SOLARIUM

SOLARIUM - har du nytte av det? 

Nei er svaret.

SOLLYSET

Ved soling utsettes vi for kortbølget UV-B lys og det noe mer langbølget UV-A lys.

UV-B lyset er viktigst for å gi brunfarge. UV-A trenger dypere ned i huden og har derfor potensialet til å gjøre mer skade i huden. Begge typer stråling kan gi skade som kan føre til ulike typer kreft i huden , inkludert føflekk-kreft over tid. UV-A strålingen regner en også med gir mer skade slik at huden bl.a.mister sin elastisitet og blir rynket

Der er andre lysbølger vi utsettes for ved soling, med effekten av disse er vanligvis av mindre betydning enn UV-A og UV-B-strålingen.

Det er vanlig for mange å forberede påskens soleksponering eller sydenturen med å “brune” seg i solarium. Noen kan til og med ha anskaffet seg solarium de har hjemme. Pigment i huden har jo en viss beskyttende effekt mot solstrålene, men den er dessverre liten.

Her er gammel "høyfjellsol" som er annonsert på Finn.no

HISTORIE

Soling ble populært på begynnelsen av 1900-tallet da det ble tydelig at det kunne ha gunstig effekt på helsen og hindre vitamin D mangel ( som førte til rakitt hos barn). Etterhvert kom solingslamper for hjemmebruk på markedet i form av det som ble kalt “høyfjellsol”. Det var mest vanlig å sole ansiktet, men noen utsatte hele kroppen for dette. “Høyfjellsolen” er som navnet antyder svært sterk og avga UV-B stråler. Det førte raskt til solforbrenning med rød sviende hud og blemmer, samt øyeskader hvis ikke god tildekking av øyne.  Disse lampene ble forbudt i Norge fra 1983 pga skadene de ga. Du kan få kjøpt slike lamper privat på bl.a. Finn, men da med hensikt å brukes med vanlig pære som bordlampe.

Fra 1970-tallet ble det laget lamper som hovedsaklig sendte ut UV-A lys , men også noe UV-B. Disse ble antatt å være tryggere å bruke, da forbrenning ikke oppsto så raskt. Solsalonger dukket opp med solarium hvor hele kroppen kunne “brunes” i 10 -30 minutter. 

Solarium avgir  gjennomsnittlig 2 ganger UV-B-stråling og 6 ganger UV-A stråling som sommersolen her i Norge på en fin dag gir.

EFFEKTEN av SOLARIUM

Brunfargen som  UV-A strålingen fører til beskytter ikke kroppen like godt som brunfargen UV-B strålingen gir. Det sies at maksimale beskyttelse du kan få av brunfargen av UV-B stråling tilsvarer solfaktor (SPF) 3.

Brunfargen ved solarium kommer ganske raskt utløst av UV-A-stråling pga  mobilisering av pigment (melanin) som allerede er der i huden, men dette varer svært kortvarig og forsvinner raskt. Pigmentdannelse pga UV-B stråling kommer noen timer senere, men vil aldri kunne utgjøre mer enn tilsvarende solfaktor 3. Solfaktor 30 er ofte det som anbefales ved soleksponering. Som nevnt er hovedsakelig effekt av UV-A stråling en får i solarium.

Vitamin D dannes i huden ved soleksponering, men det er bare UV-B strålingen som bidrar til det. 

Bruk av solarium øker risikoen for føflekk-kreft ganske betraktelig, spesielt hos de med lyse hudtyper. Også de andre formene for hudkreft øker,spesielt ved forbrenning. UV-A- strålingen som solarium har, er mest skadelig i denne sammenheng. Stadig eksponering i solarium er helt klart forbundet med økning av hudkreft inkl. føflekk-kreft i fra ganske ung alder.

KONKLUSJON: 

Du har lite nytte av solarium både ved jevnlig bruk eller som en måte å forberede deg til kraftigere soling i påske eller ved sydentur. Tvert imot det kan være helseskadelig. Du bør uansett beskytte huden din ved vanlig soleksponering for å unngå skade. 

Det er satt grense på 18 år for å bruke solarium her i Norge. I noen land er solarium forbudt. Forbud mot solarium er nok et ønske ut fra et helsemessig synspunkt. 

KILDER; Diverse faglitteratur.

            Informasjon fra Statens Strålevern og Helsedirektoratet

            Huden; Yael Adler

            Huden er Guden; Jon A. Halvorsen

Del denne siden