å ha det bedre.

"Hedonistisk tredemølle" er et begrep som blir brukt i psykologien for å illustrere eller beskrive fenomenet der mennesker raskt returnerer til et relativt stabilt nivå av lykke eller følelser, til tross for store positive eller negative hendelser eller opplevelser.

Dette fenomenet er også kjent som "tilpasning" og kan forklare hvorfor materiell rikdom ofte ikke korrelerer (samsvarer) med lykke. Når du blir rik, innser du etter en tid at du ikke er fornøyd med det du har. Du tror at mer rikdom kan få deg til å bli lykkeligere. Det blir et jag for å oppnå mer i håp om at det vil gi deg en bedre følelse av lykke.

Det er ofte slik at forventningen om noe vi skal oppleve i fremtiden (en reise eller anskaffelsen av noe mm.) kan gi mer følelse av glede eller lykke. Tanker du gjør deg om hvordan det blir å oppleve eller erverve noe. Når du opplever hendelsen eller får tingen (objektet) du ønsket, føler du deg en kort tid fornøyd. Den store lykkefølelsen avtar raskt. Du har mange forventninger om hvor lykkelig du skal bli. Det er altså ikke nødvendigvis målet, men forventningene omkring målet som gir den beste følelse. Når målet er nådd kan du føle en plutselig tomhet.

Det samme kan gjelde negative følelser. Det kan komme når du opplever at du har motgang. Når det er noe du gruer deg til. Du er redd det kan bli vanskelig og at du ikke vil mestre situasjonen. Når du står i det du grudde deg til, opplever du kanskje at alle tankene og forventningene som ga negative følelser, forsvinner raskt. Du klarer deg langt bedre eller det går ikke så galt som du tenkte. Når du utfordrer noe som føles som motgang og mestrer det vil negative følelser snu til positive følelser.

Jeg vil skrive mye om den hedonistiske tredemølle som mange er fanget i. Jeg vil imidlertid også komme med tips og råd for å komme seg ut dette evige løpet, som ikke gir noe glede og lykke som varer.

LYKKE og MOTSTAND.

Både lykke og motstand er sentrale begreper i forhold til den hedonistiske tredemølle. Vi ønsker å være lykkelig og søker å oppnå dette. Vi har ulike preferanser for hva vi tror bringer oss lykke. Mange tror nok lykken kan kjøpes. Noen har lyst og begjær som det er vanskelig å finne grenser for. Historien har vist selv hvor mye de oppnår finner de ikke noe lykke.

Motgang er noe vi føler gir negative følelser. Noen vil helst unngå motstand og likevel prøve å oppnå lykke uten å kreve for mye av seg selv. De føler at det er ytre forhold som er hinderet for lykke. Lykken varer kort når du ikke behøver anstrenge deg og det kreves stadig mer og sterkere opplevelser for å føle lykken.

Om du utfordrer motgangen og mestrer den, kan motgangen vendes til lykke.

Definisjon på lykke:

Lykke kan defineres som en tilstand av velvære, tilfredshet og glede. Det er en subjektiv opplevelse som varierer fra person til person, og kan påvirkes av både indre og ytre faktorer. Noen opplever lykke gjennom relasjoner, oppnåelse av mål, meningsfullt arbeid eller opplevelser. Andre kan finne lykke i de enkle øyeblikk av nytelse eller fred. Psykologisk forskning peker også på at lykke kan dyrkes gjennom heldige holdninger, takknemlighet og positive handlinger.

Definisjon på motgang:

Motgang refererer til vanskelige eller utfordrende situasjoner som man må forholde seg til. Dette kan inkludere tap, skuffelser, motstand, motstridende omstendigheter eller generelt uheldige hendelser som kan påvirke vårt liv negativt. Motgang kan også være en kilde til læring, vekst og kreativitet da det ofte tvinger folk til å utvikle mot og styrke for å overvinne utfordringene.

DEN HEDONISTISKE TREDEMØLLE

Begrepet HEDONISTISK TREDEMØLLE ble introdusert av psykologene Philip Brickman og Donald T. Campbell i 1971. Det antyder at uansett hvor mye vi oppnår eller hvor mye våre liv forbedres, vil vår generelle tilfredshet og følelsesmessige velvære etter hvert stabilisere seg tilbake til et grunnleggende nivå. Dette skjer fordi vi tilpasser oss nye omstendigheter og opplevelser, og det som en gang ga oss stor glede eller sorg, blir etter hvert en del av vår normale tilstand.

Ordet "hedonistisk" kommer fra hedonisme, som er læren om at nytelse er det høyeste gode. "Tredemølle" refererer til det faktum at uansett hvor mye en person oppnår, forblir de ikke mer fornøyde. Du må kontinuerlig streve etter mer for å opprettholde et nivå av lykke, akkurat som en person på en tredemølle må fortsette å løpe bare for å holde seg på samme sted.

HISTORIER og SAGN:

Gjennom historien har finnes det mange historier og sagn eller eventyr som illustrerer begrepet den hedonistiske tredemølle. Det finnes også ordtak. En stadig kamp for å skaffe seg mer makt, gods og gull i håp om det skal bringe en lykke som varer. Lykken oppnås ikke varig. Slike fortellinger viser også at de som er grådig på makt, gods og gull blir straffet, både med opplevelse av å ikke bli lykkelige, men også bli fysisk straffet. Historiene og sagnene advarer mot det evige jaget etter makt, gods og gull.

«MYE VIL HA MER»

Uttrykket «mye vil ha mer» er et gammelt, norsk ordtak som beskriver menneskets tendens til aldri å bli helt fornøyd, uansett hvor mye man allerede har.

Det peker på hvordan økt rikdom, glede eller suksess gjerne fører til et ønske om enda mer, snarere enn tilfredshet.

Ordtaket brukes ofte som en advarsel mot grådighet og den endeløse jakten på materielle eller følelsesmessige behov.

Dette vil føre til uro og utilfredshet, heller enn ekte lykke. Det minner oss om viktigheten av å sette pris på det man allerede har.

HISTORIEN OM KONG MIDAS

Historien om kong Midas er en kjent fortelling fra gresk mytologi som illustrerer farene ved umettelig begjær. Midas fikk muligheten til å ønske seg hva han ville, og valgte at alt han rørte ved skulle bli til gull. Til å begynne med fremsto dette som den ultimate lykke, men snart innså han at ønsket var en forbannelse: Mat og drikke ble også til gull, og han kunne ikke lenger tilfredsstille sine grunnleggende behov eller omfavne sin egen datter uten katastrofale konsekvenser.

Hans historie minner oss om at søken etter stadig større rikdom og gleder fort kan bli en endeløs løp på en tredemølle, hvor ekte lykke glipper unna jo hardere man jager etter den. 

DEN GRESKE TRAGEDIE OM TANTALUS

Tantalus blir han dømt til å stå sulten og tørst med fristelser rett foran seg, men aldri få tilfredsstilt sine behov. Tantalus danner grunnlaget for det engelske ordet "tantalizing" som betyr fristende. Dette evige begjæret, hvor målet stadig glipper, speiler hvordan mennesker på den hedonistiske tredemølle stadig søker nye gleder og oppfyllelser, men aldri oppnår varig lykke. Dette var en straff gudene ga til Tantalus fordi han var grådig. Denne tragedien er sannsynlig fra 500 år før Kristus

Både Tantalus’ myte og den hedonistiske tredemølle advarer oss derfor mot å la oss styre av endeløst begjær etter noe utenfor oss selv. De minner oss om at virkelig tilfredsstillelse ikke finnes i stadig å jage etter mer, men snarere i å bryte denne syklusen gjennom innsikt, refleksjon og aksept.

KRIG OG EROBRINGER og DEN HEDONISTISKE TREDEMØLLE

Gjennom historien har vi sett hvordan konger, herskere og imperier har blitt drevet av et stadig ønske om å erobre mer land, få mer makt og utvide sine riker. Hver seier og ny provins har gitt en kortvarig følelse av triumf, men ofte har det bare ledet til nye konflikter og en rastløs jakt på neste erobring.

Akkurat som på den hedonistiske tredemølle, blir tilfredsstillelsen aldri varig – det som først gir glede, mister etter hvert sin kraft, og behovet for mer vokser.

Alexander den store skal ha grått fordi det ikke fantes flere riker å erobre.

Dette illustrerer hvordan menneskets søken etter stadig større prestasjoner og erobringer kan føre til en evig runddans av begjær, uten at det gir indre fred eller tilfredshet. Dette er en påminnelse om at det som virkelig gir mening og lykke ofte finnes på helt andre arenaer enn i kampen om stadig mer.

Grådighet etter makt og rikdom kunne bli straffet. Å helle flytende gull ned i halsen på en grådig fiende stammer fra antikken og har blitt gjenfortalt i ulike varianter.

Den mest kjente historiske hendelsen knytter seg til den romerske erobringen av provinser i Midtøsten. Ifølge flere kilder skal Partia-kongen Orodes II ha beordret at den armenske kongen Crassus, etter å ha blitt beseiret i slaget ved Carrhae i 53 f.Kr., fikk flytende gull helt ned i halsen som en straff for sin grådighet etter rikdom. Noen kilder hevder også at lignende skjebner rammet andre fiender gjennom historien, brukt som et bilde på hvor destruktiv grenseløs grådighet kunne være.

Det kan vel sies å virkelig illustrere at gods og gull ikke alltid bringer lykke.

DEN HEDONISTISKE TREDEMØLLE og KONSEKVENSER FOR DET VANLIGE LIV.

Begrepet "hedonistiske tredemølle" refererer til fenomenet hvor våre ønsker og tilfredsstillelse stadig øker, men uten at vår generelle lykke nødvendigvis forbedres. Vi finner oss selv i en endeløs jakt på materielle og ideelle mål, og til tross for at vi oppnår dem, endrer ikke vår opplevelse av lykke seg vesentlig.

Denne evige streben kan føre til at vi kontinuerlig føler oss utilfreds og uoppfylt, da vi alltid vil søke etter noe mer, noe bedre, noe nytt. Det blir en syklus hvor vi løper etter lykken, men aldri helt når den. For å bryte ut av denne tredemøllen, må vi kanskje endre vår tilnærming til hva som gir oss ekte glede og finne verdien i det som allerede er rundt oss.

ET MODERNE SYN PÅ PROBLEMSTILLINGEN MED DEN HEDONISTISK TREDEMØLLE

The Subtle Art of Not Giving a Fuck: A Counterintuitive Approach to Living a Good Life* av Mark Manson er en selvhjelpsbok fra  2016  Manson beskriver i den at det er livets kamper som gir livet mening og han går imot argumentene som typiske selvhjelpsbøker gjerne tilbyr som er en meningsløs positivitet som verken er praktisk eller nyttig. Det er ikke mulig å oppnå evig lykke, det ville bli et kjedelig liv, mener han.

* Boktittel oversatt til norsk: "Den subtile (fine eller diskre) kunsten å ikke gi faen: En kontraintuitiv tilnærming til å leve et godt liv".

Kontraintuitivt betyr noe som går imot det man skulle tro ut fra sunn fornuft eller magefølelse (intuisjon), dvs virker motsatt av det vi forventer det skal være eller det utfordre våre vante forestillinger.

«Oppnår vi X blir alt bra og blir vi kvitt Y blir alt bra». Oppnår vi noe bestemt og blir kvitt noe annet blir alt bra.

Denne tankegangen er utbredt: Mange tror at om bare én konkret ting faller på plass, eller en bestemt utfordring forsvinner, vil alt ordne seg. Drømmen om et endelig vendepunkt er fristende, men den kan også være villedende. For ofte viser det seg at tilfredsheten vi søker glir unna i det øyeblikket målet er nådd, og nye ønsker eller bekymringer tar form.

En gang traff jeg en regnskapsfører sent på kvelden på vei hjem fra jobb (det samme gjaldt meg) Vi kom i prat om å jobbe lange dager. Han lurte på om jeg hadde noen ganger opplevd at jeg endelig følte med ajour (oppdatert) med arbeidet, men så dukket det opp et nytt, større problem som raskt måtte ordnes. Dermed forsvant gleden over å ha følt seg ajour.

Lykken blir et bevegelig mål – alltid knyttet til neste milepæl, neste seier, neste lette dag. Dermed risikerer vi å overse verdien i selve prosessen, i hverdagens små gleder og den stadig pågående utviklingen av oss selv.

«Lykke er kjedelig, hvis du har det du vil ha, vil du ikke endre det»

Denne provoserende påstanden belyser et merkelig paradoks i hjertet av den menneskelige erfaringen: ideen om at ren lykke, når den først er oppnådd, kan frata spenningen (lykken) i livet. Når alle ønsker er oppfylt og ikke noe ubehag er igjen, blekner drivkraften til handling og verden ser ut til å flate ut til forutsigbar rutine. Den rastløse trangen til å søke, endre og forbedre – som ofte ansporer til kreativitet og vekst – viker for en statisk tilstand av tilfredshet.

Dette er lykkens paradoks: Når vi oppnår lykke, avtar drivkraften for endring. Dette kan føre til en følelse av stagnasjon, der spenningen ved å forfølge mål og overvinne utfordringer erstattes av en statisk tilstand av tilfredshet.

Det er jakten, bevegelsen, usikkerheten og håpet om mer som gir oss følelse av å leve. Selv om stabilitet og tilfredshet er verdifullt, kan de også få livet til å virke monotont hvis vi er forsiktige. Derfor er det viktig å balansere tilfredshet med en kontinuerlig følelse av nysgjerrighet og vekst.

Å finne glede i reisen, i stedet for bare destinasjonen, kan bidra til å opprettholde et dynamisk og tilfredsstillende liv.

«Lykke kommer med å løse problemer, ikke ved å bli kvitt problemene»

Denne uttalelsen understreker en viktig forskjell i jakten på lykke. Det antyder at sann tilfredshet ikke oppstår bare ved eliminering av våre problemer, men ved aktivt å engasjere seg i og løse dem.

Denne tilnærmingen flytter fokuset fra å unngå motgang til å utvikle motstandskraft og problemløsningsevner. Ved å omfavne utfordringer og se på dem som muligheter for vekst, kan vi dyrke en dypere, mer vedvarende følelse av lykke.

I dette ligger også grunnlaget for terapeutisk suksess. Hvis terapi og medikamenter er rettet mot bare å redusere plagene en har, vil behandling sjelden lykkes.

For at endring skal være varig og meningsfull, må behandlingen fokusere på å styrke individets evne til å håndtere utfordringer, utvikle nye mestringsstrategier og finne mening i prosessen.

Terapi bør derfor ikke bare handle om symptomlette, men også om å gi rom for personlig vekst, utforskning av verdier og støtte til å møte livets motbakker med mot og nysgjerrighet.

Fra gresk filosofi: hindringen er veien».

I oldtidens gresk filosofi var en opptatt av å se motstand og hindringer som noe som kunne gi vekst og utvikling.

Uttrykket «Hindringen er veien» bygger på den stoiske filosofien om at utfordringer og motgang ikke bare er noe vi skal unngå, men skal overvinne. Det er selve nøkkelen til vekst og utvikling og til å oppnå lykke. Når vi møter motstand, får vi muligheten til å styrke karakter, lære nye ferdigheter og finne kreative løsninger. I stedet for å se hindringer som barrierer, kan vi velge å betrakte dem som veivisere—de peker oss i retning av områder hvor vi kan vokse og finne ny mening.

Ved å bruke motgang som drivkraft, kan vi forvandle vanskelige situasjoner til verdifulle erfaringer.

Mer om dette senere under MOTGANG.

«Mange tror de har rett på det de ønsker, vi er alle spesielle»

Denne uttalelsen reflekterer en vanlig holdning i dagens samfunn, hvor mange føler at de har rett på det de ønsker, simpelthen fordi de ser seg selv som spesielle.  

Denne tenkemåten kan føre til en følelse av berettigelse og frustrasjon når virkeligheten ikke lever opp til forventningene.

I stedet for å fokusere på hva vi føler vi fortjener, kan det være mer fruktbart å utvikle en dypere forståelse for verdien av hardt arbeid, takknemlighet for det vi har, og en ydmykhet overfor livets realiteter. Ved å erkjenne at vi alle er unike, men ikke nødvendigvis berettiget til våre ønsker, kan vi skifte fokus mot å skape mening og tilfredshet gjennom våre handlinger og relasjoner.

«Alle ønsker de samme tingene. Alle vil ha penger, lykkelige forhold, bli likt av andre, være populære, være rik, ha kule ting, bli lagt merke til og ta rommet med storm»

Disse universelle ønskene reflekterer menneskehetens felles lengsler og ambisjoner. Men til tross for disse felles ønskene, varierer våre individuelle reiser og opplevelser betydelig.

Det er i denne variasjonen i opplevelser og hendelser i livet at vi finner vår unike verdi og mening. Å anerkjenne de grunnleggende ønskene som binder oss sammen kan også hjelpe oss med å forstå at lykke og tilfredshet ikke alltid kommer fra å oppnå disse målene, men fra måten vi forholder oss til dem på, og hvordan vi navigerer livets opp- og nedturer.

Disse universelle ønskene avdekker en felles menneskelig lengsel etter tilhørighet, trygghet og anerkjennelse—drivkrefter som strekker seg på tvers av tid, kultur og samfunnslag. Selv om uttrykkene for disse ønskene varierer, er det lett å se hvordan de har sitt utspring i grunnleggende behov for å bli sett, verdsatt og elsket. Vi søker ofte penger og materielle goder ikke bare for komfortens skyld, men for å føle oss trygge og sikre i en verden preget av usikkerhet.

Lykken i relasjoner og ønsket om å bli likt vokser frem av vår iboende sårbarhet; vi lengter etter å høre til i et fellesskap, bli forstått og akseptert for den vi er.

Popularitet, status og synlighet handler ikke nødvendigvis bare om overflate eller egoisme, men om en dypere søken etter å gi livet vårt betydning og retning—å vite at vi etterlater oss spor, blir hørt, og at vår eksistens har en viss tyngde.

Slike ønsker kan fungere som motivasjon til å strekke seg utover seg selv, men kan også føre til skuffelse dersom jakten på ytre bekreftelse overskygger indre tilfredshet.

Her ligger nettopp kjernen av utfordringen: I en verden hvor vi konstant sammenligner oss med andre og bombarderes av forestillinger om hva vi «burde» ønske oss, risikerer vi å miste kursen og forveksle andres drømmer med våre egne behov. Å reflektere over disse universelle ønskene kan derfor være et utgangspunkt for å forstå egne drivkrefter og for å skille mellom det som virkelig gir oss næring, og det som bare glitrer på overflaten.

UTVIKLING og KREATIVITET

Den hedonistiske tredemølle, altså tendensen til raskt å venne seg til nye goder og opplevelser, kan ofte beskrives som en kilde til uro og utilfredshet.

Likevel har denne uroen også en annen side: Den kan være en kraftfull motor for utvikling, oppfinnsomhet og kreativitet.

Når vi stadig søker etter mer eller noe nytt, presses vi til å tenke annerledes, utfordre etablerte løsninger og finne opp nye måter å løse problemer på. Dette evige jaget etter forbedring og variasjon har gjennom historien drevet mennesker til å skape ny teknologi, kunst og samfunnsformer—fordi tilfredsstillelsen ved status quo sjelden varer lenge.

Denne indre rastløsheten kan, dersom den kanaliseres konstruktivt, lede til store gjennombrudd og personlig vekst. Trangen til fornyelse gjør at vi ikke bare stagnerer, men hele tiden vurderer hva som kan utvikles videre—enten det gjelder egne ferdigheter, arbeidsmetoder eller sosiale relasjoner. Når vi aksepterer at den hedonistiske tredemølle aldri lar oss hvile helt i det bestående, åpner vi oss også for å se på utfordringer som springbrett for vekst, heller enn som hinder for lykke.

Marie Curie (fysiker og kjemiker f.1867 - 1934):"Ingenting i livet er å frykte, det er bare å forstå. Nå er tiden inne til å forstå mer, slik at vi kan frykte mindre"

Hva er det vi virkelig har behov for og hva er bare ønsker?

Å SKILLE BEHOV OG ØNSKER

I dagens samfunn kan grensen mellom behov og ønsker ofte virke uklar, særlig fordi vi stadig påvirkes av reklame, sosiale medier og kulturelle forventninger.

Et behov er noe vi må ha for å overleve og ha det godt, som mat, trygghet og tilhørighet, mens ønsker gjerne er ting som gir oss ekstra komfort eller glede, men som ikke er livsnødvendige.

Når vi lar oss styre av andres forventninger eller det vi ser rundt oss, kan det være lett å forveksle ønsker med behov og dermed bli fanget i et evig jag etter mer, uten at det gir varig tilfredshet.

Å utvikle evnen til å reflektere over hva som faktisk er nødvendig for ens egen livskvalitet, og hva som bare er midlertidige fristelser, kan være avgjørende for å finne balanse og indre ro.

Noen ganger kan det å stoppe og spørre seg selv: "Trenger jeg virkelig dette, eller er det bare noe jeg har lyst på?" hjelpe oss å skille mellom det som gir varig verdi, og det som fort bare gir et øyeblikks begeistring.

Ved å bli mer bevisst på egne behov og sette grenser for påvirkning utenfra, kan vi lettere prioritere det som virkelig betyr noe og bygge et mer meningsfullt og bærekraftig liv.

MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE.

Maslows behovspyramide kan antyde noe om hva som er behov, men den har sine mangler eller feil.

Denne modellen kan brukes som et verktøy for å skille mellom ønsker og behov: Ekte behov er ofte knyttet til de nedre nivåene av pyramiden, mens ønsker gjerne oppstår når de grunnleggende behovene er dekket.

1. Fysiologiske behov: Mat, vann, søvn, varme, luft, kroppslige behov.

2. Trygghetsbehov: Sikkerhet, stabilitet, bolig, jobb, helse, beskyttelse.

3. Sosiale behov (tilhørighet og kjærlighet): Vennskap, familie, kjæreste, fellesskap, tilhørighet.

4. Aktelse og anerkjennelse: Respekt, anerkjennelse, selvtillit, prestasjoner, status.

5. Selvrealisering: Realisere sitt potensial, kreativitet, personlig vekst, mening

Svakheter ved Maslows behovspyramide:

Selv om Maslows behovspyramide har hatt stor innflytelse på forståelsen av menneskelige behov, møter modellen også en del kritikk og har flere svakheter.

For det første antyder pyramiden en fast rekkefølge der behov skal tilfredsstilles før man kan gå videre til neste nivå. I virkeligheten er menneskelige behov langt mer komplekse og overlappende; folk kan for eksempel søke etter selvrealisering selv om enkelte grunnleggende behov ikke er optimalt dekket.

Behov kan variere ut fra kultur, personlighet og livssituasjon, noe som gjør det vanskelig å plassere dem i en universell hierarkisk struktur.

Videre forutsetter modellen at alle mennesker motiveres av de samme behovene på samme måte, men forskning innen psykologi og sosiologi viser at individuelle forskjeller spiller en stor rolle.

For noen kan fellesskap og tilhørighet være viktigere enn selvhevdelse, mens andre vektlegger trygghet eller personlig vekst.

En annen svakhet ved modellen er dens manglende evne til å ta høyde for samfunnsmessige og sosiale faktorer, som ulikhet, diskriminering eller kollektive traumer, som kan påvirke muligheten for å få dekket selv de mest grunnleggende behov.

I tillegg kan visse grupper—som kunstnere, filosofer eller frivillige aktører—søke høyere formål og mening, selv under vanskelige ytre forhold.

Mange mennesker opplever at behov kommer og går i bølger, og at prioriteringer kan endre seg gjennom livet.

Dermed bør Maslows behovspyramide ses mer som en veiledende modell enn en fast regel for menneskelig motivasjon.

HEDONISME I FILOSOFIEN

Hvordan greske filosofer som levde 300-400 år f.Kr. kan gi svaret på et lykkelig liv

Hedonisme, som stammer fra gresk "hedone" som betyr nytelse, er en filosofisk retning som prioriterer lyst og glede som det høyeste gode og det ultimate mål i livet.

Tilhengere av hedonisme mener at hver handling bør vurderes basert på hvor mye glede eller smerte den vil bringe. Dette synet på livet har forskjellige nyanser, fra den primitive søken etter fysisk nytelse til mer sofistikerte (noe som er avansert, komplisert, intellektuelt høyt utviklet eller elegant) tilnærminger som estetisk (noe som er vakkert, harmonisk og i samsvar med etikkens regler, eller som har med sansing og oppfattelse av skjønnhet å gjøre) og intellektuell tilfredsstillelse.

Dette tankesettet belyser dermed en grunnleggende menneskelig utfordring: vår tilbøyelighet til å la lykke bli et bevegelig mål, alltid på jakt etter neste stimulans eller prestasjon. Den hedonistiske tredemøllen peker på paradokset ved at vi, tross modernitetens overflod og friheter, stadig konfronteres med en indre utilfredshet – som om selvfornyelse er en nødvendig forutsetning for vedvarende velvære. Denne mekanismen er ikke bare psykologisk, men også eksistensiell, og antyder at jakten på stadig mer kan være en innebygd del av det menneskelige vesen.

Selv om hedonisme i seg selv ikke nødvendigvis er negativ, kan en ensidig søken etter nytelse føre til en form for livstilfredshet som er både kortvarig og utilstrekkelig. Den hedonistiske tredemøllen illustrerer nettopp dette, ved å vise hvordan vår tilvenning til glede og smerte kan resultere i et konstant behov for mer stimulans for å oppnå samme nivå av lykke.

Selv om hedonistisk tredemølle er et forholdsvis moderne uttrykk, er tankene om hvordan lykkefølelse kan variere langt fra nye.

Allerede de greske filosofene, for eksempel Sokrates (født omkring 470 og død 399 f.Kr.), Aristoteles (født 384 og død 322 f.Kr.), og Epikur (f. 341 og d. 270 år f.Kr.) som levde for mer enn to tusen år siden, diskuterte hva som skal til for å oppnå et mer stabilt og varig velvære, uten store følelsesmessige svingninger.

Sokrates mente at ekte lykke finnes i selvinnsikt og moralsk handling, snarere enn i ytre goder.

Aristoteles pekte på "eudaimonia", eller det gode liv, som et resultat av å realisere sitt potensial gjennom dyd og balanse, ikke i jaget etter stadig nye gleder.

Epikur, på sin side, hevdet at et liv i måtehold og indre ro, med sans for enkle gleder og fravær av smerte, var nøkkelen til varig velvære.

Han mente at ekte glede oppnås gjennom fravær av smerte og mental uro, og at det er viktig å søke moderate gleder og leve et liv i enkelhet og refleksjon. Dette innebærer å dyrke vennskap, praktisere selvbeherskelse og unngå overdreven nytelse som kan føre til ubehag eller skade på sikt. Dette er forhold som har vist seg å være gunstig for helsen og som gir seg utslag i høyere levealder.

Disse filosofene la dermed grunnlaget for refleksjonene rundt hvorfor menneskelig tilfredshet ofte er flyktig, og hvorfor bevissthet, refleksjon og indre utvikling kan gi mer varig lykke enn stadig forbruk eller jag etter nye opplevelser. Gjennom historien har slike perspektiver blitt videreført og nyansert, noe som viser at spørsmålene om lykke, mening og tilpasning er like aktuelle nå som for to tusen år siden.

I kontrast til epikurisk hedonisme, finner vi kilder til moderne hedonisme som ofte fokuserer på umiddelbar tilfredsstillelse og maksimal nytelse. Dette kan sees i forbrukersamfunnet, hvor det å eie materielle goder og oppleve intense følelser ofte prioriteres over langsiktig velvære.

For å oppnå en mer vedvarende form for velvære, foreslår mange filosofer og psykologer en balanse mellom hedonistiske gleder og eudaimoniske aktiviteter* - aktiviteter som bidrar til personlig vekst, mening og målrettet liv. Ved å kombinere umiddelbare gleder med langsiktige mål og indre vekst, kan man oppnå en dypere og mer varig følelse av lykke og tilfredshet.

NOEN VIKTIGE BEGREPER I GRESK FILOSOFI SOM HANDLER OM ET GODT LIV:

*EUDAIMONISKE AKTIVITETER

Eudaimoniske aktiviteter er de handlingene og erfaringene som bidrar til å realisere ens fulle potensial og innebærer personlig vekst, mening og selvrealisering.

Ordet eudaimonia stammer fra gresk og betyr «god ånd» eller «blomstrende liv», og er et begrep som ble fremhevet av den greske filosofen Aristoteles.

Slike aktiviteter kan inkludere å sette og forfølge langsiktige mål, engasjere seg i meningsfulle prosjekter, utvikle ferdigheter og talenter, og bidra til andres velferd.

Eudaimoniske aktiviteter er ofte preget av en dyp følelse av hensikt og tilfredshet, og de har en tendens til å gi en mer varig følelse av lykke enn ren hedonistisk tilfredsstillelse.

Eksempler på eudaimoniske aktiviteter kan være:

• Selvutvikling: Læring og utvikling av nye ferdigheter, ta kurs eller engasjere seg i videreutdanning.
• Frivillig arbeid: Bidra til samfunnet gjennom veldedighet og frivillige prosjekter. Her finner de personer som ofte ofrer all sin fritid for idrettslaget, korpset mm. Her finner det som kalles filantropi (det å gi eller bidra med noe uten å forvente å få noe tilbake).
• Relasjoner: Bygge og vedlikeholde dype og meningsfulle relasjoner med familie, venner og partnere.
• Kreativ utfoldelse: Engasjere seg i kunst, musikk, skriving eller andre kreative uttrykk som gir en følelse av oppfyllelse.
• Fysisk helse: Opprettholde en sunn livsstil gjennom trening, kosthold og mindfulness. Turer i naturen kan også være en god aktivitet.

Ved å fokusere på eudaimoniske aktiviteter, kan man ikke bare oppnå en følelse av indre velvære, men også fremme en følelse av sammenheng og formål i livet. Dette bidrar til en dypere og mer varig tilfredshet, og kan være en måte å motvirke de kortvarige tilfredsstillelsene som den hedonistiske tredemøllen ofte gir.

I kontrast til hedonistene sto stoikerne, ledet av filosofer som Zenon (ca 334 -262 f.Kr) og Seneca (romersk filosof f. ca 4f.kr – 65 e.Kr). Stoikerne hevdet at ekte lykke ikke var avhengig av ytre omstendigheter eller sanselige gleder, men snarere av indre dyder** og selvkontroll. De trodde at en dydig person, som lever i samsvar med naturen og fornuften, kan oppnå ekte lykke og fred uavhengig av eksterne faktorer.

Disse filosofiske perspektivene har påvirket moderne oppfatninger av lykke og velvære. Mens hedonisme fokuserer på oppnåelse av glede og unngåelse av smerte, fremhever eudaimoniske tilnærminger betydningen av mening, formål og indre vekst.

Ved å integrere innsiktene fra både hedonistiske og eudaimoniske filosofier, kan man søke en balansert og helhetlig tilnærming til lykke som inkluderer både umiddelbare gleder og varig tilfredsstillelse.

**DYDIG

Dydig betyr å ha eller vise dyder – altså positive moralske egenskaper som ærlighet, rettferdighet, måtehold, mot, visdom og godhet.

En dydig person handler ut fra sterke moralske prinsipper, og lar seg lede av det som anses som rett og godt.

Å leve dydig innebærer å strebe etter å gjøre det rette, selv når det kan være vanskelig, og å vise karakterstyrke i møte med utfordringer. Begrepet brukes ofte i filosofi og etikk, hvor det å utvikle og utøve dyder anses som veien til et godt og meningsfullt liv.

ATARAXIA

er et begrep som stammer fra gresk filosofi, refererer til en tilstand av ro og mental klarhet, fri fra angst og forstyrrelser. Et viktig begrep for hva kan føre til et godt liv.

Dette idealet var sentralt for Epikur og hans hedonistiske lære, hvor målet var å oppnå en indre balanse ved å eliminere unødvendige ønsker og frykter. Epikur mente at ved å leve et enkelt liv, omgitt av gode vennskap og engasjert i refleksjon, kunne man nå ataraxia og dermed ekte lykke. Dette er noe som brukes ved mindfulness.

Stoikerne, på sin side, oppnådde ataraxia gjennom selvkontroll og dyder, og argumenterte for at en person som lever i samsvar med naturen og fornuften, kan oppnå denne tilstanden uavhengig av eksterne omstendigheter.

For begge skoler var ataraxia ikke bare fraværet av smerte, men en positiv tilstand av indre fred og stabilitet.

Moderne psykologi har også anerkjent verdien av ataraxia, og mange av dagens mindfulness-praksiser søker å oppnå en lignende tilstand gjennom meditasjon og bevisst tilstedeværelse.

Ved å fokusere på nåtiden og redusere stress og bekymringer, kan man nærme seg en tilstand av ataraxia som bidrar til generell velvære og tilfredshet.

Mange søker å finne hva gjør livet godt med å søke i øst-asiatiske religioner, men greske filosofer og tenkere hadde også klare meninger om hva som gjør livet godt å leve. Dette var før kristendommens tid.

Den hedonistiske tredemølle i det daglige liv

Vi kan se den hedonistiske tredemøllen i aksjon på flere måter:

Materiell velstand: Når noen vinner mye penger, opplever de en kort periode med intens lykke. Men over tid tilpasser de seg den nye økonomiske situasjonen, og deres lykkenivå vender kanskje tilbake til det de pleide å føle før gevinsten.

Negative hendelser: På samme måte, etter å ha opplevd en tragisk hendelse eller stor motgang, som tap av en elsket eller en alvorlig sykdom, kan folk føle seg ekstremt triste i en periode. Men over tid tilpasser de seg til den nye virkeligheten, og deres følelsesnivå stabiliserer seg. Er tapet svært stort og det er vanskelig å klare hverdagen, kan følelsesnivået bli permanent lavt (tap av viktig person i livet eller tap av sosial anseelse).

Personlige forhold: Når folk gifter seg eller inngår et nytt romantisk forhold, kan de føle seg veldig lykkelige. Det er ikke grenser for hvor sterke følelsene kan være. Etter hvert som forholdet blir en vanlig del av livet deres, går den intense lykkefølelsen tilbake til et mer stabilt nivå. Noen kan da begynne å tvile på sitt forhold.

Vennskap med noen kan være litt på samme måte. Det er interessant til å begynne med. Vi ønsker kanskje dette skal være noe som varer. Vi har kanskje mye å gi hverandre til begynne med. Vi har felles interesser som holder vennskapet varmt.

Etter hvert kan det komme andre personer inn i vårt liv og dermed kan noen vennskap bli vanskelig å opprettholde. Forholdet blir mindre intenst og mer distansert. Vi ser ikke lenger behovet for å opprettholde vennskapet på samme nivå.

Den romerske keiser og filosof Marcus Aurelius skal ha sagt: "The things you think about determine the quality of your mind. Your soul takes on the colour of your thoughts" ("Det du tenker på bestemmer kvaliteten på sjelen ditt. Sjelen din farges av dine tanker")

AI genererte bilder 1) Materiell velstand. 2) Negative hendelser. 3) Vennskap. Alle eksempler på noe som kan gi sterke følelser, men som ofte går tilbake til mer nøytralt følelsesnivå.

Hvordan forhindre at lykkefølelsen i et forhold daler over tid

Å bevare kjærlighet og tilfredshet gjennom bevissthet og handling

Lykkefølelsen knyttet til et nytt forhold er ofte intens, men vil naturlig nok stabilisere seg etter hvert som nyhetens interesse avtar. Dette er en del av den såkalte hedonistiske tredemøllen, hvor vi tilpasser oss det gode og vender tilbake til et mer nøytralt nivå av tilfredshet.

For å motvirke at denne stabiliseringen fører til tvil eller misnøye, kan man benytte seg av flere strategier inspirert både av gammel visdom og moderne forskning på lykke og relasjoner:

1. Bevisst tilstedeværelse og takknemlighet.

Å aktivt sette pris på partneren og forholdet, og å være til stede i øyeblikkene sammen, kan forsterke hverdagsgleden og motvirke at forholdet oppleves som rutinepreget. Små daglige uttrykk for takknemlighet og anerkjennelse har vist seg å styrke båndet mellom folk.

2. Personlig vekst og felles utvikling.

Aristoteles vektla betydningen av å vokse som menneske og realisere potensialet sitt. Dette gjelder også i parforhold. Når begge parter støtter hverandres individuelle utvikling, og samtidig finner felles mål eller prosjekter, kan forholdet føles meningsfullt og levende.

3. Vedlikehold av vennskap og intimitet.

Epikur fremhevet vennskap og enkle gleder som kilder til varig lykke. Å dyrke vennskapet i forholdet, gjennom å dele opplevelser, ha gode samtaler og vise omsorg, bygger en solid base som gjør forholdet mer motstandsdyktig mot tvil.

4. Variasjon og nye opplevelser.

En måte å motvirke tilvenning på, er å skape variasjon i hverdagen sammen. Det kan være alt fra å prøve nye aktiviteter, reise, eller overraske hverandre med små eller store handlinger. Nyhet kan bidra til å fornye positive følelser. Det er viktig at begge parter bidrar til dette.

5. Refleksjon og åpen dialog.

Å være bevisst på at det er normalt at følelsene endrer seg, og å kunne snakke åpent om dette med partneren, reduserer usikkerhet og tvil. Selvrefleksjon, slik Sokrates anbefalte, kan bidra til at man forstår egne behov og ønsker bedre, og sammen kan partnerskapet utvikles videre.

6. Unngå overdrevne forventninger.

Å akseptere at ikke alle dager er like intense, og at kjærlighet også handler om støtte, vennskap og fellesskap, gir en mer realistisk og robust forståelse av hva et varig forhold rommer.

Til sammen kan disse tilnærmingene hjelpe til å motvirke at lykkefølelsen faller til et lavt, utilfredsstillende nivå og forebygge tvil om forholdet. Det handler om å se kjærligheten som et levende fellesskap som trenger oppmerksomhet, pleie og fornyelse – ikke bare noe som skal "føles" sterkt til enhver tid.

KONKLUSJON: 

Forståelsen av den hedonistiske tredemøllen har betydelige implikasjoner for hvordan vi søker lykke og tilfredshet i livet. Det antyder at eksterne faktorer, som rikdom, suksess eller eiendeler, kanskje ikke gir varig lykke. I stedet bør man fokusere på indre faktorer som personlig vekst, relasjoner og mening i livet, da disse kan bidra til en mer vedvarende følelse av velvære.

Vi kan være fanget i den hedonistiske tredemølle. Det er hva vi velger å gjøre for å leve mer lykkelig, hvilke utfordringer vi tar og hvordan vi utvikler oss som avgjør om vi ofte opplever at vi har et godt og meningsfullt liv og samliv.

For å bryte ut av denne syklusen kan det være nyttig å rette oppmerksomheten mot det som gir livet vårt dypere mening – enten det er gjennom relasjoner, engasjement i noe større enn oss selv, eller ved å sette pris på de små øyeblikkene av glede og undring i hverdagen.

Lykken ligger ofte ikke i de store øyeblikkene eller oppnåelsene, men i evnen til å finne verdi i prosessen (mot de store øyeblikkene eller oppnåelsen) og i menneskene rundt oss.

Når vi omfavner usikkerheten og aksepterer at endring er en naturlig del av livet, gir vi oss selv rom for vekst og utvikling.

Det er i møte med nye utfordringer og i arbeidet med å forstå oss selv og andre, at vi stadig kan fornye vår egen lykke og skape et liv med varig mening. Å leve meningsfullt handler derfor ikke bare om å søke glede, men også om å være villig til å møte motgang, lære av feil, og la erfaringene forme oss til mer reflekterte og takknemlige mennesker.