SOLING

SOL og HUD

 

SOLEN har ofte vært tilbedt i tidligere kulturer. Det meste av det som  lever på jorden er avhengig av dens lys og varme eller mer vitenskapelig,elektromagnetiske bølger.

Lenge før Yr,  Storm og Meteorologisk Institutt eksisterte fantes begrepet “etter alle solemerker”. Det kommer fra norrønt sólmerki og som har med himmeltegn å gjøre.Det ble satt merker visstnok i takbjelkene på huset som viste hvordan været var fra 25. desember til 6. januar. Dette var regnet for en pålitelig måte å få oversikt over hvordan været ville bli de neste 12 måneder. Begrepet har altså vært grunnlag for værprognoser som overgår langt de langtidsprognosene som meteorologene kan komme opp med. 

Solen og brunfarge er forbundet med sunnhet, men der er en grense for alt som er godt.  I dag er det fortsatt mange som tilber solen. Noen få kan ikke bli brun nok og utsetter seg for sol og solarium så fort de kan, dette kalles tanoreksi. Det er en diagnose.

 

"Høyfjellsol"

HISTORIE:

 

Siden starten av 1900 har det vært sett på som sunt å sole seg for å få en fin brunfarge. Før den tid hadde det å være solbrun lite status, noe som bare passet for bønder og underklassen.

Det ble oppdaget at sol og frisk luft kunne virke gunstig på en del sykdommer. Det ble også oppdaget at sol hindret sykdommen rakitt hos barn, en mangeltilstand på vitamin D som ga svært svakt skjelett med misdannelser.

 

Etterhvert ble det utviklet apparat slik at en kunne sole seg i hjemmet, de såkalte “Høyfjellsoler”. Disse avga kraftig ultrafiolett stråling type B (UV-B), som raskt ga forbrenningsskader om en ikke var forsiktig og bare eksponerte seg kortvarig. Dette var mye i bruk for å forberede seg til påsketiden, sommerferien og sydenturen. Som oftest ble det bare brukt mot ansiktet, men der var ikke få som overdrev både hvor mye og hvor lenge de holdt på. Da kunne en pådra seg 2. grads forbrenning med blemmedannelse. Disse “Høyfjellsoler” er ikke lenger lov å selge (fra 1983). 

 

Fra 70- tallet kom solarium som skulle brune hele kroppen. Her var det vesentlig ultrafiolett stråling type A (UV-A) og mindre type B (UV-B). Det ble en populær erstatning hos enkelte. Med 10 -30 minutter i slik bestråling får en raskt en svak brunfarge som skyldes UV-A strålingen (pigment som allerede er i huden blir mer tydelig, men det fører ikke til mer produksjon av pigment, og avtar derfor raskt). Les om SOLARIUM

SOLENS STRÅLER: 

Sollys er elektromagnetisk stråling med ulik bølgelengde, både synlig og ikke synlig lys og varmestråling. Sola sender ut lys i alle bølgelengder, men heldigvis når ikke alt ned til jordoverflaten. 

Det synlig spektrum (lyset vi kan oppfatte er fra bølgelengde 380 til 750 nm (nanometer)). Mer kortbølget er UV-A stråling og UV-B stråling som er viktig når det gjelder solens påvirkning på huden . 

UV-C stråling er ekstremt skadelig, men når ikke til jordoverflaten pga bl.a ozonlaget.

Mer langbølget stråling enn det synlige lys er infrarødt A stråling som gir noe av varmefølelsen en får fra sola. Infrarød-A stråling antas å kunne stimulerer aldring av huden. 

 

UV-INDEKSEN

beskriver styrken av UV-stråling og gir samtidig råd om hvordan en skal beskytte seg.

 

YR og hjemmesiden til Statens strålevern kan en få opplysninger om hvor høy UV-indeksen er.

Allerede fra en UV-indeks på 3 , som ofte kan bli målt i mellom-Europa på høsten er det anbefalt å ha solbeskyttelse

I Sør-Norge er det om sommeren en UV-indeks på dagen på 4 - 6 i lavlandet og 6 - 8 i høyfjellet. I påskesol med nysnø i høyfjellet kan gi UV-indeks på 4 - 5

 

Soling bør unngås om sommeren og spesielt i sydligere land mellom kl 10.00 og 15.00. UVA strålingen er sterk det meste av dagen og reduseres bare med 50% i skyggen. Under vannflaten er der fortsatt stråling. UV-stråling kan nesten dobles ved refleksjon fra vann og spesielt snø. Selv med skyer er der UV-stråling, men da noe redusert.

 

Solvarmen får kusymren til å blomstre i mars

LYSETS FUNKSJON:

 

DAGSLYSET (det synlige lyset) tas opp gjennom øyne, huden og nervesystem.

Lyset påvirker oss fysisk (og psykisk). Underskudd på lys i den mørke årstid kan gjøre oss raskere slitne og til og med deprimert.

 

Lyset styrer vår døgnrytme vha. det kjemiske stoffet melantonin. Produksjonen av melatonin øker ved mørke og melatonin bidrar til vi blir trøtte og sovner. Sterkt lys uansett kilde vil hemme produksjonen av melatonin. Melatonin har også virkning som antioksidant og bidrar til å reparerer solskader i huden (hemmer aldringsprosessen i huden). Det stimulerer også immunsystemet som reparerer skader i arvestoffet i hudcellene (hemmer  utvikling av hudkreft sannsynlig).

Serotonin (er byggesteinen for melatonin) produksjonen påvirkes av sollyset og øker om dagen og er viktig for at du skal føle deg i godt humør. Mangel kan føre til depresjon.

Ved stress og lite søvn eldes vi raskere bl.a pga påvirkning på melatonin, cortisol og serotonin.

 

Vitamin D dannes i huden ved soleksponering (av UV-B-stråling). Det kan også tilføres gjennom kosten, inkludert  tran. Effekten av vitamin D er ikke bare å sikre normal utvikling av skjelettet og hindre benskjørhet (osteoporose). Vitamin D virker positivt på hele muskel-skjelettapparatet og bedrer fysiske kapasitet. Kan ha forebyggende effekt på en rekke sykdom inkludert kreftsykdommer og autoimmune (revmatiske) sykdommer. Selvsagt virker ikke vitamin D ene og alene, men bidrar til forebyggelse.

Hvilke nivå av vitamin D det bør være i blodet er det ikke full enighet om.

 

Kronisk betennelser i hud som atopisk eksem og psoriasis kan bedres av sollys, fordi sollyset hemmer hudens immunforsvar.

 

SKADE av UV-stråling;

 

UV-A gjør at vi blir solbrente og demper immunsystemet. Strålingen bidrar til senere utvikling av føflekk-kreft (melanom) og andre typer hudkreft. UV-A trenger dypere ned i huden og skader fibrene som gjør huden elastisk (i lærhuden) og det bidrar til rynker.

UV-B gjør oss solbrent og skader huden. Demper immunsystemet. Bidrar på sikt til utvikling av føflekk-kreft og andre hudkreft typer.



PIGMENTDANNELSE;

 

Melanin er pigmentet som dannes i huden og gir huden farge. Det er 2 typer av melanin som dannes i pigmentceller (melanocytter) i overhuden; 

  1. Eumelanin ; det er det vanligste pigment og er brunsvart. Dominerende hos de som har mørk hår og hud.

  2. Pheomelanin; det er gulrødt og gir farge til lepper og brystvorter sammen med blodkar. Dette pigmentet er mer vanlig hos de med lyst og rødt hår og lys hud.

Pigmentproduksjonen i stimuleres av sollys (UV-B stråling) vha melanin- stimulerende hormon (MSH). Melanin danner pigmentkorn som føres ut i overhudscellene. Dette kan ta noen dager.

Det at vi synes å bli litt brune umiddelbart skyldes at pigment som allerede er i huden blir mørkere og at pigmentcellene tømmer ut de pigmentene de har allerede produsert (utløses av UV-A stråling). Denne brunfargen forsvinner raskt, i løpet av noen timer.

Pigmentet har en beskyttende funksjon på cellekjernene (hvor arvestoffet er) i hudcellene og hindrer stråleskade og skal hindre at vi blir solbrente.

 

MSH som stimulerer til pigmentproduksjon i huden fører også til økt produksjon av 

  1. Beta-Endorfin (morfinlignende stoff) som har en smertestillende effekt, dvs soleksponering kan bidra til smertelindring. Som ved trening hvor det også dannes endorfiner i kroppen, vil dette være avhengighetsskapende.

Tanoreksi er avhengighet av å måtte sole seg og følelse av at en aldri blir brun nok. Mulig kan dette har sammenheng bl.a. av økt beta-endorfin.

  1. ACTH som stimulerer kroppen (binyrene) til å produsere cortisol. Cortisol regnes for å være “stresshormonet”, men har også en immundempende effekt. Dette kan forklare hvorfor visse hudsykdommer blir bedre når en er på mer solrike steder.

 

FØFLEKKER; er opphopning av melanocytter (pigmentceller) i huden. Føflekkene er vanligvis ikke synlig ved fødsel, men blir synlig etterhvert. Ca 1-3 % av barn har medfødte føflekker. Nye føflekker fremkommer frem mot 30 års alder, men kan begynne å gå i retur fra 50 - 60 års alder. De fleste mennesker har 30 - 40 føflekker, mens ca 15% har over 100. 

Solskade på nese

SOLSKADER;

 

Eksponering til sol har sine bivirkninger;

Solbrenthet akutt. Noen kan få sol-allergi (utløst av stoffer i hud- og solkremer inkludert dusjgel og bodylotion og av medikamenter). Foto-dermatose som er hudforandringer utløst av sollys. Kviser

Nedsatt immunforsvar i huden med infeksjonsfare i huden, herpes simplex (forkjølelsessår kan utløses) og andre hudsykdommer som rosacea og visse autoimmune hudsykdommer.

Medikamenter som kan gi hudproblemer ved soling(foto-toksiske eller foto-allergiske reaksjoner) er en del antibiotika, midler mot depresjon og andre psykisk sykdommer, vanndrivende medikamenter, hjertemedisiner, midler mot kviser og en rekke lokale (kremer og geler) medikamenter.

På lang sikt rynker og ulike typer hudforandringer inkludert kreft i huden.

Sola kan skade øynene (hvis ubeskyttet) med akutt netthinneskade (snøblindhet) og på lang sikt endringer i linsene (grå stær).









HUDFORANDRINGER KRONISKE;

20 - 30 år tilbake i tid og enda lengre tilbake var det tegn på sunnhet å være brun. I påsken var det viktig å få en brunfarge en kunne vise frem etter påsken. Det var også  viktig å komme hjem fra ferien med en god farge - det ga status. Hva som ble brukt som beskyttelse var det så som så med. Jeg husker selv som barn at jeg hadde solforbrenning, ja til og med 2. grads forbrenning med blemmer (var ute i solen å lekte hele dagen og når det ble for varmt var det å ta en dusj under hageslangen). 

Denne kraftige eksponeringen for sol  over tid bidro til akkumulering (opphopning) av skade i huden som nå kan vise seg etter mange år.

 

RYNKER og GROVE HUDFORANDRINGER med PIGMENTFORANDRINGER; Nedbrytning av det elastiske bindevevet i underhuden med tap av elastisitet i huden. Huden blir læraktig og fortykket (kalles aktinisk elastose). 

 

Solar lentigo (leverflekker) på håndbak

DIVERSE HUDFLEKKER;

   

Hudforandringer som ofte kommer med alderen og som ikke alltid skyldes solskade;

 

DERMALE NEVI er små runde, kanskje litt brune, bløte kuler med ofte hårvekst. De er jevne og vokser seint. Ikke solbetinget

 

HUD-TAGGER er stilkaktige små utvekster, bløte og noen mm. lange. Ofte grupperte. Forekommer ofte i armhuler, nakken og omkring øynene. Øker med alder og hyppig hos overvektige. Fjernes enkelt med å knyte tråd rundt eller kutte vekk i basis.

Ikke solbetinget.

 

PIGMENTERING ved BETENNELSE; ofte kan betennelse i svette- eller talgkjertler gi i ettertid ett område rundt med økt pigment i huden, som det kan ta månedsvis eller år før forsvinner. Soleksponering på hud med betennelse gir økt pigmentering der det er betennelse.

 

PIGMENTTAP FLEKKVIS (Guttat hypomelanose) skjer ofte på hud mye eksponert for sol. Det dannes flekkvise bleke flekker mellom mer pigmentert hud. Sees ofte på overkropp, armer og legger. Uttrykk for solskade.

 

LEVERFLEKKER (Solar lentigo) er pigmentflekker som kommer med alderen, fra ca 40 års alder.Disse skyldes hudskade pga soleksponering over mange år.Finnes derfor områder som hyppig utsettes for sol, som ansikt, nakke og håndrygg. De er fra noen mm til 2-3 cm. De er helt jevn med huden og vanligvis jevnt pigmentert (pigmentet heter lipofucin). Vokser svært sent. Er helt ufarlig, men kan fjernes med laser eller skraping av hud og frysing.

 

TELANGIEKTASIER er små overfladiske skadet blodkar i huden. Det ser ut som små åreknuter. Oppstår i solskadet hud.

 

SENIL PURPURA er små røde til blålig flekker i huden , som skyldes skadet blodkar i huden med blødning. Vanlig hvis mye eksponering for sol og langvarig bruk av kortison

CHERRY RED SPOTS (ANGIOMER) er kraftig røde flekker (blodkarnøster) som ofte kommer med alderen. Det kan være svært mange av disse hos enkelte. Det ble antatt tidligere at disse kunne tyde på leversykdom, men det er ikke riktig. Ikke relatert til soling   

 

SEBOREISK KERATOSE (“aldersvorter”) forekommer hos personer opp i årene, men kan oppstå også hos yngre. Det er ofte mange av disse i visse områder. Sannsynlig ikke relatert til soleksponering.

Disse er helt godartet, men kan noen ganger være vanskelig å skille fra en føflekk som endrer seg. Keratosene er mer ru på overflaten og kan smuldre opp hvis de gnikkes mye. Kan bli store og gjerne grupperte, spesielt i områder der hud ligger mot hud (i armhuler, under bryst eller under valker på magen). De er hornmasser farget med pigment. De fjernes lett ved skraping med såkalt skarp skje.

 

AKTINISKE (SOLARE) KERATOSER er hudforandringer utløst av mye sol, solskadet hud.Kommer 10-20 år med sol. 

De kan gi en svak brennende følelse i huden, spesielt hvis de utsettes for sol.

Disse er ofte litt ru, litt flassende, men flate og er røde, brune eller hudfarget. Varierende størrelse avhengig av hvor lenge de får være ubehandlet (øker sent). Ofte finnes mange på områder som har vært eksponert for sol (folk som har vært i utenriksfart og har vært glad i å sole seg).

De er vanligst hos de med mest følsom hud, dvs lyshudet (gruppe 1 og 2).

Disse kan utvikle seg til hudkreft, plateepitelkreft. Risiko skal være på 0,01% pr år pr hudforandring (og noen har svært mange)

Behandling; er full stopp i soleksponering , så langt det er mulig. Tildekking. 

Fjerning for at de ikke skal utvikle seg videre; frysing, krem som stimulerer immunrespons, fotodynamisk terapi (PDT) med Metvix. Alle disse metoder skaper en reaksjon, skade og betennelse  som etter 2-3 uker gir en normal hud igjen.

 

Suspekt malignt melanom

HUDKREFT som utløses av solens UV-B og UV-A stråling, der UV-A kan trenge lenger ned i huden å gjøre skade.

3 typer hudkreft;

I)FØFLEKK-KREFT (melanomer), II)BASALCELLEKREFT og III) PLATEEPITELKREFT (spinocellulær kreft

 

I) FØFLEKK-KREFT (Melanomer) 

kan komme hvor som helst på kroppen, selv på områder som ikke er soleksponert. Ca. 10 - 20% kan oppstå i områder uten føflekker (dvs. å fjerne alle føflekker som forebyggende behandling er lite hensiktsmessig). 

Det finnes opptil 2000 pigmentceller pr. kvadratcentimeter i hud, slik at det er mange steder et melanom kan oppstå.

Melanom oppstår hos personer i 50 - 60 årsalderen, men kan forekomme helt ned i 20 årene hvis tidlig kraftig soleksponering eller bruk av solarium, spesielt hos en del unge kvinner som har brukt mye solarium.

Risikofaktorer; solbrenthet i ung alder, men også som voksen. Solarium. Stort antall føflekker (over 100), føflekk-kreft i familien og såkalte dysplastiske nevus (føflekker som er atypiske i farge og form og størrelse). 

Har du hatt føflekk-kreft eller har dysplastiske føflekker (dysplastisk naevus syndrom) bør du gå regelmessig til kontroll (hos hudlege)

 

4 typer føflekk-kreft (melanom)

4 TYPER MELANOM;

  1. NODULÆRT MELANOM (knutemelanom) er den hissigste  formen. Ofte hard, svart knute. Kan lett blø. Den vokser ofte raskt ned i huden og underhuden til blod og lymfeårer og gir spredning

  2. SUPERFISIELT (overfladisk) MALINGT MELANOM (utgjør ⅔ av melanomene)- vokser lenge som en flekk- tar tid før den vokser ned i huden.

  3. Solflekkmelanom, LENTIGO MALIGNA MELANOM vokser sagt og utvikler seg over år (5 - 20 år) Forekommer ofte i ansikt.

  4. ACRAL LENTIGINØS MELANOM er melanomer på hender og føtter. Kan være under negl. Kan forekomme også hos folk med mørk hudtype.Utgjør bare 1 % av melanomer hos europeere. Er ofte vanskelig å oppdage ondartet melanom av denne type.

 

Selvsjekk og/eller partnersjekk; 

Hva skal du se etter;

 A) for Asymmetri. Tenk deg en strek midt gjennom hudforandringen og den skal være lik på begge sider.

B) for Border (grense mot normal hud) skal ikke være uskarp eller uregelmessig.

C) for Colour (farge). Mange farger i føflekken, mer enn 2 kan tyde på noe galt.

D) for Diameter. Under 5 mm i diameter kan regnes som godartet. Over 5 mm og voksende kan tyde på noe galt.

E) for Endring i en føflekk kan tyde på at noe er galt. Kløende og spesielt blødende er alarmerende.

Det er mulig å ta bilde av føflekk med mobiltelefon, slik at en kan følge føflekker en føler er suspekte (ha noe ved siden av som gjøre sammenligning på størrelse mulig). Smartphone apper for analyse av føflekker sies å ikke være pålitelig nok.

 

Behandling; er kirurgisk fjerning. Noen ganger tar en den nærmeste lymfekjertel (vaktpostkjertel), mer hvis en finner spredning i denne. Oppfølging etter kirurgi i mange år.

 

II) BASALCELLEKREFT (basiliom eller basocellulært carcinom)

dannes fra de såkalte basalcellene i overhuden. Disse vokser lokalt og kan hvis de får tid på å utvikle seg ødelegge vevet (inkludert skjelettet) under seg. De sprer seg svært sjelden. Vanlig hos personer med lys hudtype

Ofte ser de ut som en liten lysrød eksemflekk som aldri forsvinner og vokser sent. De kan være formet som et lite kraterformet (opphøyde kanter rundt et sår) sår som lett kan blø. Såret gror aldri og vokser sent. Blir ofte ignorert og bortforklart (sår etter barbering). 

Risikofaktorer er lys hudtype (type 1 og 2 ) med blondt og rødt hår. Utsettelse for sol med forbrenning og solarium (mye UV-A-stråling).Nedsatt immunsystem og visse kjemiske stoffer (f.eks fra sot) kan utløse dette.

Lokaliseringen er ofte på nese, ører, øyekroker, skallede hoder og på overkroppen (f.eks skuldre)

Årsak: er rikelig eksponering for UV-lys, spesielt eksponering i yngre år (akkumulert skade) Kanskje opptil 80% av skadene skjer i første 20 leveår. De debuterer ca 20 - 30 år senere, og kan forekomme hos  30 - 40 åringer, men helst eldre. Personer som i sine yngre dager seilte utenriks (det er ikke få i sjøfartsnasjonen Norge, den gang det fantes norske sjømenn) sliter ofte med solskadet hud og basalcellekreft.

 

Behandling; er å skjære hudforandringen vekk, også for å få diagnosen.Kan også behandles med såkalt lysbehandling (fotodynamisk), frysing mm.

Oppfølging og kontroll da det viser seg at ca 33% av alle personer som får et basalcellekreft får nye i løpet av 1 år.

 

III) PLATEEPITELKREFT (plateepitelcarcinom eller spinocellulært carcinom)

dannes fra hudceller (keratinocytter) i overhuden (epidermis). Kan utvikle seg fra såkalte aktiniske keratoser (se over). Mye sjeldnere enn basalcellekreft.

Oppstår ofte på områder som lett blir kraftig stråleutsatt i solen, som lepper (underleppe), nese, øvre kant av øret og under øynene.

Kan se ut som røde knuter og er noen ganger smertefulle. 

De kan være raskt voksende og aggressive ved nedsatt immunforsvar og når svulsten er over 2 cm og vokser på øret, leppene eller i underlivet. Det kan spre seg til andre deler av kroppen (metastase)

Risikofaktorer er soleksponering, blek hud, mulig arv ,men i tillegg synes humant papilloma virus å medvirke.(HPV, som er en rekke virus som gir vorter til kreftforandringer på livmorhalsen og andre steder). Ved HPV infeksjon kan plateepitelkreft oppstå på områder som ikke er utsatt for sol som livmorhals, penis, anus og i svelg. Røyking øker faren for denne type kreft på slimhinner.

Behandling er kirurgisk fjerning og noen ganger kombinert med strålebehandling

 

HUDTYPE og SOLING

Det finnes klassifisering av hudtyper. Dette sier noe om hvor følsom huden kan være for soleksponering. 6 typer

Hudtype 1) er blek og blir aldri brun. Blir solbrent. Gjerne lyst eller rødt hår

Hudtype 2) kan bli litt brun, men blir solbrent.

Hudtype 1 og 2 er de som er mest utsatt for solskade.

Hudtype 3) blir brun ved soling, men kan bli solbrent

Hudtype 4) blir lett brun og “aldri” solbrent. Er ofte mørkhåret

Hudtype 5) er alltid brun - ofte folk fra Sør-Amerika og enkelte arabiske land mm.

Hudtype 6) er alltid svart og det beskytter mot solskader i områder med mye sol.

I høyden blir en fort solbrent

KROPPENS EGNE BESKYTTELSESMEKANISMER mot UV -stråling

1) Pigmentdannelse med brun hudfarge.

   UV-A utløser pigmentering som allerede er i huden og som blir mørkere, men dette varer               kanskje bare noen timer. UV-B stråling fører til at huden etter hvert produserer mer                     pigment som over dager kan representere en beskyttelse opp til faktor 3.

   Dette vil vare i flere dager og er bedre mtp å beskytte arvestoffet i hudcellene.

2) Fortykkelse av overhuden(epidermis)

    som etterhvert hemmer penetrasjonen av UV-stråler i huden til en viss grad. Hyperkeratose          kalles dette. Det tar opptil 3 uker med eksponering for sol før full effekt. 

    Dette forklarer flassing etter periode med soling.

Småbarn har ikke disse beskyttelses mekanismer

A)UNNGÅ EKSPONERING 

Har en svært lys hud eller allerede solskadet hud bør en unngå soleksponering. Men selv i skygge og med skyer på himmelen blir en utsatt for UV-A og UV-B stråling. 

Med snø og vann forsterkes dette.

 

B)SOLKREM

 

VIRKNING er å danne filter mot UV-strålingen. 2 typer filter.

 1) Kjemiske filter som absorberer UV-strålene og omdanner dem til varme. Det finnes mange forskjellige typer av disse.

 2) Fysiske filter er små partikler av mineraler som reflekterer solstrålene. Mest vanlig er titandioksyd og sinkoksyd. Fysiske filter blir ofte anbefalt barn pga det har vært en del usikkerhet omkring bivirkninger av kjemiske filter mtp allergi Det har endog vært mistanke om hormonlignende effekt av kjemiske filtre (påvist i dyreforsøk). 

 

Solkremer hindrer solforbrenning som skyldes UV-B stråling. UV-B stråling er sterk på sommerhalvåret i Norge. Økt mengde ved snø (kan doble UV-B strålingen), ved sjøen og opp i fjellet.

 

Beskyttelseseffekten av solkrem mot UV-B stråling betegnet med SPF (Sunburn Protectiv Factor). Med solfaktor 10 kan du være 10 ganger lengre i solen enn når du ikke har noe solfaktor. Det betyr at det ikke er stor forskjell på 30 til 50 SPF (du kan være 1 ⅔ lengre i sollys med 50 enn med 30).

 

Solkremer bør beskytte mot både UV-A og UV-B, men det finnes ingen internasjonal gradering på beskyttelse for UV-A. Det bør være anført på emballasjen at du er beskyttet også mot UV-A (bredspektret beskyttelse).



BRUKEN av solkrem er ofte for sparsom og da betyr det lite om SPF 30 eller 50.Det blir ikke brukt tilstrekkelig og ofte nok med krem. Svettes av og vaskes av ved bad (selv om såkalt vannfast). Mange steder blir ikke smurt i hele tatt.

 

Det er anbefalt å bruke 2 mg krem pr. kvadratcentimeter, og det brukes 0,5  - 1 mg pr kvadratcentimeter. Kroppsoverflaten hos en voksen anslås til 1,7 kvadratmeter, dvs 1700 kvadratcentimeter. Nyfødt barn har 0,25  og 2 år gammelt barn 0,5 kvadratmeter. 

Litt enkel matematikk; 1 gram er 1000 mg.

Har du kropp som har overflate på 1,7 kvadratmeter og du skal helst bruke 2 mg pr kvadratcentimeter blir dette 34 gram for å dekke hele kroppen om du er naturist. En stor tube solkrem er på ca 200 gram, dvs vil holde til 6 ganger. Er du lenge i solen og bader, bør du jo smøre deg flere ganger om dagen. Mange har ofte en kremtube som kan vare til neste år (du bør ikke bruke gammel solkrem pga effekten avtar med tiden). Det tyder på at bruken for de fleste er for sparsom.

Når det gjelder solspray angis det ca 40 ml på voksen person og 20 ml på barn for å dekke kroppen. Det er vanlig at en flaske inneholder 200 ml, dvs nok til 5 ganger hos en voksen. Enheter med høy solfaktor er ofte dyrere og mindre.

 

I tillegg er det ikke alltid solkremene og sprayene har den styrken de lover mot UV-B og UV-A strålingen. (dette kan du se  i bl.a. rapport fra Mattilsynet i 2018). Stort sett bør du kunne stole på at det du kjøper holder mål.

 

Solkrem med faktor 30 eller 50 og med UV-A beskyttelse bør du bruke.



BIVIRKNINGER av SOLKREM; Hudirritasjon og mulig allergisk reaksjon på kjemiske tilsetninger. 

Det har vært mye snakk om skadelige stoffer i kremene som tas opp i gjennom huden, bl.a.hormonlignende virkning, men dette er ikke vist på mennesker (ikke stor nok mengde opptak til å gi bivirkninger)

UV-B kan dempe produksjonen av vitamin  D, men sannsynlig vil en på sommeren få nok påvirkning på huden, slik at dette ikke betyr noe.



FORDELER ved SOLKREM: reduserer risikoen for å bli solbrent,og det igjen reduserer risiko for føflekk-kreft og andre hudkreft-typer. Mindre aldring av hud og mindre rynker.

 

DURAG som dekker hode og nakke. Se nettbutikk

C)TILDEKKING med klær og parasoll eller i skygge.

 

Bør bruke hatt som gir skygge til ansiktet, nakke og ører. Solbriller beskytter øynene og den ømfintlige huden under. Tettvevde , men luftige klær på resten av kroppen.



D)ANDRE

 

KOSTTILSKUDD:

Vitaminene A, C og E er antioksidanter og vil ha en generell beskyttende effekt på all skade i kroppen og solskader i huden. Vitamin A er fettløslig vitamin som kan akkumuleres i kroppen (se under beta-karoten) og skal ikke tas for mye av. Naturlig tilførsel gjennom frukt og grønnsaker er det beste.

Vitamin D (se tidligere) er også viktig å ta inn tilstrekkelig av; fet fisk eller som tran og annet kosttilskudd ( bør tas i alle måneder med R)

 

FUSKEBRUNING av huden. Obs! gir ikke solbeskyttelse

BETA-KAROTEN (karoten fra latin carota = gulrot) er et fargestoff (gult - orange) som kan omdannes til vitamin A. Det finnes rikelig av i grønnsaker, spesielt gulrot. Karoten der en antioksidant, men også et fargestoff som lagres i hudceller og underhudsfett og gir huden en gyllen farge. Beta-karoten kan kjøpes i tabletter som kosttilskudd og er populært  for å bedre eventuelt brunfarge. Brukt uten soling vil det gi en gulig til orange hud.

Tar du beta-karoten, tar du store doser antioksidanter og det er ikke alltid heldig. Det omdannes delvis i kroppen til vitamin A (og det skal en ikke innta ubegrenset av)

Pigmentet har lite beskyttende effekt mot sollys (det blir ofte opplyst at det har det) og heller ikke stimulerer beta-karoten produksjonen av melanin (hudpigmentet) i huden.

Markedføres ofte av influensere som ofte har lite kunnskap på det de holder på med.

 

DIHYDROXYACETON (DHA)(glyseron) er et kjemisk stoff med søt smak,produsert fra sukkerrør og - roer ved gjæring av glyserin. Det påføres huden og gjennom en kjemisk reaksjon binder det seg til proteiner i øvre del av huden (hornlaget) og gir en brunfarge. Ved inhalasjon kan det skape kraftig irritasjon i luftveiene og lungene når spray brukes. Det finnes også i kremer

Det beskytter ikke mot UV-stråling

D-Erytrulose er et slags sukker som finnes naturlig i noen bær. Det reagerer med keratin i huden og kan gi en brunlig farge i huden sammen med DHA. Det brukes helst sammen med DHA for å forsterke effekten av dette til en mer naturlig brunfarge. Påføres lokalt på huden

Soleksponering skal en være forsiktig med ved bruk av disse stoffer.

Fargen i huden varer ikke lenge og da huden kan flasse av ulikt på kroppen, kan en få en ujevn hudfarge. Som sagt beskytter det ikke UV-strålingen fra solen.

 

MELANOTAN  2 er et kunstig fremstilt hormonlignende stoff. Blir kalt “Barbie dop” og er forbudt. Det må injiseres. Huden blir brun, men samtidig virker det slankende (tap av matlyst) og gir langvarig ereksjon og økt seksuell lyst. Etter injeksjon blir en uvel,kvalm og kan rødme og kan få plutselig behov for å gjespe og strekke seg. I tillegg ser det ut til at ved lengre bruk kan en utvikle føflekk-kreft, samt kan det gi hjerte-, hjerne- og nyreskade.

KONKLUSJON: 

 

Solen er viktig for oss. Men ikke i ubegrenset doser. Det er viktig å ikke å bli solbrent. Å unngå sol er ikke akseptabelt for alle. Derfor er det viktig å bruke riktig med beskyttelse med tildekking (klær og solbriller) og solbeskyttende midler  (husk å ta på nok og ofte nok, SPF 30 eller 50 og samtidig beskyttelse mot UV-A)for å unngå langtidsskader på huden og kreft.

Kunstig midler for å få brun hud har ingen beskyttende effekt mot solens skadelig stråling.

Kilder; diverse faglitteratur
           Info fra Statens senter for strålevern, Helsedirektoratet, Mattilsynet
           Huden;Yael Adler og Huden er guden; Jon Anders Halvorsen