ULTRAPROSESSERT MAT
ULTRAPROSESSERT mat er ett begrep som blir tatt mer og mer i bruk de siste årene. Det betegner mat og næring med høy industriell bearbeidingsgrad. Dette er mat som noen vil kalle «junk food» (norsk oversettelse er «søppelmat») og betegner mat med lite eller ingen ernæringsmessig verdi, dvs. inneholder lite av det vi ernæringsmessig trenger. Maten kan være fettrik, men ofte med det uheldige transfettet (se «fett og fett»)
Ultraprosessert mat er matvareprodukter som ikke lenger ligner på de råvarene den opprinnelig er fremstilt fra. Det tilsettes så mye av laboratorieprodusert tilsetningsstoffer som fargestoffer, smaksforsterkere (aromastoffer), stoffer som skal gi den rette konsistensen (mykhet, sprøhet mm.), konserveringsmidler (for å forlenge holdbarhet) at det er lite igjen av den opprinnelige råvaren.
Ultraprosessert næringsmiddel er godteri, potetsnacks og brus, kaker (ikke hjemmelaget) og kjeks, en del frokostblandinger, energibarer, energidrikker og ofte lettprodukter, posesupper, frossenpizza og retter med kjøtterstatning mm.
Ultraprosessert mat kan godt være merket som «lettvare» og merkingen kan gi inntrykk av at det er sunt å spise. Kan gjerne være tilsatt noen vitaminer (f. eks C-vitaminer eller B vitaminer) eller stimulerende midler (koffein eller guarana). Innen sportsnæring er det rikelig av næring som faller inn under ultraprossesert mat.
Det vist at ca 60% av den maten vi kjøper er ultraprossesert (2013)
ULTRAPROSESSERT MAT og HELSE;
Ultraprosessert mat har uheldig innvirkning på helsen er det nå vist ved flere studier. Noe av mekanismen er at en spiser mer av denne maten enn en ville ha gjort med mer ubehandlet mat. Maten lages jo nettopp for at den skal være delikat og falle smak (smak, farge og konsistens).
Det er også antatt at denne type næring ikke gir de samme signaler som ubehandlet eller lite bearbeidet mat gir i fordøyelsessystemet om at nok næring er inntatt og demper appetitten, derfor inntar en mer næring enn nødvendig.
Det er også sannsynlig at denne type næring ikke er heldig for bakterielle tarmfloraen som de siste årene er viet mye oppmerksomhet mtp. helse og sykdom.
Det er gjort flere studier som viser at ultraprosessert mat og drikke er uheldig. Bl.a. blir det koblet til overvekt og fedme, livsstilstilstander og sykdommer som hjertekar sykdom, diabetes type 2, høyt blodtrykk, visse typer kreft og depresjon.
VEKTØKNING
I studie presentert i fagtidsskiftet «Cell Metabolism» i 2019 fikk 20 personer enten spise i 14 dager ultraprosessert mat eller ubehandlet mat. Påfølgende 14 dager ble kosten skiftet om slik at de som hadde spist ubehandlet mat fikk ultraprosessert mat. Studien viste at i perioden med inntak av ultraprosessert mat inntok deltakerne i gjennomsnitt 500 kcal mer daglig uten av være klar over dette. Dette viser at ultraprosessert mat har ett klart potensiale til å øke vekten og gi fedme.
500 kcal tilsvarer 55,5 gram fett daglig. I løpet av 3 uker vil det bli ca.1000 gram , dvs.1 kg
ØKT DØDLIGHET
Studie fra Spania (Universitetet i Navarra) ble nesten 20.000 (ca 12000 kvinner og 8000 menn) med alder fra 20 år og oppover fulgt opp hvert 2. år fra 1999 til 2014. Studiet viste en en økning i dødelighet av alle årsaker på 62 % for de som spiste 4 eller flere måltider daglig med ultraprosessert mat. (For hvert måltid daglig med ultraprosessert næring økte dødeligheten med 18%). De fleste av dødsfallene var relatert til kreft.
HJERTE- og KAR SYKDOM
I en studie fra Frankrike (NutriNet-Santé) fra 2010 på over 100.000 franskmenn over 10 år viste en økt risiko for hjerte-karsykdom og hjernekarsykdom (slag) på 11 – 13 %.
NOVA-klassifiseringen
Klassifisering av mat og drikke etter behandlingsgrad (prossesering) ble lansert av forskere i Brasil for ca 10 år siden:
Kategori 1: uprosessert og minimalt prosessert mat
Uprosessert mat er mat som er uendret fra da den ble tatt ut fra naturen. For eksempel frø, frukt, sopp, blader, egg, kjøtt og fisk. Minimalt prosessert mat kan være for eksempel renset, oppdelt, tørket, malt, kokt, stekt, pasteurisert, avkjølt eller fryst. De er ikke tilsatt andre stoffer. Eksempler er oppskårne grønnsaker, frosne bær og grønsaker, tørket frukt, ris, korn, sammalt mel, nøtter, tørkede utrer, yoghurt naturell.
Kategori 2 – prosesserte kulinariske ingredienser
Disse varene blir laget direkte fra varer i kategori 1, ved å presse, raffinere, kverne, male eller frysetørke. For eksempel siktet mel, vegetabilske oljer og stivelse.
Kategori 3 – prosessert mat
Dette er relativt enkle produkter laget med utgangspunkt i matvarer fra kategori 1, men kan være tilsatt salt, sukker, olje og enkelte typer tilsetningsstoffer, som antioksidanter og konserveringsmidler. For eksempel: Hermetisert eller syltet frukt og grønnsaker, hermetisk fisk, ulike typer saltet, speket og røkt kjøtt og fisk, samt oster, brød, øl og vin.
Kategori 4 – ultraprosessert mat
Industriproduserte matvarer som gjerne er laget av fem ingredienser eller flere, og som ofte inneholder mange ingredienser du ikke finner i et vanlig kjøkken, så som konserveringsmidler og kunstig søtning. Ultrabearbeidet mat inneholder ofte også ingredienser som er utvunnet fra en råvare, for eksempel industrielt behandlet plantefett og soyaprodukter eller gluten. Typiske ultrabearbeidete matvarer er ferdigpizza, potetgull, kjeks, kyllingnuggets, posesuppe, godteri og leskedrikker.
KONKLUSJONEN burde være klar for at mat med høy bearbeidingsgrad bør reduseres for å ta vare på helsen. Nå skjer ikke de skadelige virkningene av ultraprosessert næring over natten, slik at en kan bruke tid på å endre mat- og drikkevanene