TARMBAKTERIER og HELSE

TARMBAKTERIER og HELSE

Bakterier består alltid av en cellevegg og inneholder DNA som arvemasse, men ikke noe cellekjerne. I cellen er der cytoplasma hvor det finnes rikelig av ulike stoffer og hvor det foregår kjemiske reaksjoner.

Noen bakterier kan ha kapsel utenpå cellevegg og kan ha flimmerhår for bevegelse. I noen bakterier finnes såkalt plasmider. Plasmider er DNA (arvestoff) som ikke inngår i bakteriens vanlige arvestoff, men arvestoff som kan kode for egenskaper som gjør bakterien mer motstandsdyktig (resistent) bl.a. mot antibiotika. Plasmider kan også kode for kjemiske stoffer som kan gjøre bakterien mer sykdomsfremkallende (virulent).

Mikrobiom er samling av alle mikroorganismer (bakterier og virus) på ytre og indre (f.eks) tarm) overflater på kroppen. Det ser ut til at mikrobiomet kan være unikt for hvert menneske og i fordøyelsessystemet er sammensetningen avhengig av hva du spiser. I kroppen finnes milliarder av mikrober (mikroskopiske organismer) og de utgjør ca halvparten av cellene som finnes i din kropp. De fleste av disse er bakterier.

De fleste bakterier i kroppen er ufarlige og det regnes at bare 5% av mikrober kan gi sykdom. Mange bakterier har en viktig funksjon i kroppen. Den vanlige bakteriefloraen på hud og slimhinner vil være en beskyttelse mot mer sykdomsfremkallende bakterier og sopp. Tarmbakteriene bidrar til nedbrytning og fordøyelse av næring. Det er bakterier som produserer bl.a vitamin B 12 og K 2, men også mange andre kjemiske stoffer som påvirker kroppen og er en naturlig del av den.

Bakteriefloraen i tarmen har ved nyere forskning blitt knyttet til mange andre viktige funksjoner i kroppen; bidrar til immunforsvaret og kan påvirke vår psykiske helse. Ubalanse i tarmfloraen kan mulig også bidra overvekt og til sykdommer som hjertekarsykdom og diabetes. Bakteriefloraen i tarmen vil påvirke omsetning av fett og karbohydrater (sukker) og påvirker hormoner som regulerer matlysten.

NÆRING og MIKROBER:

Hvor sunn tarmfloraen er avhengig av hva du spiser;

PROBIOTIKA; probiotisk mat inneholder bakterier som kan være nyttig for fordøyelsessystemet. Mat tilberedt ved fermentering eller gjæring (skyldes bakterier som bryter ned karbohydrater i maten) inneholder mye probiotika. Dette er også en måte å bevare maten på.  F. eks. yoghurt, syrnet melkeprodukter inkl. oster og surkål. Mer eksotiske retter er miso (laget av soyabønner og korn) og kimchi (laget av kinåkål mm.). Probiotika innholder melkesyrebakterier som produserer bl.a. melkesyre som virker hemmende på andre bakterier

Tilførsel av melkesyrebakterier i store mengder fra f.eks BioQ, Actimel og Biola kan mulig være uheldig da melkesyrebakteriene i disse produkter også kan hemme andre sunne bakterier, så måtehold er her som alle andre sammenhenger sannsynlig nødvendig.

Det finnes en rekke preparater på apotek som inneholder bakterier med probiotisk effekt og som er anbefalt å bruke ved utenlandsreiser for å hindre «reisediare» og til bruk ved inntak av antibiotika for å hindre diare utløst av antibiotika. Det er tvilsomt om probiotika har noen hensikt ved vanlig antibiotikakur (med såkalt smalspektret antibiotika, dvs det som brukes ved vanlige luftveis- og urinveisinfeksjoner). Det er også en mulighet for at disse probiotiske preparater kan være uheldig da de forlenger tiden for normal tarmbakterieflora skal bli etablert igjen. Konklusjon; ikke nødvendig å bruke probiotika preparater ved vanlig antibiotikakur. Om du likevel velger å gjøre det, må preparatet ikke tas til sammen tid med antibiotika, da antibiotika kan hemme eller drepe bakteriene i preparatene. ( 1 time før eller 2 timer etter antibiotika)

PREBIOTIKA; Prebiotisk mat inneholder mye av fiber som tarmen ikke klarer å nedbryte, men som er god næring for bakterier i tarmen.  Fiber er ufordøyelig karbohydrater (sukkerarter) for mennesket, men bakterier kan bryte de ned. Alle prebiotika er fiber, men ikke alle fibre er prebiotika. Mange grønnsaker, belgfrukter, kornprodukter, nøtter og ulike typer løk inneholder fibre som bidrar til at tarmen har en sunn tarmflora.

 

SYKDOMMER RELATERT TIL TARM og BAKTERIER

Sammenheng mellom tarm og kroppens helse for øvrig.

Forskning på tarmflora har ikke pågått lenge og foreløpig er konsekvensene av kunnskapen innen medisinen begrenset. Foreløpig vet en lite om bakterienes (mikrobiomets) funksjon og hvordan samspillet er mellom mikrobiomet og mennesket, spesielt det som kalles hjerne-/aksen.

Enteriske nervesystem (nervesystemet i tarmveggen) er et komplekst nettverk av neuroner i tarmen, som fungerer uavhengig av hjernen, men kan kommunisere med hjernen.

Flere forskjellige mekanismer er involvert når mikrobene i tarmen påvirker hjernen

PSYKISK SYKDOM og TARM: Tarmbakteriene produserer en stor andel neurotransmittere (overføringsstoff mellom nerecellene) som regulerer vårt humør, bl.a. hovedmengden av serotonin og en viktig andel av dopamin i kroppen. Bl.a. lave nivåer av serotonin i hjernen er regnet som en av faktorene som bidrar til depresjon og angst. Det som kalles lykkepillen (SSRI) mot depresjon har effekt å øke virkningen av det serotonin som er i hjernen. Dopamin er viktig for at vi skal føle oss lykkelig og er involvert i det som har med vanedannelse/avhengighet.

Studie på tarmbakterie mus viste at disse utviklet angst og depresjonslignende tilstander og i alvorlige tilfeller autistiske trekk. Det er selvsagt ikke sikkert at denne viten er helt overførbart på mennesker.

Enkelte bakterier mener en kan aktivere vagusnerven (nerve som går fra mage/tarmsystemet opp til hjernestammen og hjernen) og dermed kommunisere direkte med hjernen. På den måten stimulerer bakteriene produksjon av andre humørregulerende neurotransmittere som f.eks GABA

 

PARKINSON SYKDOM. Det er studier (på rotter) som viser at kjemiske stoff, alfa-synuclein dannes i tarm ved debut av Parkinson sykdom og transporteres via en nerve som kalles vagusnerven fra tarmen til hjernestammen og hjernen og bidrar til utvikling av forandringene som skjer i hjernen ved Parkinson sykdom. I hjernen skades områder som er viktig for motoriske funksjoner, men også etter hvert hos en del pasienter kognitive funksjoner.

TARMKOLITT (mb. Crohn og Ulcerøs colitt) oppstår og forverres av ubalanse til tarmfloraen. Det samme gjelder sannsynlig for såkalt irritabel tarmsyndrom (colon irritable).

Kolitt betyr betennelse i tarm (-itt endingen på kroppsorgan betyr betennelse i organet) og må ikke forveksles med kolikk som betyr smerteplager fra tarm (noe som er vanlig hos barn).

Fecaltransplantasjon, dvs overføring av tarmflora fra en giver (med frisk tarm) til mottaker (med helseproblemer) har vist god effekt på inflammatorisk tarmsykdom (tarmkolitt) og også på irritabel tarmsyndrom.

OVERVEKT og DIABETES type 2 kan skyldes ubalanse eller ensidig tarmflora.

Tidligere forskning indikerer at probiotika (sunne bakteriestammer) kan redusere risikoen for diabetes type 2.

Et studie ved Universitet i Cambridge på 4127 personer fulgt opp i 11 år; 28 % lavere risiko for diabetes type 2 ved daglig inntak på 80 gram yoghurt uten tilsatt sukker og 24 % reduksjon ved inntak av syrnede melkeprodukter generelt. Studiet sier ikke om årsaken til den positive virkningen. Det kan skyldes at syrnede melkeprodukter er mer kalorifattig og/eller pga innholdet av sunne bakterier (melkesyrebakterier). Bakteriene bidrar til bedre fordøyelse og sannsynlig en god regulering av blodsukkeret.

 

 

AUTOIMMUNE SYKDOMMER; enkelte bakteriestammer påvirker kroppens immunsystem og kan være medvirkende årsak til bl.a revmatoid artritt og andre såkalte autoimmune sykdommer som Bechterew sykdom, Crohn sykdom med leddsykdom mm.

Det er studier som tyder på at en bakterie kalt Klebsiella kan utløse autoimmune sykdommer ved at kroppen danner antistoff mot denne bakterien. Disse antistoffene gir kryssreaksjon med kroppens egne vevsmarkører eller vevsbestandeler (kollagene fibre i ledd) og dermed utløses en immunologisk reaksjon mot kroppen, dvs en autoimmun sykdom som revmatoid artritt eller andre lignende revmatiske sykdommer. Tilbakevendende infeksjon med Klebsiella bakterie vil stadig provosere frem en autoimmun reaksjon med svingende forløp.

Salmonella, Shigella,  Campylobacter og Yersinia bakteriene som gir magesyke/diaresykdom ofte ved ferieopphold i utland, kan også utløse det som kalles en reaktiv leddsykdom. Det samme kan Chlamydia som gir kjønnsykdom. Det oppstår da leddbetennelse uten at bakterien er tilstede i leddene, dvs. immunresponsen mot bakteriene må ha utløst en autoimmun reaksjon mot kroppens egne vev (antigen). Disse leddsykdommene er ofte ikke kroniske, men gir seg n år infeksjonen blir behandlet med antibiotika.

TARMKREFT; Det er en sammenheng mellom den enkeltes tarmflora og tarmkreftutvikling, forskjellige bakteriestammer i tarmen kan enten beskytte imot eller fremprovosere tarmkreft.

Livsstilvaner som røyking, fysisk inaktivitet, større alkoholinntak og overvekt og kosthold med høyt fettinntak og stekt mat mm. kan gi endringer i tarmens bakterieflora som kan øke risikoen for tarmkreft.

KONKLUSJON: Det er stor entusiasme omkring hva tarmfloraen, mikrobiomet i tarmen kan bidra med tanke på vår helse. Slik det fremstilles kan det virke enklere enn det sannsynligvis er. Mange faktorer bidrar til vår helse. Kostholdet er viktig, men også det å være fysisk aktiv og gi seg selv mulighet for tilstrekkelig med søvn

REFERANSER:

RELIS vedrørende probiotika

Arnold Berstad m. fl: Probiotic lactic acid bacteria the fledgling cuckoos of the gut?, Microbial Ecology in Health and Disease, 2016.

Laura M. O’Connor m. fl.: Dietary dairy product intake and incident type 2 diabetes: a prospective study using dietary data from a 7-day food diaryDiabetologia ,2014.

Holmqvist, Staffan m.fl.: Direct evidence of Parkinson pathology spread from the gastrointestinal tract to the brain in rats, Neuropathologica, 9. oktober 2014, doi: 10.1007/s00401-014-1343-6 (sammendrag).