VÆRSYKE - BAROMETRI

Lavtrykk, regn og tåke

VÆRSYKE (BAROMETRI)

Værsyke er ikke noe klart medisinsk begrep, men en folkelig betegnelse på kroppslige (fysiske) og psykiske reaksjoner på væromslag. Det er spesielt knyttet til lufttrykket, men også knyttet til temperaturforandringer, fuktighet, og vind. Alt dette har imidlertid sammenheng med lufttrykket (lavtrykk gir som oftest dårlig vær). Derfor blir også barometri brukt om værsyke. Med barometer måler en lufttrykket (barometri) og det kan brukes til å si noe om værutsiktene. På samme måte føler en del mennesker at deres helsetilstand påvirkes av været.

 

Symptomer som kan oppstå er smerter og stivhet i kroppen («å kjenne det på gikta» er det sikkert mange som har hørt om). Leddgiktpasienter (revmatikere) kan være følsomme for værforandring. Behandling i varmt og tørt vær (behandlingsreiser) hjelper mange med revmatisme (effekten er bedre enn om samme behandling blir gitt hjemme i Norge).

De som plages av værsyke kan oppleve konsentrasjonsvansker og tretthet og til og med psykiske plager som økende angst og depresjon.

Tordenvær er forbundet med raske og store endringer i lufttrykket (også temperatur) og det er kjent at en del da kan få migreneanfall og andre former for hodesmerter.

Ved fibromyalgi er barometri (forverring av ulike plager ved værskifte) oppført som en av de vanligste symptomer.

 

Det er mange som opplever at trekk av kald luft gir stivhet i f.eks. nakke eller andre deler av kroppen som utsettes for dette. Det har sammenheng med at blodårene i hud og muskulatur trekker seg sammen som en naturlig reaksjon på kulde. Dermed får dette området av kroppen mindre blodtilførsel og smerter kan oppstå. Det er noe av det samme som skjer når en fryser på hender og tilslutt kan få «neglebit» (sterke smerter i fingrene).

 

De fysiologiske forklaringer på hvordan kroppen påvirkes av været er ikke helt klarlagt i alle sammenhenger. Det skjer elektriske spenninger i luften ved trykkendring, Det skal være flere positive ioner (ladninger) i luften eller atmosfæren ved lavtrykk. Dette mener en kan påvirke til endringer i kroppen og helseplager. Lysforhold endres med været og kan gi endringer hormoner i kroppen.

 

Det kan være svært individuelt hvordan enkelte reagerer på ulike værforandringer. At mange plages av kaldt, surt og skiftende vær er nok forklaring på at noen oppholder seg i sydligere land om vinteren. Hver sommer skriver avisene (Dagbladet spesielt) om flukt av nordmenn til Syden pga. dårlig sommervær. Mange opplever gjerne at de ikke har hatt ferie og føler seg ikke opplagt til å starte i arbeid igjen om de ikke har hatt noen dager med sol og varme. Kanskje var det nok likevel bedre å holde seg hjemme denne sommeren 2019 pga hetebygene over Europa ga mer varme enn det en ønsket.

Soleksponering bidrar til at det dannes vitamin D og mangel av dette gir helseproblemer (se VITAMINER).

 

Vinter og kulde påvirker helsen, selv om det nok kan sies at dette ikke helt faller inn under begrepet værsyke.

Kulde kan provosere frem symptomer på hjertesykdom som angina (brystsmerter).

Mange opplever hudproblemer med eksem pga. vinterluften ofte har lite fuktighet. Dette fører til at den naturlige fuktighet i huden reduseres. Huden blir tørr med kløe og hudsprekker.

Kulde og dårlig vær gjør at mange holder seg inne og når folk da kommer tettere på hverandre er faren for smitte av forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner mye større.

 

En undersøkelse i England (2016) er gjort for å se om det er sammenheng mellom kronisk smerter (smertevarighet over 3 – 6 måneder) og været. Det kan se ut til at lavtrykk og dårlig vær gir mer smerter. Det er imidlertid vanskelig å si hvilke sammenhenger det er mellom været og smerter, hva som er den direkte utløsende faktor.

 

KONKLUSJON; Det er enighet om at været påvirker helsen, men nøyaktig hvilke mekanismer som påvirker helsen er det ikke enighet om i alle sammenhenger. Sterk varme og kulde vil kunne gi helseproblemer for enkelte personer, men hva det er som utløser værsyke (helseplager ved væromslag) er ikke helt klart. Det er også individuelle reaksjoner på værforandring, selv innom grupper med samme helseproblemer. Det er få studier på værsyke. Selv om værsyke eller barometri ikke er et klart medisinsk begrep er det ikke tvil om at væromslag kan gi helseplager for en del og forverre symptomer ved allerede kronisk sykdom.