E-STOFFER

Fargerikt godteri med mange E-stoffer i fargene

E-STOFFER

 

Mange er bekymret for E-stoffer (tilsetningsstoffer) i næringsmidler (mat og drikke) og føler at mat som inneholder mye E-stoffer er kunstige. Det er imidlertid ikke slik at E-stoffer er generelt uheldig eller farlig.

Det er hos mange en  frykt for at E-stoffer bl.a kan være kreftfremkallende og gi allergier. Det er også mistanke om at E-stoffer som finnes i godterier kan føre til konsentrasjonssvikt mm. hos barn. 

Det er ikke lett å finne god dokumentasjon for slike opplysninger, sannsynligvis fordi det ikke alltid er fakta.

 

E-stoffer er tilsetningsstoffer som er godkjent. Det er i noen tilfeller satt grense for hvor mye som kan brukes for å sikre at mulige alvorlige konsekvenser ikke oppstår.



E-STOFFER er en betegnelse på stoffer som tilsettes mat og drikke (næringsmidler). E står for at stoffene er EU-godkjent. Det finnes ca 400 godkjente E-stoffer.

E-stoffene tilsettes næringsmidler for å

 1) øke holdbarhet

 2) erstatte sukker

 3) gi en bestemt farge, smak eller konsistens.

 

Kravet for at et stoff skal bli godkjent er at stoffet og bruken av det ikke innebærer helserisiko. Dette kan sette grenser for hvor mye av et stoff det kan tilsettes. Det skal være nødvendig å bruke det i næringsmiddelet.

 

Forsiden av Veilederen

Hentet fra Veileder til forskrift om tilsetningsstoffer (fra juni 2020);“Bruk av tilsetningsstoffet skal ikke føre til en helserisiko. Godkjenning gis på grunnlag av risikovurderinger som gjøres av det Europeiske mattrygghetsorganet EFSA. 

EFSA fastsetter akseptabelt daglig inntak (ADI) som gir bakgrunn for fastsettelse av hvilken mengde man trygt kan spise hver dag uten at det gir økt risiko for helseskade.”

 

Det er fastlagt en grense for hvor mye av et stoff som kan være i et næringsmiddel, ADI-verdi (acceptable daily intake - akseptabelt daglig inntak) for mange av disse stoffene. 

Grenseverdiene er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis (q.s.). 

Quantum satis (q.s.) betyr tilfredsstillende mengde og brukes på tilsetningsstoffer som ikke har noe fastsatt grense (ADI). Dvs at det ikke skal tilsettes mer enn nødvendig for å oppnå et ønsket behov og ikke skal brukes til å villede forbrukeren (eks. kan være å skjule at maten ikke er holdbar)

 

POSITIVLISTEN er oversikt over samtlige godkjente tilsetningsstoffer fordelt på nærings- middelkategorier og med vilkår for bruk.

 

Normalt har det i Norge vært strengere regler for bruk av visse stoffer, men Norge må tilpasse seg reglene fra EU

De viktigste kravene til bruk av tilsetningsstoffer: (hentet fra forskrift for næringsmidler fra Mattilsynet)

Bare godkjente tilsetningsstoffer (med E-nummer) kan brukes 

Tilsetningsstoffet skal oppfylle et teknologisk behov

Tilsetningsstoffet skal ikke benyttes i større konsentrasjoner enn det er behov for, og aldri mer enn oppgitt grenseverdi

Tilsetningsstoffet skal ikke brukes for å villede forbruker, skjule dårlig råvarekvalitet, mangler ved produksjonen eller for å oppnå fordeler produktet ellers ikke ville ha hatt

Bruk av tilsetningsstoffet skal merkes.

 

Det er produsenten av næringsmiddelet som er ansvarlig for at regelverket for tilsetningsstoffer følges. Produsenten skal kjenne reglene for bruk og merking av tilsetningsstoffer og må kontrollere og dokumentere at reglene er overholdt. Det er krav, som med næringsmidler, at der er sporbarhet på tilsetningsstoffer (dvs.hvor det kommer fra mm.)

Mattilsynet fører tilsyn med at kravene til bruk av tilsetningsstoffer er etterlevd. 

 

Innholdsdeklarasjon på vaniljesaus uten tilsatt sukker fra Tine

INNHOLDSDEKLARASJON skal inneholde en liste over næringsmiddelets innhold med angivelse av ingrediensene etter avtagende vekt. Energiinnholdet (kalorier eller joule) skal anføres.

Tilsetningsstoffer (E-stoffer) skal merkes som følger;

Kategoribetegnelse + E-nummer, eller Kategoribetegnelse + spesifikt navn 

eks 1) antioksidant E 300 eller antioksidant Askorbinsyre 

eks 2) konserveringsmiddel E 250 eller konserveringsmiddel Natriumnitritt

Kategoribetegnelse er gruppe E-stoff som fargestoff eller konserveringsmiddel

 

ALLERGENER

Innhold som har høy risiko for å gi allergi skal være påført med uthevet skrift. Det finnes en liste over disse.

14 allergener; gluten, egg , fisk, melk, skalldyr og bløtdyr (bl.a. blekksprut, skjell, snegler mm.) ,sesamfrø, nøtter, sennep, selleri, peanøtter, soya, lupin og svoveldioksyd/sulfitter. 

(LUPIN er en belgfrukt som peanøtt og soya. Av frøene lages mel som forbedrer bakeegenskaper).

Det er nok ofte disse næringsstoffene, eventuelt forurensning av disse i næringsmiddelet som gir allergisk reaksjon, ikke nødvendigvis E-stoffene.

Tilleggsinformasjon om allergener som bør være på innholdsdeklarasjon når tilsetningsstoff er fremstilt fra allergener (som nevnt ovenfor). Eksempel hentet fra Veileder til forskrift om tilsetningsstoffer. 

Emulgator (E 322 – fra soya). 

Ved modifisert stivelse må det må angis hvilket kornslag det er fremstilt fra dersom den modifiserte stivelsen kan inneholde gluten. F.eks; modifisert stivelse (fra hvete)

 

Her sjokolade med peanøtter og glatt fargeovertrekk

TILSETNINGSSTOFFER (E-STOFFER)

 

Grupper (kategorier) av tilsetningsstoffer;

 

  1. FARGESTOFFER (E 100 til E 199)

  2. KONSERVERINGSMIDLER (E 200 til E 299)

  3. ANTIOKSYDANTER  og SYREREGULATORER (E 300 til E 385 + E586)

  4. EMULGATORER, STABILISATORER, FORTYKNINGSMIDLER og GELERINGSMIDLER (Stoffer som gjør noe med konsistensen på næringsmiddelet) (E 322 + E 400 til E 499 + E 900, 920, 927b, 999 og 1103)

  5. SYRER, BASER og SALTER, ANTIKLUMPEMIDLER  (E 500 til E 585)

  6. AROMAFORSTERKERE (skal gi produktet spesiell smak eller lukt) (E 620 til E 650)

  7. OVERFLATEBEHANDLINGSMIDLER og GASSER (E 901 til E 915 og gasser E 938 til E 949)

  8. SØTNINGSSTOFFER (E 420 og E 421 + E 950 til E 968

  9. ANDRE som faller utenfor de øvrige kategorier (fra E 1200 og til E 1520 )  

Noen tilsetningsstoffer er naturlig dannet og andre er kunstig fremstilt. Noen tilsetningsstoffer som brukes mye i næringsmidler kan forekomme naturlig, men pga stort forbruk blir de fremstilt kjemisk. De blir ikke mer farlig av den grunn. Det er heller ikke slik at alt som er naturlig dannet er sunnere enn det som er kunstig fremstilt. Giftstoffer og rusmidler kan være naturprodukter. 

Er det et godkjent tilsetningsstoff , så er det et E-stoff uansett om det er hentet fra naturen eller kjemisk fremstilt. 

 

Betakaroten er et fargestoff i næringsmidler, men kan inntas som tabletter for å gi "brunfarge" til huden. Noen mener fargen blir mer orange

FARGESTOFFER (E 100 - 199)

Farger i næringsmidler som ikke er en naturlig del av næringsmiddelet er tilsetningsstoffer og vil ha et E-nummer (det behøver en ikke oppgi, hvis navnet på fargestoffet brukes). Dette er tilfelle selv om fargestoffet er helt naturlig og ikke kunstig produsert, som f.eks betakaroten og klorofyll.

AZO-FARGESTOFFER har vært mye i søkelyset mtp. helsepåvirkning. De anvendes i godteri og leskedrikker for å gi kraftige farger  f. eks blåfarge.

Navnet “azo” er innen kjemien er forstavelse for kjemiske stoff som inneholder nitrogen, spesifikt organiske forbindelser med atomgruppen -N=N- (2 nitrogenatom med dobbeltbinding mellom seg).

Det er 11 azofargestoffer som er tillatt; Tatrazin E102, Sunset Yellow FCF E110, Azorubin E 122, Amaranth E 123, Ponceau 4R E 124, Red 2G (allura red), E 129, Black PN E 151, Brown FK E 154, Beown HT E 155 og Rubinpigment E 180.

Fargestoffer i næringsmidlene skal merkes og spesielt sterke krav stilles til 5 azofargestoffer og 1 ikke-azofargestoff ; E 102, E 110, E 122, E 124 E 129 og ikke-azofargestoffet E 104 Quinolingult.

Det er klare grenser for hvor mye som kan brukes. Spesielt i næringsmidler som barn inntar er der begrensing i mengden.

Næringsmidler (godteri som oftest) med disse farger skal merkes med advarsel “kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne”

 

De meste kjente stoffer som forekommer naturlig er;

Kurkumin E 100  fra gurkemeie og som gir en guloransje farge

Riboflavin (vitamin B2 ) E 101 som er gul

Klorofyll (E 140) som finnes i alle blad og bidrar til den såkalte fotosyntesen i plantene. Det gir en grønn farge.

Karotener (betakaroten) E 160a som kan omdannes til vitamin A i kroppen. Gir en oransjegul farge. Det er satt en grense på inntak av dette (ADI) 5 mg/kg kroppsvekt. Dette stoffet selges også som hudbruningsmiddel i tablettform.

Lykopen E 160d er en antioksidant kjent for å komme fra tomat, men også andre røde grønnsaker og frukter.

Lutein (navnet kommer fra gresk for gul) E 161b og kommer fra planter og gir gul farge.

Karmin E 120 gir rødlig farge

 

Mange av de øvrige fargestoffer er syntetisk fremstilt og har begrensninger i ADI (hvor mye som kan tas inn daglig). 

Det finnes også metallpigmenter (faregstoffer) som jernoksyder E 172, aluminium E 173, sølv E174 og gull E 175.

 

 

Vin-etikett med advarsel om sulfitt innhold på mange språk

KONSERVERINGSMIDLER (E 200 til E 299)

 

Vanlig brukte konserveringsmidler er sorbinsyre (E 200) finnes i jordbær, kirsebær og rognebær og benzosyre (E 210) finnes i tyttebær, multer og krenklingbær. 

Salter av disse syrer blir også brukt (f.eks natriumbenzoat (E 211)

Sorbinsyre er svært effektiv mot gjær- og muggsopp. Brukes i sure produkter som ulike leskedrikker, syltetøy og marmelade. Har ingen helseskadelige effekter

Benzosyre og dets salter (E 210 - 213) er også en mye anvendt konserveringsmiddel. Det finnes i drikker som leskedrikk uten sukker og light produkter, flaskevann med smaker og pålegg som syltetøy, kaviar, majones. ketchup, sennep og gele. 

I skremselspropaganda omkring benzosyre blandes bivirkninger med det strukturelt lignende løsemiddelet benzen som finnes i store mengder i bensin og som har en sterk rusende effekt. Benzosyre kan ha uheldig helseeffekt i konsentrert form, men ikke i de mengder som tilsettes næringsmidler . ADI er 5 mg/kg kroppsvekt av benzosyre inkludert salter av det (benzoater)

Det er vist at stort inntak hos dyr påvirker vekst og vekt hos avkommet. Men en vet ikke om dette gjelder for mennesker (barn) og en mener grensene som er satt i ADI, ikke skal føre til noe helseskade.

Disse stoffene hindrer at matvarer forringes eller råtner pga. vekst av mugg og til en viss grad bakterier

De fremstilles også syntetisk.

Ofte kan en se tyttebær og krenklingbær som overvintrer og det skyldes nok innholdet av konserveringsmidler som benzosyre som hindrer at de råtner eller mugler.

 

Parabener (parahydroxybenzosyreestere) er E 214 til 219. Parabener finnes naturlig, men fremstilles ofte kjemisk pga omfattende bruk. Benzosyre er utgangspunktet for syntetisk produksjon av parabener. Brukes lite i næringsmidler pga fare for bismak.Parabener er ofte brukt i kosmetiske produkter som konserveringsmiddel. Det har vært mistanke om at noen av disse stoffene kan ha hormonlignende effekt (østrogenlignende) ved opptak gjennom huden. Det skal være tilbakevist når det gjelder den mengde som er lov å bruke i kosmetiske preparater selv ved bruk av flere preparater.

 

Nitritt og nitrat er konserveringsmidler. Virker hemmende på vekst av bakterier. Nitrat finnes naturlig i grønnsaker. De er også kjent for å gi eller bevare den røde friske fargen i pølser, farseprodukter og kjøtt. Nedbrytningsprodukter av er vist å være helseskadelig i større mengder. De var en tid forbudt å bruke i Norge, men kom tilbake i bruk i henhold til at de er tillatt i EU. 

ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak) for nitritt er 0 - 0,2 mg pr kg og nitrat 0 - 0,5 mg pr kg. kroppsvekt.

 

Svoveldioksid og sulfitt (E 220 - 227) brukes i bær- og fruktprodukter for å hindre muggdannelse.

Sulfitter kan dannes ved gjæringsprosessen av vin. Svovelens egenskaper i vin sies å være “djevelens element” (Svovel er gjerne knyttet til djevelen og helvete).Tilsettes ofte vin fordi det fremhever vinens fruktighet og gir en finere farge på vinen (“djevelens forføreriske side”) og det beskytter mot nedbrytning av vinen (“djevelens magi”). Noen produsenter har opp igjennom tidene blitt tatt for å tilsette for mye svovelholdige stoffer for “å redde vinen” som har vært dårlig.

Svovelforbindelser kan gi allergiske reaksjoner og det er ofte på vinflasker advart om at de inneholder svovelforbindelser. Noen mener disse kjemiske stoff også kan gi hodepine, men som kjent kan stort nok inntak av alkohol også føre til dette.

Svovelforbindelser kan finnes i tørket frukt og i en del ferdigmat.

 

Eddiksyre (E 260), melkesyre (E 270) og eplesyre (E 296) og en rekke salter av disse brukes også som konserveringsmiddel. Disse er naturlige forekommende og har ikke negative virkninger.

Eplesyre og -salter finnes i de fleste frukter og bær. Brukes tilsetning som antioksidant og surhetsregulerende middel i f. eks sauser, fiskeprodukter og produkter av frukt og grønnsaker

 

 

ANTIOKSYDANTER og SYREREGULATORER (E 300 til E 385 + E 586)

 

ANTIOKSYDANTER  har en konserverende effekt og hemmer nedbrytning av næringsmidler 

Mest kjent er vitamin C (askorbinsyre) E 300 og salter av denne og vitamin E (tokoferol) E 307.

Sitronsyre (E 330 ) og salter (sitrater) av denne (E 331- 333) hører til en av de mest brukte konserveringsmidler (i leskedrikker og fruktekstrakter og sukkertøy). Er et konserveringsmiddel og surhetsregulerende middel. Kan utvinnes fra frukt eller kjemisk fremstilles.

Lecitin E 322 er et såkalt fosfolipid som bl.a. bygger opp cellemembranen. Det finnes naturlig i mange matvarer. Lecitin har den egenskapen at det kan gjøre at vann og olje(fettstoffer) kan blandes (emulgering). Det finnes naturlig i en rekke matvarer og brukes i en rekke næringsmidler. Brukes mye i bakverk for at det skal være lettere å håndtere deigen og for at den skal holde seg lenger

E 586 heter 4-hexylresorcin og brukes til skalldyrprodukter for å unngå at de får brunlig misfarging

 

Tannkrem som inneholder en del stoffer bl.a. midler som skal gi en god konsistens

STOFFER SOM GJØR NOE MED KONSISTENSEN PÅ NÆRINGSMIDDELET (emulgatorer, stabilisatorer, fortykningsmidler og geleringsmidler) (E 322 + E 400 til E 499 + E 900, 920, 927b, 999 og 1103)

 

Alginsyre (E 400) er fortykningsmiddel, geleringsmiddel (geledannelse) og  overflatemiddel.    Det er produsert fra tang og tare (brunalger).

Salter av alginsyre E 401- 405 som gir mer stabilitet i næringsmiddelet enn alginsyre som de er fremstilt fra.

Agar E 406 er også fra tang og tare ( rødalger)  og er fortykningsmiddel og geleringsmiddel.

Johannesbrødkjernemel E 410 brukes som stabilisator og fortykningsmiddel

Gummi arabikum som kommer fra såkalte akasietre. Brukes som fyllstoff, stabilisator og fortykningsmiddel

 

Glyserol E 422 brukes som fuktemiddel som hindrer næringsmidler å tørke ut pga vannbindende evner. Kan finnes også i nesespray og fukter slimhinnene

Pektin E 440 er naturpreparat fra epler og sitronskall. Brukes til fyllstoff, geleringsmiddel, stabilisator, overtrekksmiddel og fortykningsmiddel

 

Det er svært mange andre stoff i denne gruppen som bidrar til konsistensen til næringsmidler. Mange  er syntetisk fremstilt og har begrensninger mtp ADI.

 

Det finnes midler som er nummerert over E 900 til E 1103

Her inngår L-cystein E 920 som er en aminosyre som skal bedre egenskapen ved deiger

og urea (urinstoff) E 927b som er stabilisator som kun kan brukes i tyggegummi (når det gjelder næringsmidler)

 

Invertase E 1103 er et enzym som bidrar til at sukker (sukrose) spaltes til fruktose (fruktsukker) og glukose (druesukker). Det er et middel som brukes for å holde søtsaker og fyll myke eller flytende.

 

Gele innhiolder surhetsregulerende middel

SYRER, BASER, SALTER og ANTIKLUMPEMIDLER E 500 - E 585

Natriumkarbonat og natriumhydrogenkarbonat E 500 er Natron (bakepulver) som er hevemiddel og syreregulator

Kaliumkarbonat E 501 (pottaske) er hevemiddel og syreregulator

Saltsyre E507 og svovelsyre E513 er surgjørende midler og bidrar til å bryte ned proteiner.

 

Natriumhydroxyd E 524 er kaustisk soda (natronlut) som er en base som reduserer surhetsgraden i næringsmidler

Kaliumhydroksyd E 525 (kalilut) som nøytraliserer syrer

Ammoniumhydroxyd  E 527 er ammonium oppløst i vann og nøytraliserer syrer

 

Fettsyrer  E 570 er hovedkomponenten i alt fett og oljer. Brukes i emulgatorer

Gruppen inneholder en rekke salter som skal regulere pH grad (surhetsgrad) og bidra til rett konsistens på næringsmidlene.

 

Dette der innholdsdeklarasjon for et legemiddel. Det er ikke lite som er tilsatt i tillegg til det aktive medikament

AROMAFORSTERKERE

 er stoffer som forsterker smak og lukt (aroma) i næringsmidler. Disse er gruppert fra E 620 - E 650. Det er ikke noe kjent grense for hvor mye av disse kom kan brukes. Ofte kunstig fremstilt

 

 

OVERFLATEBEHANDLINGSMIDLER og GASSER

 

Bivoks E 901 og andre vokstyper E 902 og 903 og skjellakk (harpiksstoff) som brukes til dekkmiddel eller overflatebehandlingsmiddel. Bevarer fuktigheten i frukten. Brukt som dekkmiddel for søtsaker, bakverk, nøtter, snacks og som tyggemasse i tyggegummi. Disse stoffene er fremstilt fra naturen.

E 938 - E 949 er diverse gasser som brukes i næringsmidler som oksygen (surstoff), nitrogen (kvelstoff), helium mm. De brukes som drivgasser, beskyttelses- og emballasjegasser (for å fjerne vanlig luft i pakningen f.eks)

Oksygen (Surstoff) brukes bl.a. for å stabilisere rød kjøttfarge og å hemme veksten av anaerobe mikroorganismer (det mikroorganismer som vokser uten tilgang på surstoff og kan ofte produsere giftstoffer)

 

 

Acesulfam K og Aspartam er søtningsstoffene i denne vaniljesausen uten tilsatt sukker

SØTNINGSSTOFFER

Sorbitol E 420 er en såkalt sukkeralkohol fremstilt av glukose (druesukker). Det er et svakere søtningsmiddel enn vanlig sukker. Det brytes ned og tas opp som glukose og egner seg derfor ikke som søtningsmiddel for diabetespasienter. Det finnes naturlig i bær og frukter (rognebær som heter sorbus aucuparia og danner grunnlag for sorbitol navnet). Sorbitol gir diare ved stort inntak. Det brukes som søtningsmiddel i legemidler og kosmetikk, samt til fremstilling av vitamin C

 

Mannitol E 421 er en alkohol fremstilt av glukose. Søt smak. Det finnes naturlig i alger, sopp, oliven og selleri. Brukes i legemidler og kosttilskudd. Det gir ikke blodsukkerstigning. Det er mindre søtt enn vanlig sukker.

 

Hovedsakelig har søtningsmidler E nummer fra E 950 og oppover til ca E 968

Mange av de øvrige kunstige søtningsmidler har begrensninger i mengde som kan inntas (ADI)

Acesulfam K E 950 er et syntetisk søtningsstoff ofte brukt sammen med andre søtningsmidler. Er 200 ganger søtere enn vanlig sukker. Det er holdbart og tåler varme. Tas opp i tarm og skilles ut i urin.

Aspartam E 951 er et kunstig søtningsmiddel som består av 2 aminosyrer (byggestener for protein);asparaginsyre og fenylalanin. 200 ganger søtere enn sukker og gir ingen kalorier. Tåler ikke varme så godt. Aspartam har vært knyttet til å gi en rekke helseproblemer som kreft, demens, depresjon og atferdsforstyrrelser. Det er ikke funnet dokumentasjon på at så er tilfelle. Gunstig å bruke som sukkererstatning. Da aspartam nedbrytes til fenylalanin (uheldig for pasienter med såkalt Føllings tilstand) skal det merkes med; «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)». 

Natriumcyclamat og lignende stoffer E 952 er søtningsstoff som forsterker effekten av andre søtningsmidler (30 - 60 ganger søtere enn vanlig sukker (sukrose). Det har vært noe usikkerhet om det kan ha helseskadelige effekter. Har begrenset bruk i EU med ADI grense

Sakkarin med salter E 954 er kunstig søtningsmiddel som er 500 ganger søtere enn vanlig sukker, men har noe bitter til metallisk smak som reduserer anvendelighet. Energifattig. Var i en periode forbudt da det var mistanke om at det kunne utløse kreftsykdom. Det antas at det skal store doser til med sakkarin for at det skal skje. Det har kommet i bruk igjen med ADI

Sukralose E 955 (går under navnet Splenda) er et kunstig søtningsmiddel 600 gangere søtere enn vanlig sukker. Det har vært mistanke om at dette søtningsmiddelet kan øke forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom, men der er ikke studier som klart bekrefter dette. Det er begrensninger på daglig inntak (ADI)

Steviosid E 960 naturlig søtningsmiddel utvunnet ofte fra planten Stevia Rebaudiana.Er ca. 300 - 400 ganger søtere enn vanlig sukker. Steviosid øker ikke blodsukkeret, men skal angivelig kunne gi en metthetsfølelse i motsetning til de andre kunstige søtningsmidler som ikke påvirker blodsukkeret (glukosenivået). Steviosid har litt bitter smak. Det er en anbefalt grense for inntak av Steviosid selv om ingen kjente alvorlige bivirkninger er kjent.

Neotam E 961 er kjemisk fremstilt og er ekstremt sterkt søtningsmiddel og er 7.000 - 13.000 ganger søtere enn vanlig sukker. Det er det sterkeste søtningsmiddelet som kjennes Det er produsert fra aspartam, men fenylalanin er ikke nedbrytningsprodukt fra dette. Øker ikke blodsukkeret. Brukes i søte næringsmidler inkludert drikker 

 

Laktitol E 966 og Xylitol E 967 er kunstig søtningsmidler. Xylitol kan finnes i frukter og grønnsaker. Begge stoffer er gunstig å bruke for pasienter med diabetes. Xylitol har en bakteriehemmende effekt og brukes derfor i tillegg til tyggegummi i tannkrem og munnskyllevann.

 

Kunstige søtningsmidler som ikke øker blodsukkeret kan være gunstig å bruke for personer med diabetes eller i faresonen for å utvikle diabetes. Det er imidlertid studier som har vist at det ikke nødvendigvis blir vektreduksjon av disse selv om de ikke eller nesten ikke gir kalorier. Forklaringen på dette er enten 1) siden blodsukkeret ikke øker vil kroppen føle behov for tilførsel av karbohydrater som gir blodsukkerøkning eller opprettholder et godt nivå på blodsukker, eller 2) at søtsmaken gir et “kick” med frigjøring av dopamin (som vanligvis skjer når vi nyter noe godt) og dette gir ofte ønsket om å ta inn mer næring (søtsaker) for å føle seg vel. Fortsatt er det slik at kunstige søtningsmidler er gunstig som erstatning for personer som ikke bør ta inn for mye av lettfordøyelig karbohydrater.  

 

 

ANDRE STOFFER er bl.a.

Kjemisk modifisert stivelse E 1404, E 1410, E 1412-1414, E 1420 , E 1422, E 1440, E 1442 og E 1450 - E 1451 er bearbeidet stivelse (karbohydrat) fra hvete (produksjonprosessen gjør at dette er glutenfritt), mais og ris. Modifisert stivelse er ofte en seig masse og i matvarer gir det en fyldig konsistens på matvaren (kremet følelse) og kan brukes for å erstatte fett i matvarene. Kan påvirke blodsukkeret

Benzylalkohol E 1519 er et aromatisk stoff brukt som aromaforsterker i søte alkoholiske drikker og godterier inkludert søte kjeks. Det brytes ned i kroppen til benzosyre og inngår i ADI for benzosyre og andre lignende stoffer. Det finnes også i kosmetikk

 

Innhold i Coop seigmenn med forurensning av nøtter

EKSEMPEL på merking:

LABAN seigmenn fra Nidar;

Ingredienser; sukker , vann, glukosesirup, invertsukkersirup, fuktighetsbevarer (sorbitol),

                    syre (eplesyre), naturlige fargestoffer (vegetabilske konsentrat) og aromaer

Her er det mangelfull merking, da det ikke er oppgitt hvilke naturlige fargestoffer som er brukt, de er tilsetningsstoffer.  Sorbitol er E 420 og eplesyre er E 296.

COOP seigmenn;

Ingredienser; sukker, glukosesirup, vann, gelatin, stabilisator (E 420), invertsukker, surhetsregulerende middel (E 296), aroma, fargestoff (E 120), E 160a, E 141, E 100).          Kan inneholde spor av peanøtter, mandler, hasselnøtter, valnøtter, cashewnøtter, pekannøtter, paranøtter, pistasjenøtter og macadaminøtter. Dette er forurensning som ikke burde være i produktet og betyr at produksjonslinjen ikke er bare for Coop seigmenn, mens dette ikke er problemet for Laban seigmenn.

Her synes merkingen å være langt bedre; E 420 er sorbitol og E 296 er eplesyre, i tillegg er fargestoffer nevnt med E-nummer; E 120 er ekte karmin, E 160a er karoten,betakaroten, E 141 er klorofyllkompleks med kobber (er mer stabilt enn vanlig klorofyll), E 100 kurkumin (fra gurkemeie). 

 

SOLO (Appelsinbrus) 

Her er merkingen riktig, men her har jeg lagt til hvordan ingredienslisten hadde vært hvis E-nummer hadde vært brukt

Ingredienser: Kullsyreholdig vann, sukker, 8% appelsinjuice fra konsentrat, syre (sitronsyre) naturlig appelsinaroma, konserveringsmiddel (kaliumsorbat), antioksidant (askorbinsyre), stabilisator (johannesbrødkjernemel), fargestoff (betakaroten, beta-apokarotenal)

Ingredienser i SOLO med E-nummer (bare som informasjon og ikke fordi dette er på noe måte skadelige stoffer); Kullsyreholdig vann, sukker, 8% appelsinjuice fra konsentrat, syre (E 330), naturlig appelsinaroma, konserveringsmeddel (E 202), antioksidant ( E 300 , vitamin C), stabilisator (E 410), fargestoff (E 160a)

 

FUN LIGHT (uten sukker) Cloudy Apple: Konsentrert leskedrikk med smak av eple. Inneholder søtstoffer. Anført ingredienser; vann, surhetsregulerende middel (eplesyre anført som E 331 og det er natriumcitrat, men det E 296 som er eplesyre), naturlig arioma, stabilisatorer  (E 414, E 444, E 445), vegetabilsk olje (kokos, raps), fargestoff (E 150a), søtstoff (sukralose, acesulfam K) konservering (kaliumsorbat)

E-stoffer; som anført E 296 (E 331), E 414 (gummi arabicum), E 444 (sakkaroseacetatisobutyrat SIAB), E 445 (Glycerolestere av trekolofonium - ett stoff som anføres å ha animalsk opprinnelse), E 150a (sukkerkulør), E 955 (sukralose), E 950 (acesulfam K), E 202 (kaliumsorbat)

Her er merkingen som det skal være, om ikke E-nummer er nevnt er det kjemiske navnet nevnt + kategori (gruppe E-stoffer)

 

MEDIKAMENTER: Dicloxacillin Orion kapsler: inneholder virkestoffet dicloxacillinnatrium od andre stoffer er;

  •  Kapselinnhold: magnesiumstearat og kolloidal, vannfri silika

  •  Kapselskall; gelatin, vann og titaniumdioksid (E 171)

  • Trykkfarge; Skjellakk (E 904), vannfri etanol, isopropylalkohol, butylalkohol, propylenglykol, konsentrert ammoniakkoppløsning, sort jernoksid (E 172), kaliumhydroksid og renset vann.

Hentet fra en side (NyttiNorge) som advarer mot E-stoff

UHELDIGE EFFEKTER av E-STOFFER?

E-stoffer er generelt ikke skadelig ved riktig bruk. Regler og forskrifter omkring dette skal sikre at det ikke forekommer skadelige virkninger. Her er det som med alle ting en inntar, grenser. Du blir ikke friskere av å drikke store mengder tran - ved stort inntak kan du få alvorlige helseproblemer pga. bl.a. vitamin D ikke kan tas inn i ubegrenset mengder.

Det dukker opp fra tid til annen opplysninger om skadelig virkning av E-stoffer. Gamle historier om dette blir ofte resirkulert på nettet.

 

 

Her er nok kunstig farge tilsatt.

ALLERGI og OVERFØLSOMHET:

Det kan forekomme overfølsomhetsreaksjon på et spesifikt E-stoff og eventuelt kjemisk beslektede stoffer med disse. Der er ingen generell overfølsomhet for E-stoffer da det er et svært vidt spekter av kjemiske stoffer.

Som nevnt er det slik at næringsmidler skal være merket hvis de inneholder 14 viktige vanlige allergifremkallende ingredienser; (14 allergener; gluten, egg , fisk, melk, skalldyr og bløtdyr, sesamfrø, nøtter, sennep, selleri, peanøtter, soya, lupin og svoveldioksid/sulfitter.) Det skal også være anført på innholdsdeklarasjonen hvis det er fare for at noen av disse ingredienser under produksjonsprosessen kan “forurense” et næringsmiddel f.eks ved at samme produksjonsutstyr brukes til fremstilling av ulike produkter. (se Coop seigmenn).

Eks. hvis noen har allergi for fisk, vil steking av kjøtt i samme stekepanne hvor fisk har vært stekt, kunne utløse allergisk reaksjon.

 

Det er visse E-stoffer som er meldt å kunne gi intoleransereaksjoner med astmasymptomer, elveblest og hevelser i slimhinner og underhud (angioødem);

Azofargestoffer, spesielt tartrazin (E 102) med en mulighet for kryssreaksjon på andre azofargestoffer (ikke alle). Disse kan en finne i godterier, men også i (alkoholiske) drinker av ulike typer.

Sitronsyre og sitrater (E 330 til 333) kan forverre atopisk eksem.

Benzosyre kan gi overfølsomhetsreaksjon med elveblest, utslett(erytem) og rennende nese. Acetylsalisylsyre (2-acetyloxybenzosyre) (Albyl-E, Dispril mm.) er kjemisk likt med benzosyre, slik  det er mulighet for reaksjon på begge disse (alle benzosyrer).

 

Svoveldioksid (SO2) og sulfitt (E 220 - 228) kan gi ikke-allergisk astma og elveblest

Glutaminsyre og glutamater (E 620 - 623); Glutaminsyre er en aminosyre som benevnes glumamat som et salt (f.eks natriumglutamat). Finnes naturlig i mange næringsstoffer, men kan brukes som tilsetning som smaksforsterker. Dette brukes mye som smakstilsetning i orientalsk mat. Det skal ha vært rapportert en del reaksjoner på maten med symptomer som hodepine, varmefølelse, svette, brennende følelse i halsen og generell uvelfølelse Dette har blitt kalt “Kinamat-syndromet”. Det er ingen dokumentasjon på at denne reaksjonen på orientalsk mat skyldes glutamat. Reaksjon på sterke krydder kan være mulig forklaring på noe av dette.

Nitritt og nitrat (E 250 og 251) kan mulig gi reaksjon med astma og elveblest

 

HYPERAKTIVITET og KONSENTRASJONSVANSKER

Det har vært mye snakk om at fargestoff i godterier kan være uheldig for barn og kan hos utsatte barn føre konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. Spesielt Azo-fargestoffene har vært mistenkt for dette. Det samme gjelder noen søtningsmidler.

Tidligere skal et studie fra England vist at de såkalte kunstige azo-fargene som ofte brukes i godteri, førte til hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker. Det er imidlertid usikkert om så er tilfelle. Likevel skal næringsmidler av denne type ha tilført på innholdsfortegnelsen at disse fargestoffene; «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne». Disse har begrensninger i mengde som kan brukes. Hvor mye som inntas er likevel avhengig den som har godteriet. Forhåpentlig ikke noe stort daglig inntak.

E 102, E 110, E 122, E 124, E 129 og ikke-azofargestoffet E 104 Quinolingult er fargestoffenen en skal være litt observant på. Det er mulig å holde seg unna disse sterkt fargede godterier.

 

 

KREFT

Det har vært mistanke om at visse tilsetningsstoffer er kreftfremkallende. Det kan være utført dyrestudier med enkelte stoffer, og gjerne i store mengder, og da har det oppstått hyppigere spesifikke kreftsykdommer

 

Nitritt og nitrat (tilsettes bl.a. kjøttprodukter og gir en bedre farge og har en bakteriehemmende eller drepende effekt - konserveringsmiddel) var forbudt å bruke en tid i Norge pga slik mistanke. De er nå tilbake med en ADI-grense for hvor mye som kan brukes.

Nitrat omdannes til nitritt i kroppen. Det kan igjen bidra til at det dannes nitrosaminer. Det er disse stoffene som er såkalt karsinogene, dvs kan føre til kreft. Grønne grønnsaker spesielt innholder en del nitrat og vi får i oss nitrat og nitritt på andre måter. ADI (akseptabelt daglig inntak) for nitrat og nitritt er satt så lavt at det ikke skal være noe fare for kreft.

 

Butylhydroksyanisol (BHA) er E 320 og Butylhydroksytoluol (BHT) er E 321  er antioksidanter som er svært stabile selv under oppvarming og steking og er derfor mye brukt. BHA er mye brukt bl.a i tyggegummi. BHA har også vært mistenkt å kunne gi hormonforstyrrelser. I store mengder har disse stoffene vært vist å være kreftfremkallende på dyr, mens mindre mengder skal ha vist å være krefthemmende. Det antas at grensen som er satt på ADI skal være trygg mtp kreft og hormonforstyrrelser.

 

Kunstige søtningsmidler som sakkarin og natriumcyklamat har vært mistenkt å kunne være kreftfremkallende. Det er ofte store mengder som er gitt til dyr (økt blærekreft hos rotter ved inntak av store mengder av sakkarin). Ved normal bruk av sakkarin som er 500 ganger søtere enn vanlig sukker, er ikke fare for kreft. 

Aspartam har vært knyttet til å gi en rekke helseproblemer som kreft, demens, depresjon og atferdsforstyrrelser. Det er ikke funnet dokumentasjon på at så er tilfelle.

 

 

MAGEPROBLEMER som “oppblåst mage”,  luftplager, løs avføring til diare og magesmerter.

 

Søtningsstoffer som sorbitol (E 420), mannitol (E 421), maltitol (E 965), laktitol (E 966) og xyliotol (E 967) kan gi magesmerter og diare hos noen. I store doser vil de fleste få løs mage av disse.

Næringsmidler som er tilsatt søtstoff(er) skal merkes med; «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning»

Som kjemisk gruppe kalles disse sukkersalkoholer, men har ikke noe berusende effekt som etanol (det som gjerne kalles alkohol). De er mye i bruk fordi de er ofte søtere enn vanlig sukker og gir færre kalorier, men alle er ikke egnet for bruk hos diabetikere (se over om søtningsmidler) pga de øker blodsukkeret (inneholder glukose eller omdannes til dette). Grunnen til de gir mageproblemer er at de ikke blir tatt opp fra tarmen og passerer videre ned i tarmen og omsettes av bakteriene eller bidrar til å gjøre avføringen løsere (osmotisk effekt) mm.

 

HORMONVIRKNING:

Det finnes opplysninger om hormonhemmende effekt (testosteron) eller hormonforsterkende effekt (østrogener) av E-stoffer. Det er ikke dokumentert denne effekten ved normal bruk av E-stoffer.

 

 

Her fra en nettside som advarer mot E-stoffer. Her er godterier med sterke fargestoffer illustrert

BARN og TILSETNINGSSTOFFER:

 

Småbarn vil kunne tåle tilsetningsstoffer (E-stoffer) dårligere pga lav kroppsvekt. 

Det er begrensninger for hva som kan tilsettes i matvarer til barn, men tilsetningsstoffer kan ikke unngås. Spesielt kunstig søtningsmidler skal ikke tilsettes næringsmidler beregnet for små barn (under 3 år).

Ftalater er ikke et E-stoff , men nevnes her: Ftalater er en gruppe av stoffer som brukes som mykgjørende midler i plast og kan finnes på klær. Noen av disse stoffer er vurdert å være skadelig for reproduksjon (redusere forplantningsevne og gi skade på foster under utvikling) og kan være kreftfremkallende. De er derfor forbudt i leker til barn under 14 år. Ftalater kan også ha hormon-hemmende effekt og bl.a. ha uheldig påvirkning på foster og testosteron-produksjonen hos gutter. Noen ftalater er blitt forbudt og det gjøres forsøk på å utfase alle ftalater i bruk.

 

 

Ikke nødvendig å spise for mye av

KONKLUSJON:

Det er ikke skadelig å ta inn E-stoffer i akseptable mengder. Det vil alltid være mulighet for at det i ettertid blir funnet uheldige virkninger av et E-stoff. De fleste E-stoffer (tilsetningsstoffer) har imidlertid blitt grundig vurdert. Begrensninger i mengde av mange E-stoff som kan brukes er satt for at de skal være trygge å bruke. En generalisert frykt for bruk av E-stoffer er ikke berettiget. Kan en unngå E-stoffer, f.eks azofargestoffer, er det det beste. Det er ikke farger som smaker, selv om fargene frister både barn og voksne.

Det vil være umulig å unngå E-stoffer fullstendig for de fleste. 

At det være mangelfull eller dårlig og kanskje villedende merking fra produsenten eller importør er en annen sak. Derfor skal en nok velge produkter fra kjente produsenter og importører. 

Internett er informasjonskanalene for mange og der vil mye informasjon kunne dukke opp og resirkuleres uten noen krav til dokumentasjon. Samme historier kan komme tilbake med jevne mellomrom. Media skal servere enkel informasjon og sette informasjonen på spissen - det skal selge. Da kan viktige nyanser forsvinne. Slik kan sannheter bli modifisert. Skremselspropaganda kan oppstå.

GOD APPETITT.