ONDSKAP

Vi påminnes om ondskap ofte, brakt til oss gjennom massemedia. Det er ikke til å unngå at det påvirker oss i ulik grad.

Det onde er noe vi til daglig ikke vil vedkjenne oss, “vi er ikke slik”.Mange ganger engasjeres vi ikke så mye. Det er så ofte vi hører om det og det rammer oss ikke direkte. Av og til stopper vi opp og er mer fokusert, kanskje fordi historien som rulles opp virker mer truende eller avdekker ondskap som virker uforståelig. Ondskap skaper usikkerhet og angst

Hvem er de onde? Hvem har ansvar for ondskap? Alle kan ha et ansvar.

Kunnskap om ondskap er viktig for å forhindre den. 

HVA ER ONDSKAP?

Definisjonen er vanskelig. Ondskap er i relasjon til noen.

ONDSKAP handler om fornedring, vold, seksuelle overgrep, tortur og mord. Det er handlinger som strider mot menneskeverdet og ødelegger mennesker, rammer mennesket, kroppen og livet deres. Ondskap er noe som kan føles og sees , og som erfares og oppleves.

En OND HANDLING utføres forsettelig, med full innsikt i handlingens konsekvenser og hensikten er å forårsake skade. Handlingen reduserer menneskeverd og kan ødelegge menneskeliv. 

Den som utfører handlingen er moralsk ansvarlig for handlingen, men er ikke nødvendigvis et ondt menneske.

Det forekommer handlinger som ikke har til hensikt å forårsake skade, men får onde konsekvenser likevel.(f. eks. trafikkulykke).

Onde handlinger forandrer relasjonene mellom mennesker og ødelegger livet for alle involverte.

Sitat fra “En liten bok om ondskap”; Den ONDE HANDLINGEN rokker ved noe FUNDAMENTALT i menneskets TILVÆRELSE, nemlig at verden er et BEGRIPELIG  sted, noenlunde FORUTSIGBART og VELORDNET.

Vi har en tendens til å mene at vi FORSTÅR  den VIRKELIGHET vi befinner oss i , på samme måte som vi går ut i fra at vi har en viss makt til å KONTROLLERE VÅRT EGET LIV. Den onde handlingen KULLKASTER begge disse FORESTILLINGER.

Den UTFORDRER vår FØLELSE av KONTROLL fordi noen andre tar KONTROLL over livet vårt, trenger seg på og utøver MAKT. Det rokker også ved vår OPPFATNING av verden som TRYGG, FORUTSIGBAR eller BEGRIPELIG. Det er ikke mulig å forstå hvorfor dette ONDE RAMMER nettopp MEG.

Ondskap blir omhandlet  og prøvd forklart innen religion, filosofi og psykologi med forsøk på å forstå ondskap og mulig kunne forhindre ondskap.

Sitat (Ondskapens filosofi); “Ondskapens problem bør ikke lokaliseres i teologien eller naturvitenskapen, knapt nok i filosofien, men i moralen og politikken.”

ONDSKAPENS UTGANGSPUNKT

 Der er tradisjonelt 4 forklaringer på hvor det onde kommer fra;

Mennesket blir besatt eller styrt av en ond, overnaturlig makt (satan, djevelen mm.). Religiøs historisk oppfatning, men fortsatt noen som tror på den.

Mennesket styres av ytre eller indre årsaker uten fri vilje til å gjøre onde handlinger.

Mennesket blir formet av omgivelsene (sosiale miljø) til å utføre onde handlinger.

Mennesket er fritt og velger å handle i samsvar med det onde.

Tidligere var oppfatningen var at noen personer utførte onde handlinger pga. de var “tapere” og hadde en lav selvtillit, lite tro på seg selv. Det har vist seg at det ikke alltid stemmer. Noen av det verste personer når det gjelder onde handlinger har god tro på seg selv og de har en urokkelig tro på at de gjør de rette handlinger uansett hvor ondskapsfull de kan være.

Mennesker som gjør onde handlinger mener ofte de ikke gjør noe galt, heller tvert imot. De kan handle på vegne av seg selv eller på vegne av andre pga en oppfatning om at de gjør gode gjerninger og at det er de andre som er onde.

Ondskapen kan finnes i oss alle, det er ikke bare en egenskap en finner hos drapsmenn, terrorister og gale statsledere.

Sitat fra Ondskapens filosofi; “Menneskehetens største problem er ikke så mye et overskudd av aggresjon som et underskudd av refleksjon. Dette underskuddet fører til at mennesker aksepterer og til og med deltar i de mest vanvittige overgrep på sine medmennesker…… Og likegyldigheten krever enda flere ofre - ikke minst i forhold til mennesker som ikke befinner seg i vår umiddelbare nærhet.”

GRUNNLAGET FOR ONDSKAP

En ond handling er en ond handling  også når den utføres av noen som selv er blitt utsatt for onde handlinger. Konsekvensen er at den rammer andre mennesker.

Vi setter betegnelsen ond på de mennesker som utfører onde handlinger og gir dermed uttrykk for vi oppfatter ondskapen noen blir utsatt for. Samtidig distanserer vi oss fra den muligheten at vi selv under rette (egentlige gale) forhold vil kunne ha utført onde handlinger. Det virker så fjernt at vi selv kan ha noe ondt i oss. Dermed føler vi at det er vanskelig å forstå de som utfører onde handlinger. 

Onde handlinger må ofte til for å stoppe eller forhindre andre onde handlinger. I en slik situasjon vil vi kanskje ikke reflektere over at vi gjør en ond handling. Om vi reflekterer over det rettferdiggjøres handlingen av at det handles for å hindre ondskap.

Når en prøver å overvinne det onde, kan en bringe inn det onde. Handlinger som skal stoppe andre onde handlinger, vil ofte oppfattes som onde handlinger for andre.

I “En Liten Bok om Ondskap” av Ann Heberlein(doktorgrad i teologi og etikk) har som innledning; “Forutsetningen for at onde handlinger skal kunne utføres, er alltid den store, tause massens likegyldighet - eller samtykke, om man vil. Her er fellesnevneren mellom Eklund (barnemorder i Sverige) og Karadzic (lege med spesialitet i psykiatri og president  i Serbia under krigen i Bosnia) , mellom alle verdens folkemord, voldtekter, mishandlede barn og myrdede menn og kvinner. Den store fellesnevneren er du og jeg. Det er vi. Vi som tilskuere. Vi som står litt bortenfor. Vi som velger ikke å høre. Vi som velger å se bort. Fordi det er enklest slik. Mest bekvemt.”

Når vi ignorerer og overser eller er likegyldig til det onde som skjer lar vi ondskapen få råde. Vi tenker ofte at det ikke vedgår oss eller  vi er redde for å involvere oss. Vi reflektere ikke over at hvis vi ikke gjør noe med det, kan det ved en senere anledning ramme oss selv. Selvsagt vil der være situasjoner der det ikke er mulig eller tilrådelig å gripe inn, men i mange tilfeller ville protester fra den store massen ha bidratt til å stoppe ondskapen.

“If You Tolerate This Your Children Will Be Next “ (hvis du aksepterer dette, dine barn kan bli de neste) er en sang av den irske gruppen Manic Street Preachers. I sangteksten er inspirasjonen hentet fra den spanske borgerkrigen som var den såkalt “første totale krig” (krigen rammet også sivilbefolkningen)

Norman Geras (professor i politiske studier) skal ha uttalt at når vi velger å ignorere ondskapen rundt oss, undertegner vi “den moralske likegyldighetens kontrakt”.

John Kekes (professor i filosofi) har uttalt noe som dette “ Vi må slutte å betrakte ondskap som et unntak, som en anomali. Vi må gå inn for å temme og forklare ondskapen, bør akseptere at ondskapen er en stadig nærværende realitet i menneskers liv”

Det kan sies om ONDSKAP at den ikke bare er UBEGRIPELIG og SKREMMENDE, den kan se ut til å være UIMOTSTÅELIG. Vår fascinasjon for ondskap avdekkes i populariteten på bøker og filmer som handler om skrekk og ondskap. Disse historiene gjenoppretter balansen ved at det onde på en eller annen måte opphører, selv om det kan ta noen sesonger eller flere bøker.  Media kan grafse i historier hvor det er utført vold og drap og holder ikke tilbake nøye beskrivelser av detaljene i tragediene. Av og til kan det føre til at offeret i tillegg til overgriper blir blottstilt mer enn det som er ønskelig. Det er dette som selger.

KLASSIFISERING AV ONDSKAP

I “Ondskapens filosofi” blir det foretatt en inndeling av ondskap i 4 former:

DEN DEMONISKE ONDSKAP: her utføres de onde handlinger fordi de er onde. I denne gruppen vil ofte enkeltindivider med alvorlig psykopatologiske trekk (psykopater) høre hjemme. De blir ofte betegnet som monstre. Dette utgjør ikke mange. I litteraturen og filmindustrien blir disse ofte omhandlet. I virkeligheten utgjør de lite av all ondskapen omkring oss, selv om det de gjør kan være så grusomt og uforståelig at det er vanskelig å tenke seg hva som foregår hos disse personer når de påfører andre sin ondskap.

DEN INSTRUMENTELLE ONDSKAP: dette er onde handlinger som utføres sekundært til det å oppnå et mål. Den som gjør handlingen forstår at han gjør noe som er ondt som er middelet for å nå målet, f.eks å få makt eller rikdom. Det som skal oppnås kan være noe godt for det som handler - et subjektivt gode.

DEN IDEALISTISKE ONDSKAP. Her er det en ideologisk bakgrunn for handlingen. Den som utfører de onde handlinger tror ofte at de gjør noe godt med de onde handlingene - objektivt gode.  Det kan være snakk om at det ikke bare er moralsk tillatt, men moralsk påbudt (“Den endelige løsningen på det jødiske problem, på tysk Endlösung der Judenfrage under Hitler Tyskland). 

DEN DUMME ONDSKAPEN: Her mener en at den handlende ikke reflekterer over om det han gjør er godt eller ondt. Handler nærmest tankeløst. Ofte kan dette være personer som ikke selv aktivt deltar i de onde handlinger, men har administrasjonsoppgaver i forhold til den ondskapen andre utfører. Det betyr imidlertid ikke det at de som faller i denne gruppen ikke har ansvar for sine handlinger. Det er vanskelig å tenke seg at de ikke vet hva som pågår.

Skillet mellom disse grupper er ikke alltid helt skarpt. Det som er felles ved alle 4 typer av ondskap er at det ikke tas hensyn til andre menneskers menneskeverd.

Det finnes en annen måte å inndele ondskap på og da inkluderes forhold som ikke mennesket har kontroll over;

NATURLIG ONDSKAP; lidelser forårsaket av naturen og sykdom. Dette vil ofte bli avvist som ondskap da det ikke er noe intensjon bak ondskapen. Innen religioner og hos visse aktører som hever seg over naturvitenskapen vil det nok finnes en tro på at dette er noe vi kan være skyld i. 

MORALSK ONDSKAP blir definert som ondskap som utføres av mennesker med overlegg og med innsikt i handlingens følger skader et annet menneske

METAFYSISK ONDSKAP er oppfatningen av at det finnes en ondskap som eksisterer i form av ånder og demoner som da kan utløse onde handlinger 

Ondskap er ikke noe som bare skjer, det utføres av mennesker mot andre mennesker

Det finnes også et enklere skille, mellom 

PERSONLIG ONDSKAP som er onde handlinger utført av person mot en annen person (f.eks J.Fritzl) (Demonisk ondskap)

IDEOLOGISK ONDSKAP som er basert på politiske eller religiøse ideologier (Idealistisk og til dels instrumentell og den dumme ondskap)

En ideologi omfatter ideer om hvordan samfunnet skal organiseres og styres og metoder for å skaffe et godt samfunn. 

Ideologien har oppfatninger om mennesket verdi , potensiale og funksjon. Ideologien i noen av disse samfunn eller religioner formes ofte av et maktapparat som ønsker at de som lever under dem skal innordne seg. (f. eks Nord-Korea)

I gruppe 1 inngår  de fleste enkeltpersoner som gjør seksuelle overgrep, voldtekter og drap mot andre mennesker bl. a. barn. Det kan være ganske grusomme handlinger, så bestialske at de ikke kan beskrives. 

Det er som oftest menn som knyttes til voldelige onde handlinger. Etterhvert kommer det historier om kvinner, gjerne mødre som er voldelig mot sine egne barn. 

Personene som utfører disse handlinger har ofte hatt en vanskelig oppvekst med hvor vold kunne være vanlig eller et svært følelseskaldt oppvekstmiljø med lite ressurser for å ta seg av barna. Mobbing på skolen er ikke uvanlig. Det er situasjonen til mange av de som utfører massakre på sin egen skole. Når det gjelder skolemassakre er det tilfeller hvor også såkalt veltilpasset elever har utført dette. Da tilskrives det gjerne personlighetsforstyrrelser (psykopater)

Hvor befinner Philip Manshaus (drap stesøster og angrep på moskè) og Anders Behring Breivik (bombeattentat på regjeringsbygningen og massedrap på Utøya) seg. Disse to var onde kaldblodige drapsmenn som ikke angret på noe, men deres ondskap vil falle under ideologisk ondskap. De hadde begge en ideologi til like med terrorister som de siste årene har myrdet eller forsøkt å skade mange uskyldige mennesker. De mener at de har en ideolog som er viktigere enn all den ondskapen de påfører andre mennesker.

Ideologisk ondskap er årsak til folkemord og etnisk rensning. Det skjedde i Tyskland under Hitler, i Rwanda og Bosnia. Slike massedrap begynner ofte med misnøye hos en gruppe (folkegruppe og grupper med bestemt religiøs tilhørighet).

Gradvis eskalerer hetsen mot de “andre”. Kruttet blir virkelig tent gjerne ved at den gruppen som er misfornøyd iscenesetter provokasjoner som de beskylder de “andre”for. Dermed skal det tas hevn og volden og ondskapen eksploderer. Personlige relasjoner til naboer og arbeidskolleger blir ofte visket ut til fordel for en ideologi som setter klart skille mellom “vi” og “dem”.

Betyr det noe å gruppere ondskapen? Hvis en ikke har klart for seg mulig årsak, kan en heller ikke sette inn tiltak.

FINNE ÅRSAKEN TIL ONDSKAP

I de fleste tilfeller er det grunner for onde handlinger som er mulig å forstå. De som utfører onde handlinger er moralsk ansvarlig. Omstendighetene kan ikke brukes for å unnskylde handlingene og det reduserer ikke konsekvensene av de onde handlingene. Der er vanligvis en valgsituasjon. Det kan stå mellom ond handling og kanskje ikke å handle eller et valg i å redusere omfang av de onde handlinger.

Identifikasjon av omstendighetene som fører til onde handlinger vil bidra til forståelse av de onde handlinger.

Vi må forstå mekanismene som fører til onde handlinger, for å kunne begrense ondskap. 

Det må også være en vilje til å handle for å unngå onde handlinger.

Det er ofte mangelen på refleksjon  hos mennesket som gjør at ondskapen opprettholdes. 

Spørsmålet er om det går an å finne en forklaring hvordan mennesker som oss selv , kan forandre seg og få seg til å gjøre onde handlinger som det nesten ikke er mulig å forestille seg.

Det har vært både menn og kvinner i alle aldre, fra lav utdannelse til universitetsutdannelse, både fattige og rike, både kristne, muslimer og ikke troende som bidro til folkemord og etnisk renselse på Balkan, Rwanda og holocaust mm.

Det som ofte gjør at onde handlinger eskalerer både når det person mot person eller grupper mot grupper (f. eks blodhevn) er at om de onde handlinger begge parter gir hverandre er helt lik, vil det å motta den onde handlingen føles verre enn å gi vekk samme onde handling til motparten. Asymmetri i opplevelsen av handlingene. Dermed vil volden eskalere og det må stor innsats til for å få stanset det.

Ann Heberlein skriver; ONDSKAPEN er alltid det andre, og de onde, de andre. Videre; “Det er umulig å avgjøre hvem av alle “vanlige mennesker” som faktisk er i stand til å forårsake ondskap, som ikke klarer å motstå ondskapens tiltrekningskraft.

Det er 2 studier som viser noen av mekanismene som får normale mennesker til å gå over til å utføre onde handlinger;

Stanley Milgrams sosialpsykologiske studie : Obedience to Autority (lydighet til autoriteten); Såkalte “40 frivillige mannlige forskningsassistenter” fikk beskjed om at de skulle delta i et studie som skulle vise om straff økte læring.De skulle gi økende sjokk til forsøkspersoner hvis de svarte feil. Forsøkspersonen svarte feil og “forskningsassistentene” trodde de ga økende sjokk. Forsøkspersonene spilte at de fikk økende smerter. I dette studiet ga ⅔ av “forskningsassistentene” sjokk til forsøkspersonen til et nivå de hadde fått høre kunne være farlig for helsen.

Dette studiet viste at lojalitet, plikt og disiplin kan bidra til at vanlige mennesker kan drives til å skade andre.

The Standford Prison Experiment med 12 “fanger” og 12 “fangevoktere” som var opprinnelig collegestudenter. De var utvalgt etter at de var testet for å være svært stabile mentalt sett. “Fangevokterne” og “fangene” fikk sine uniformer som om det var et vanlig fengsel. “Fangevokterne” hadde i tillegg solbriller. De fikk beskjed om at fysisk vold ikke var lovlig, men ellers ingen instruksjon på hva de kunne gjøre. “Fangene” satt inne hele tiden, mens “fangevokterne” hadde 8 timers skift. Studien skulle vare i 2 uker, men ble avbrutt etter 6 dager.

“Fangevokterne” begynte ganske snart å psykisk plage “fangene” og fikk dem til å gjøre nedverdigende aktiviteter. Flere av “fangene” fikk mentale sammenbrudd og ville trekke seg. Det ble beskrevet at de tapte sin identitet.

Spørsmålet er hva som avgjør når en handling er ond eller god, riktig eller gal. Det må nok vurderes ut i fra handlingens KONSEKVENSER eller NYTTEVERDI. Selv om handlingen skulle være i overensstemmelse med samfunnets lover, regler eller normer vil ikke det bety at det er gode handlinger. Når ideologien som er veiledende for styre av landet endrer seg slik at det setter noen på sidelinjen og etterhvert opphøyer de til fiender av ideologien har en sett at det kan gå veldig galt.

Av og til vil en handling være vurdert til å være både god og ond. A-bombene som ble sluppet over Japan som angivelig skulle bidra til å avslutte krigen, ble nok fra vestlig side sett på som en god handling, men et stort antall mennesker ble utsatt for svært ond handling. Det kan jo kalles en kalkulert rettferdiggjøring av en ond handling da den angivelig var nyttig for et stort antall mennesker (det at krigen ble avsluttet). 

MEKANISMER FOR ONDSKAP

ULIKHETER skader individets tillit til samfunnet og skaper redsler som gjør mennesker til et lett bytte for fientlige og farlige ideologier, fanatisme og ikke minst forenklinger (hele grupper av mennesker tas under samme kam). Ulikhet og urettferdighet er viktig elementer i forståelse av voldens opprinnelse og ondskapens eksistens.

En GRUNNLEGGENDE  FORUTSETNING er inndelingen “VI og DE”, vi som hører til og de som ikke gjør det. Ekskluderingen av “dem” er på bakgrunn av etniske, rasebiologiske eller økonomiske motiver.  Den som av en eller annen grunn ikke skal tilhøre “oss” , trenger vi ikke å føle noe som helst ansvar for. Utestengningen av “dem” vil bli presentert som løsningen på ulike samfunnsproblemer. Løsningen kan ende opp med utryddelse av “dem” for å få løst problemet.

Ved massedrap og etnisk rensning er det som forholdet mellom  overgriper og offer snues om ut fra overgripers vurdering. Overgriper føler seg som et offer  og det egentlige offeret får skylden for det som skjer. Overgriper føler at det berettiget å være ond mot offeret. De andre blir tillagt negative egenskaper som de neppe har.

Individene i en gruppe med sterk samhørighet vil føre til at det enkelte individ slutter å reflektere over det som skjer, de handler som en lojal del av en gruppe og følger gruppens moral og normer.

Dehumanisering og depersonalisering;

DEHUMANISERING eller depersonalisering er begreper som sier noe om hvordan mennesker kan gjøre vondt mot andre mennesker. Den som utfører onde handlinger ser ikke lenger for seg et menneske som dem selv med egen vilje og ønsker. De er OBJEKTER. 

Ofrene opplever også at de mister sin identitet som Standford Prison Experiment

Ved folkemord og etnisk rensning kan det starte med at mennesket eller grupper fratas sine rettigheter (juridiske), deretter opphører vurdering av mennesket som en moralsk person og solidaritet med personen eller gruppen opphører. Tilslutt er det ikke lengre snakk om et individer eller personer som oss selv, dvs dehumanisering.

Noe lignende kan oppstå på interpersonlig plan, der en gjør sin “motstander” til problem eller et objekt en skal ta “rotta på”.  I slike tilfeller ser en også at de onde handlinger som utføres øker. Det aktøren føler berettigelse til å gjøre gir mindre og mindre grunnlag for refleksjoner over hva en holder på med. Refleksjoner over konsekvensene er at motparten fortjener det . Faren er at andre kan bli ledet til å ureflektert henge seg på å bidra til ondskapen.

Sosiale medier er hjelpemiddel hvor en virkelig kan utfolde seg i ondskap fordi en slipper direkte kontakt med den en utøver aktiviteten mot. Vi opplever ikke den direkte reaksjonen på en ond handling (ond meddelelse). Da kan det bli lett å ta virkelig i.

Den som utøver ondskap kan initialt ha vansker med å gjøre handlingene. Eventuelle betenkeligheter kan ofte raskt opphøre. Det ser en gjerne på soldater eller torturister. De kan ha vansker med å gjøre oppgavene de skal eller de tror de skal utføre, men etterhvert distanserer de seg mer og mer fra det å se at de har et annet menneske foran seg. Det blir en oppgave de må utføre, en jobb de er satt til å gjøre.

Ved massedrap og etnisk rensning er det som forholdet mellom  overgriper og offer snues om ut fra overgripers vurdering. Overgriper føler seg som et offer  og det egentlige offeret får skylden for det som skjer. Overgriper føler at det berettiget å være ond mot offeret. De andre blir tillagt negative egenskaper som de neppe har. Gjerne får de en merkelapp eller en negativ betegnelse.

Individene i en gruppe med sterk samhørighet vil føre til at det enkelte individ slutter å reflektere over det som skjer, de handler som en lojal del av en gruppe og følger gruppen moral og normer.

I situasjoner hvor vold utøves kan noen ganger aktøren tolke situasjonen slik at det er grunnlag for å utøve vold; 

“Feil”-tolkningene som ligger til grunn for voldshandlinger er ofte slik at  “1) aktøren tolker alle utsagn og gester som om det er noe som er rettet mot ham personlig 2) aktøren fokuserer bare på de aspektene ved situasjonen som er forenlige med tolkningen, og utelater de som motsier den, 3) tolkningen fører til en systematisk forvridning , slik at også gode hensikter fremstår som ondsinnede”

Alle har vi en rekke vaner og holdninger som vi ikke er oss bevisste og dette danner ofte grunnlaget for hva vi ser etter i en ulike situasjoner. Vanene og holdningene vil ofte begrense omfanget av det vi ser etter. De vil føre til bekreftelse gjerne av det vi fra før mener er riktig og begrense valgene våre.

De fleste mennesker uansett hvilke omstendighet de er i vil føle psykisk og fysisk ubehag  første gang de gjør en alvorlig ond handling, men dette ubehaget vil avta ved gjentakelse av handlingen. De følger gjerne ordre de har fått. Det behøver ikke være noen overordnede som beordrer til handling, det kan ligge i en ideologisk holdning de har inntatt som styrer dem.

Mennesker som handler gjentatte ganger på “ordre”, føler ikke ansvar når de stilles til ansvar, de har ikke noe medfølelse for ofrene, men føler at de selv er blitt et offer i systemet.

Hevn er et motbydelig og primitivt uttrykk for den menneskelige natur på det verste hevdes det av Ann Heberlein i “En liten bok om ondskap”

Hevn kan fungere som en kortvarig lindring av den følelsen av tap og sorg en har. Ved hevn kan en få følelse av å ha makt eller å gjenvinne makt, men følelsen vil ikke vedvare. Der kan dermed bli behov for stadig bekreftelse av makt ved hevn.

Dette ser en i situasjoner hvor såkalt blodhevn forekommer (mafia og gjeng-kulturer)

Lex Talionis (eldgammelt gjengjeldelsesprinsipp med røtter i mesopotamisk lov.) Klassisk gjengjeldelsesprinsipp - 2 grunnleggende prisipper;

Prinsippet om proporsjonalitet (til forbrytelse) og prinsippet om fortjeneste (få som fortjent , hverken mer eller mindre)

Denne måten å ordne opp på er også beskrevet i det Gamle Testamente med ordlyden tann for tann og øye for øye…

Som oftest vil en ikke klare denne fordeling av gjengjeldelse (vold påført vil alltid vurderes større enn vold utført uansett likhet i voldshandling) og det hele kan eskalere

KONKLUSJON:

Vi presenteres for ondskap daglig, men ofte reflekterer vi ikke over det. Ondskapen kan føles fjern for oss. Så lenge vi ikke rammes angår det ikke oss. Ved å ikke bry oss kan vi aldri få kontroll på ondskap. Ondskapen kan utøves av enkeltindivider og grupper, ja til med hele samfunn. Den skaper uforutsigbarhet og utrygghet. Under rette (gale) omstendigheter kan et hvert menneske utføre onde handlinger. Det er så utrolig lett å henge seg på å bidra til ondskap enten passivt eller aktivt. Refleksjonen over hva vi holder på med er der ikke eller blir raskt erstattet av en følelse av at dette er riktig å gjøre. 

Etterpåklokskap sier at mange onde handlinger kunne vært unngått om noen hadde reagert. Det til ettertanke.

HOVEDKILDER; ONDSKAPENS FILOSOFI; Lars Fr.H.Svendsen

                      EN LITEN BOK OM ONDSKAP; Ann Heberlein

Del denne siden