ENSOMHET

Ensomhet er ikke en diagnose eller sykdom, men det er en følelse som kan oppleves svært negativt. Er opplevelsen av ensomhet vedvarende vil den ha store helsemessige konsekvenser.

Alle har nok en eller annen gang opplevd ensomheten. Bare å høre ordet kan hos mange gi en følelse av ubehag. Mange er redd for å bli ensom.

Ensomhet kan defineres som en subjektiv følelse (det er noe du selv opplever) hvor det er savn av en ønsket kontakt med andre fordi de ikke er der eller fordi kvaliteten på de kontakter en har ikke svarer til det en ønsker. Det går altså an å være ensom i mengden fordi en ikke klarer å ha den relasjonen eller forholdet en ønsker til andre.

Det kan være vanskelig å innrømme at en er ensom overfor andre og kanskje er det til og med vanskelig å innrømme det overfor seg selv. Det er knyttet skamfølelse til å innrømme at en er ensom. Det går an å si at en er alene, men å innrømme ensomhet er svært vanskelig. Det går svært mye på selvfølelsen. En vil føle seg mindreverdig fordi en ikke synes å være verdig eller klarer å etablere gode sosiale kontakter.

Noen ganger har en ønske om å være ensom og alene og det kan føles positivt, men i denne sammenheng her vil jeg skrive om ensomheten som føles vanskelig og negativ. Å være alene er ikke det samme som ensomhet. Alene er mer en tilstand som ikke behøver være negativ, men ensomheten er en følelse.

I kunst, litteratur og musikk er ensomheten ofte beskrevet og noen ganger sett på som en nødvendighet for at en skal kunne utvikle seg og forstå seg selv (det kan da imidlertid være snakk om mer det å være alene og ha arbeidsro).

I populær musikken kan en finne mange gode beskrivelser av ensomhet;

«A million miles away» av Rory Gallagher; midtre del av sangtekst hvor han beskriver ensomheten der han er i en bar omgitt av andre;

I'm a million miles away,
I'm a million miles away,
But I'm sailing like a driftwood,
On a windy bay,
On a windy bay.

Why ask how I feel,
Well, how does it look to you?
I fell hook, line and sinker, 
Lost my captain and my crew.

I'm standing on the landing, 
There's no one there but me,
That's where you'll find me,
Looking out on the deep blue sea.

There's a song on the lips of everybody, 
There's a smile all around the room,
There's conversation overflowing, 
But I sit here with the blues.

«The Piano Man» av Billy Joel. Denne handler også om ensomme mennesker som samles på en bar og hvor alkoholen for en stund mulig bidrar til å oppheve ensomheten;

Yes, they're sharing a drink they call loneliness. But it's better than drinkin' alone.

Eleanor Rigby av The Beatles (Lennon/McCartney) handler også om ensomhet og ensomme personer;

Eleanor Rigby, died in the church
And was buried along with her name
Nobody came
Father McKenzie, wiping the dirt
From his hands as he walks from the grave
No one was saved

All the lonely people
Where do they all come from?
All the lonely people
Where do they all belong?

 

HYPPIGHET av ENSOMHET

Hvor mange er ensomme? Det er studier som baserer seg på at folk opplyser om sin ensomhet. Det kan være vanskelig å si om dette gjelder ensomhet der og da eller mer vedvarende kronisk ensomhet. I 2007 utførte SSB og NOVA en spørreundersøkelse på 15.000 nordmenn. Resultatet ble at 21 % følte eller opplevde ensomhet, mer hos kvinner 24% og mindre hos menn 18%. Hyppigst var ensomhet i befolkningen over 80 år med 32%, men også ganske utbredt opplevelse av ensomhet på 23% i aldersgruppen 18 – 29 år. Omkring russefeiringen i år var det ett kortvarig engasjement med tema om det i den lokale avisen. Dette fordi da det mer enn ellers tydelig kunne komme frem det å være utelukket fra felleskapet (deltaker på en russebil og på ulike evenementer). Det var ett blaff av omsorg og så går livet videre like ensomt sannsynligvis.

Media kan gi inntrykk av at ensomhet er et økende problem. Det blir blåst opp som en økende epidemi, men det synes ikke å være sikkert. Det kan være meninger om at den direkte sosiale kontakten er avtakende og at internett og sosiale medier bidrar til økende ensomhet. Det er ikke sikkert at det er slik, da internett og sosiale medier kan øke den sosiale kontakten, i alle fall virtuelt

Ensomheten er hyppigst hos eldre, innvandrere og funksjonshemmede og personer med nedsatt helsetilstand og hos arbeidsledige. De har ofte begrenset sosiale kontakter og er sårbare for tap av de relasjoner de har. Noen av disse er også ofte lite engasjert på sosiale medier

 

ENSOMHET og HELSEEFFEKT:

Ensomhet fører til fysisk og psykisk sykdom og øker dødeligheten, ikke bare ved selvmord, men som følge av helseproblemer utløst av kronisk ensomhet.

Meta-analyse fra 2010 av 148 tidligere studier på menneskelig samhandling og ensomhet; Social Relationships and Mortality Risk: A Meta-analytic Review: Konklusjon: ensomhet er like risikabelt som å røyke mer enn 15 sigaretter om dagen, å være alkoholiker, å ikke trene og å være overvektig. Det er en del usikkerhet knyttet til slike meta-analyser (sammenstilling av mange undersøkelser) pga. vansker med å definere helt klart ensomhet. Det er imidlertid utvilsomt at ensomhet som vedvarer er svært uheldig for en persons helsetilstand.

Ensomhet gir redusert immunforsvar og økning i hormoner som utløses av stressreaksjoner. Ensomme har dårligere søvnkvalitet med hyppig oppvåkning. Dette gjør at ensomme har konsentrasjonssvikt og husker dårligere. Det er vist økt risiko for demens utvikling, som nok også kan ha sammenheng med dårlig søvnkvalitet.

Med kronisk ensomhet ser en ofte dårligere livsstil med høyere alkoholforbruk, mer usunt kosthold og dårlig med fysisk aktivitet

Sitat fra «Ensomhetens Filosofi»; «Hvis vi skal predikere negative helseutfall, er altså subjektiv sosial isolasjon, dvs. at man føler seg ensom, en langt mer presis variabel enn objektiv sosial isolasjon, dvs. at man er alene». Det er altså den styrken av den subjektive følelsen av ensomhet som danner grunnlag for helseproblemer både fysisk og psykisk»

I ett magasin om rusmisbruk som jeg kom over under en flyreise sto det følgende noe om problemstillingen omkring kronisk ensomhet; Sitat Kenneth Egeland, avdelingsleder i organisasjonen proLAR Nett Rogaland som skal hjelpe mennesker som lykkes med legemiddelassistert rehabilitering. «Du skal plutselig få nye venner og et nytt liv etter kanskje over 20 år med rus, og hvordan skal du få til det da?» Ensomhet er ifølge Egeland en av de største utfordringene i systemet. Det er den som tilslutt dreper deg. Du gjør mange dumme ting når du går på nederlag etter nederlag, og føler at ingen bryr seg.

Ensomhet kan være kjernen i problemet med å lykkes i rehabiliteringen av rusmisbruker.

Hos kronisk psykiatriske pasienter og eldre pasienter som ofte kontakter helsevesenet er ensomhet ett stort problem, kanskje hovedproblemet for kontakt.

Ensomme har ofte ett negativt syn på seg selv med lavt selvbilde og opplever at de ikke behersker sosiale situasjoner og isolerer seg. De har også ofte ett negativt syn på alle omkring seg. De kan stille høyere krav til seg selv (som de kan føle de ikke klarer å oppfylle), men også store forventninger og krav til de som de skal ha med å gjøre. Dette kan gjøre at den som skal relatere seg til den ensomme ikke alltid kan forstå hvorfor det er så vanskelig å få en god relasjon og oppnå tillit.

Som menneske er du avhengig av andre for å utvikle deg. En amerikansk sosiolog skal ha uttalt noe slikt som «mennesket gjør alltid, selv når det er alene, aktiviteter i relasjon til andre». Du kan være alene, men du vil ha andre i tankene stort sett når du gjøre noe form for aktivitet. Vi er altså alltid sosiale vesener og har behov for å relasjoner med andre.

Sitat fra boken «Ensomhetens Filosofi» av Lars Fr. H. Svendsen ;  « men ikke bare behøver vi andre, men behøves også å behøves av andre». I dette ligger det at vi må føle at det er ett behov for oss hos andre. Ensomhet hadde ikke forekommet hvis ikke vi er sosiale vesener. Vi kan være ensom alene, men også i en folkemengde eller en forsamling hvis vi ikke føler tilknytning til noen når vi ønsker det.

Akutt og kronisk ensomhet

Ensomheten kan være ett daglig fenomen og være mer eller mindre kronisk. Ensomhet kan oppstå mer eller mindre akutt ved tap av en for deg betydningsfull venn eller familiemedlem. Den akutte ensomheten (ofte situasjonsbestemt) som en vil føle ved tap, kan en klare å komme over i de fleste tilfeller.  Den kroniske ensomhet er ofte knyttet opp til en manglende tillit til andre eller en følelse av at en ikke kan stole på andre og det danner grunnlag for at den vedvarer.

Sosial og emosjonell ensomhet

Ved sosial ensomhet har personen et problem med å komme seg inn i de sosiale miljøet (kolleger eller andre personer omkring en). Den emosjonelle ensomhet går på at en ikke har noe virkelig nær og god relasjon til noen. Disse to former for ensomhet er ofte tilstede samtidig, men ikke nødvendigvis.

Dette beskrives mulig i en kjent sang av Inger lise Rypdal (tekst skrevet av Terje Mosnes); «Si hva du tenker min kjære»;

Men si hva du tenker min kjære, hvor du enn finnes i kveld
Fortell hvilke tanker du sloss mot, hver gang du er helt for deg selv

Hos yngre personer kan den sosiale ensomheten være sterkest (f.eks i russefeiring og manglende tilhørighet i bilgruppe som er en prosess som foregår over tid), mens hos eldre er det ofte den emosjonelle ensomheten som er sterkest (tap av partner og venner), men begge årsaker er nok tilstede i ulike grader.

Ytre eller indre årsaker til ensomhet

Ytre årsaker til ensomhet kan skyldes at en blir stengt ut fra ett felleskap eller blir mobbet. Indre årsaker er indre følelsesmessige og kognitive (tanker en gjør seg) fordi en har mistet sine venner eller familie og ikke klarer å knytte nye kontakter.

Ensomhet og fysiske reaksjoner:

Ensomhetsfølelsen erkjennes fordi den gir fysiske utslag. Ensomheten gir ett ubehag og kan også gi smertefølelse avhengig av hvor sterkt ensomheten føles. Det er en fysiologisk forklarlig smerte som meddeles gjennom nervesystemet til bevissthet i hjernen, som all annen smerte. Ubehaget og smerten en føler vil føre til at en unngår sosiale situasjoner hvor denne mobiliseres og dermed er det fare for at en ikke får gjort noe med ensomheten.

Ensomheten er ikke knyttet nødvendigvis at man mangler sosial omgangskrets eller er isolert. Kanskje vil ensomheten føles sterkere når en er omgitt av mange personer, men ikke føler noe tilhørighet eller tilknytning til disse. (se «A Million Miles Away»)

Mennesker som kronisk ensomme kan ha krav til sine relasjoner som andre ikke klarer oppfylle. En kan si det er en asymmetri i hva en forventer eller ønsker av relasjonene. Den ensomme kan føle at han ikke får det han forventer av sine relasjoner og føler seg til og med avvist. Dermed trekker den ensomme seg tilbake og våger ikke å prøve å skape ny tilknytning.

Det sies at kvaliteten av sosiale nettverk er viktigere enn kvantiteten, dvs. at det ikke nødvendigvis beskytter mot ensomhet å ha ett stort sosialt nettverk, hvis ikke noen av disse relasjonene er nære og oppleves som gode. De viste at de fire nærmeste personer i nettverket en har er de viktigste for å forhindre ensomhet. Flere utover dette vil ikke gi noe stor tilleggseffekt mtp å beskytte mot ensomhet. Nylig har studier (studenter fulgt opp over mange år) vist at gode sosiale relasjoner var viktigere for opplevelse av ett godt liv og ga bedre leveutsikter enn rikdom og berømmelse.

Å ha tilknytning og tilhørighet er viktig selvbildet og gir mening med livet. Å føle at en ikke betyr noe som helst for noen, føler seg fullstendig ignorert er svært destruktivt (ødeleggende) for en person.

I tidligere tider var forvisning fra felleskapet noe av den hardeste straff som et menneske kunne utsettes for, og ble ofte betraktet som nesten like streng som en dødsstraff. Isolasjon har vært mye brukt som straffemetode og kan føles ødeleggende på personen. Vedvarer dette vil personen knekkes både fysisk og psykisk

Personer som opplever dette over tid vil få helseproblemer, men kan også bli selvdestruktive med selvskading eller selvmord eller foreta seg handlinger i fortvilelse som fører til oppmerksomhet (vold og skade), negativ oppmerksomhet. Som tidligere nevnt kan ensomhetsfølelsen gi fysiske symptomer som til og med kan føles som smerte. Når slike sterke symptomer blir vedvarende, forsterkes fortvilelsen og kan videre føre til desperate handlinger («Rop om hjelp»)

 

TILTAK MOT ENSOMHET

I revidert nasjonalbudsjett 2015 fremgår det at «regjeringen foreslår å øke støtten til arbeidet med å forebygge ensomhet til eldre med 10 millioner kroner»; « I eldre år kan sviktende helse og tap av nære personer og nettverk føre til isolasjon og ensomhet. Det kan gjøre det vanskeligere å mestre hverdagens utfordringer og å leve med sykdom. Regjeringen styrker nå innsatsen for å redusere ensomhet hos eldre og legge til rett for økt sosial kontakt og aktivitet. Det er god forebyggende medisin, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Regjeringen øker støtten til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet hos eldre med til sammen 10 millioner kroner.  

I ny folkehelsemelding  (05.04.19): Gode liv i eit trygt samfunn. Her fremgår det at «regjeringen vil forsterke innsatsen for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre ulikhet i helse».

Forebygging av ensomhet

Forskning viser at å være ensom gjør oss mer utsatt for fysiske og psykiske sykdommer og tidlig død. Derfor har arbeidet for å forebygge og bekjempe ensomhet blitt en stadig større og viktigere del av folkehelsearbeidet. Nå har regjeringen laget en egen ensomhetsstrategi for å sette fart på dette arbeidet.

- Mange er plaget av ensomhet, spesielt de eldre og de unge, sier Michaelsen.

- Vi lever i et samfunn der toleransen har blitt større på mange områder. Men vi skammer oss fortsatt over å være ensomme. Det må vi gjøre noe med. For å bekjempe ensomhet skal vi skape mer åpenhet og flere møteplasser. Vi vil samle mer kunnskap om ensomhet og hvilke konsekvenser det har for helsa.

En kan spørre seg om dette vil være nok for få tak i de som virkelig er ensomme. 

Følelsene og erfaringene du har vil forme hvordan du ser på verden. Har du opplevd mye ensomhet og har vanskelig for føle tillit til personer omkring deg, vil du sannsynlig fortsette å være ensom. Du har vanskelig å oppnå gode relasjoner og mulig vil du heller trekke deg unna fordi du ikke stoler på at der er noen du kan ha tillitt til. Dermed kan du avvise noen eller gjøre det vanskelig for noen å etablere en god relasjon til deg.

Ensomhet er en subjektiv tilstand og ikke ett symptom eller sykdom. Det er ingen god følelsestilstand å være i og du vil nok føle deg svært sårbar for det kan synes å være kritikk av den måten du er på. Det er lett å tenke at alle andre er årsak til at du er i den tilstanden du er i. Noen ganger er det slik (f.eks mobbing og utestengelse). Du har nødvendigvis ikke skyld i at du er ensom.

Den filosofiske betraktning omkring ensomhet og ansvar er formulert i 2 setninger i «Ensomhetens filosofi»; «Du er ikke ansvarlig for å ha en tendens til å føle deg ensom, men du er ansvarlig for hvordan du håndterer denne tendensen. Derfor er du selv også – i det minste delvis – ansvarlig for din egen ensomhet».

 I dette ligger det at du må bidra med noe for å komme ut av tilstanden. Du må våge å ha tillit til noen.

Det er kanskje dette med å ta ansvar for den tilstanden du er i som Bjørn Eidsvåg synger om i «Eg ser» (midtre del av tekst)

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg ve grina med deg
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leve livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg ve leva med deg
Eg ve leva med deg

Velger du å så å møte de som vil hjelpe deg og kan senke kravet til hva du forventer av en relasjon, kan du få hjelp til å komme ut av ensomheten. En del av det som skapte din ensomhet kan det være at du ikke får kontroll med.  Du kan ikke passivt forvente at andre skal ordne opp og statlig midler vil ikke hjelpe om ikke du endrer noe av tankene og følelsene omkring din ensomhet. Ingen vil si at det lett, det kan være svært vanskelig, men en må våge for å vinne.