BADSTU
KSchlott//pixabay

HELSEEFFEKT av BADSTU eller SAUNA



BADSTUBAD

Badstu eller Sauna (finsk) er en form for “svettebad” som foregår i temperaturer vanligvis mellom 55 - 70 ℃, men kan være høyere, over 100 ℃. I starten er luften ofte tørr. Luften fuktes imidlertid kraftig ved å helle vann på varme steiner på badstuovnen slik at det blir kraftig damp-utvikling i perioder.

I Finland er det vanlig piske huden med en bunt av bjørkekvister. Dette vil i tillegg til varmen øke hudgjennomblødningen ytterligere. Etter eller under badstubad kan det være vanlig å ta et kaldt bad eller dusj. Det er ikke alle som gjør.

 

EFFEKT

Badstubad fører til økt gjennomblødning i huden og kraftig svetting pga kroppen må kvitte seg med varme. Begrepet detox (forkortning for detoksifisering) brukes om noe av effekten ved badstubad. Det er forestillinger om at ved den kraftige svettingen som oppstår kvitter kroppen seg med avfallsstoffer og “gifter” (toksiner).

Badstubad med avkjøling føler mange er med på “herde” kroppen og på en måte gjøre den i stand til å tåle mer, i tillegg til at det vil redusere muskelstivhet (gangsperre mm.) pga økt sirkulasjon i muskulatur. Kalde bad antas å kunne bidra til restitusjon etter hard bruk av muskulatur. Kombinasjonen varm badstu og avkjøling (i snø eller kaldt vann) kan ha en enda bedre effekt

 

SVETTING;

Svetting er en mekanisme for å regulere temperaturen i kroppen når den øker ved fysisk aktivitet eller det blir varmt i omgivelsene. Kan også oppstå i stress-situasjoner.

Det er svettekjertler spredt omkring på hele kroppen som er viktig for regulering av kroppstemperaturen. Andre typer svettekjertler finnes i armhuler, skrittet og ved hårfeste.

Svettekjertlene over hele kroppen skiller ut vann og salter. Svetten består av ca 99,5% vann. Det øvrige er salt, spesielt  natriumklorid som er vanlig såkalt koksalt. I svettekjertler i armhuler og lyske kan det skilles ut også urinstoff (dannes ved bl.a. nedbrytning av proteiner. Kalles også urea og karbamid), fettsyrer + feromoner. Ved sterk svette kan en tape mer salt og derfor er det viktig med salt-tilskudd + vann ved kraftig og langvarig svette.

Detox effekten av svetting er sannsynlig helt ubetydelig. Noen “giftstoffer” kan nok utskilles i små mengder. Giftstoffer i kroppen lagres gjerne i fettvev eller omsettes i leveren og kvittes fra kroppen gjennom avføring og urin, ikke gjennom svette.

Drikker du for lite og blir inntørket (dehydrert) vil du svette mindre. Det er imidlertid farlig å gå badstu uten å ta til seg tilstrekkelig med drikke (men ikke alkohol). Det ville kunne gi kraftig blodtrykksfall og besvimelse.

HVILKE DOKUMENTASJON FINNES PÅ HELSEEFFEKT;

Badstubad øker pulsen og senker blodtrykk og har beskyttende effekt mot hjerte- kar sykdom og død.

Studie fra Finland; Laukkanen T. et al; “Association between Sauna Bathing and Fatal Cardiovascular and All-Cause Mortality Events (Jama 2015); Her er bastu-badere fulgt i opptil 30 år og risiko for hjertedød var tilnærmet ⅓ for de som tok badstubad 4 - 7 ganger uka, vs 1 gang i uken. I tillegg ble risikoen halvert ved varighet i badstu over 19 minutter vs. 11 minutter.

Det er her snakk om langtidseffekt, slik at det må være en godt innarbeidet vane. En og annen gang i badstu har lite effekt.

 

Et studie fra Japan på pasienter med hjertesykdom med såkalt “waon”-badstue. Det er varme ved infrarød stråling i 15 minutter ved ca. 60 ℃ og deretter hvile i 30 minutter utenfor badstu innpakket i håndklær.  Ved gjennomføring av dette minst 2 ganger i uken var det klart redusert sykelighet og dødelighet i forhold til de som ikke hadde slik behandling.

 

Blodtrykksreduksjon; Ved opphold i badstu øker pulsen pga varmen, men samtidig utvider blodkar seg i kroppen og spesielt i huden slik at blodtrykket senkes. Denne blodtrykkssenkende effekten vedvarer etter badstubad-oppholdet, slik det også kan gjøre etter hard fysisk aktivitet.

 

Finske studier har også vist at ½ time i badstu har vel så god effekt på kroppen som en ½ time med moderat fysisk aktivitet pga pulsøkning og blodtrykksfall

 

Flere studier skal ha vist at regelmessig badstubad reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt og hjerneslag) og demenssykdommer.

 

Generelt er badstubad avstressende. I Finland er det en viktig sosial aktivitet. Dermed bidrar badstubad til bedre livskvalitet og lengre liv.



GENERELLE RÅD om BADSTUBAD:

 

  1. Ikke varmere enn 90 grader

  2. Ikke for lange opphold - tid avhengig av varme. Ta pauser

  3. Væskeinntak er viktig, fordi inntørking (dehydrering) kan gi blodtrykksfall i tillegg til effekten av badstubadet

  4. Forlat badstu om du føler deg uvel

  5. Med alvorlig hjertesykdom med angina og hjertesvikt (ubehandlet)bør du ikke ta badstubad. Spesielt hvis dette er kombinert med kraftig nedkjøling. Det kan bli for stor belastning på et sykt hjerte.

  6. Små barn og gravide vil ha dårligere toleranse for badstubad og bør unngå det

  7. Alkohol og badstubad hører ikke sammen. Dødsfall i sauna er ofte forbundet med alkoholinntak. Begge deler kan gi et for kraftig blodtrykksfall med besvimelse.

  8. Ved diabetes og insulinbruk må en være obs. på at den økte hudgjennomblødningen i badstu kan gi raskere opptak av insulin med raskere virkning og blodsukkerfall.



KONKLUSJON; 

Badstubad regelmessig gir velvære og er sunt. Det kan redusere blodtrykk og være forebyggende for hjerte- og karsykdommer. Det har ingen avgiftningseffekt (detox-effekt).

 

Kilder kan oppgis ved ønske.