MUSKELKRAMPER

Det er vanligst å få kramper i leggene.

KRAMPER i muskulatur

Muskelkramper i beina kan være svært smertefulle.

Det er mange årsaker, men det er nesten aldri alvorlig sykdom som utløser muskelkramper.

Bevegelse av kroppen krever at muskulatur skifter mellom å trekke seg sammen (muskelkontraksjon) og slappe av, ofte med raske skiftninger.

Nerveimpulser sender signaler til muskulaturen (muskelcellene) for at den skal trekke seg sammen, og dette kan skje både bevisst (du sparker til noe) eller ubevisst eller automatisk (når du går og løper). Irritasjonstilstand av ulike årsaker i muskulaturen kan også føre til kontraksjon (muskelsammentrekning)

ÅRSAK til muskelkramper er at det oppstår en plutselig sammentrekning i en muskel eller en muskelgruppe, ofte kraftigere og lengre enn det som er vanlig. Den oppstår spontan og er ikke resultat av muskelsammentrekning ved vanlig bevegelse

Kramper i hamstringmuskulatur. Muskulatur på bakside av lår. Sammentrukket muskel kan sees i øvre del av bildet

SYMPTOMER:

Det der vanligst å få krampe i leggen og lårets bakside, men også i foten (fotbladet). Vanligvis bare i ene benet.

Trener du hardt og mye muskulaturen i armene kan du få muskelkramper her også.

Kramper kan komme på alle tider på døgnet, men ofte om natten eller etter at du har sittet i ro etter lengre fysisk belastning og skal til å bevege deg igjen (f.eks når du går ut av bilen etter en lengre gåtur i fjellet).

Personer som plages av nattlige kramper kan få det ofte og få forstyrret nattesøvnen.Det finnes noen som plages med muskelkramper nesten alle netter.

Den kommer ofte brått på, men noen ganger kan en kjenne at den begynner å bygge seg opp.

Muskelsammentrekningen kan bli så kraftig at muskulaturen kan sees som en stor kul under huden, spesielt på baksiden av låret

Varighet kan være fra sekunder til flere minutter. Hvis den varer i minutter kan intensiteten i krampen variere. Ofte en ømhet i muskulaturen etter krampen

Krampen i en muskel eller en muskelgruppe kan komme tilbake raskt, spesielt om du har fått den under aktivitet og prøver å presse deg videre med gange eller løping. 

Det er nok en del ivrige turgåere som har opplevd det hvis det er mange og lange turer tett på hverandre

ÅRSAK:

Det er ofte vanskelig å fastslå akkurat årsak til muskelkramper. 

Noen årsaker;

Muskeltretthet pga mye aktivitet og trening. Kramper kan komme under aktivitet f.eks fjellturer

Eldre personer over 50 - 60 års alder får ofte muskelkramper

Dehydrering - inntørking pga for lite inntak av væske (og salt)

Graviditet; Forekommer ofte under graviditet, spesielt i leggene. Her kan mulig tilskudd av magnesium ha vist noe effekt.

Åreknuter i beina og “røykebein” dvs nedsatt blodsirkulasjon i beina, vil kunne gi muskelkramper. Ved nedsatt sirkulasjon vil en få smerter ved aktivitet i beina og de blir ofte kalde.

Forskyvning av fordeling eller tap av salt  - elektrolyttforstyrrelse

Legemidler kan gi muskelkramper som bivirkninger, blant annet vanndrivende medikamenter (ofte pga elektrolyttforstyrrelse), enkelte blodtrykksmedikamenter (nifedipin) og kolesterolsenkende medikamenter (statiner). Videre kan steroider, morfin, cimetidin , litium mm. gi muskelkrampe

Diabetes kan gi kramper hvis behandling fører til for lavt blodsukker (overbehandling med diabetesmedikamenter). Tiltak vil mot krampene være tilskudd av sukker for å øke blodsukker. På sikt bedring av regulering av blodsukker.

Stoffskiftesykdom med lavt stoffskifte (hypothyreose)  og høyt stoffskifte (hyperthyreose) kan gi muskelkramper. 

Sykdommer i nervesystemet (MS, ALS og Parkinsons sykdom) kan gi kramper, men der er ofte tilleggs-symptomer som vil tyde på at nevrologisk sykdom foreligger. Det brukes en rekke medikamenter mot kramper ved disse sykdommer, bl.a epilepsimedisiner mm.

Dialyse (brukes ved dårlig eller manglende nyrefunksjon). Kombinasjon av E- og C vitamin har vist effekt mot kramper ved dialyse. Det hjelper ikke mot kramper av andre årsaker

Alkoholmisbruk med leverskade (skrumplever) kan gi muskelkramper. Her har sinksulfat og E-vitamin vist seg å kunne hjelpe

Ulike tilskudd som ofte anbefales ved kramper. Ikke alt har dokumentert effekt

BEHANDLING eller TILTAK;

Krampen gir seg vanligvis før en klarer å gjøre noe. 

Krampen kan noen ganger reduseres ved å prøve å strekke muskulaturen eller med massasje av muskelen. Reise seg å belaste fot med kramper kan hjelpe for noen. Hvile vil hindre at krampen kommer tilbake. Å gå av seg krampene blir anbefalt av noen, men har krampene blitt utløst av for mye aktivitet, kan dette fremprovosere mere kramper.

Tøying og strekking av muskulatur etter trening har ikke vist noen klar effekt på å forebygge kramper.

Smertestillende medikamenter rekker ikke å virke før det er over og om krampene kommer stadig tilbake vil ofte ikke mildere smertestillende ha lite effekt.

Hvis årsak er muskeltretthet pga mye aktivitet må en kanskje redusere aktiviteten. En kan så  øke mengden trening noe mer forsiktig og passe på hvile og restitusjon etter aktivitet.

Hvis utløsende årsak er kjent, som f.eks væske- og salt (elektrolytt) mangel, så må dette tilføres. Hvis det ofte skjer under aktivitet der det viktig å få i seg væske og salter.

Mangel på magnesium kan gi muskelkramper.

Andre underliggende tilstander må behandles.

Reklame hentet fra Instagram. Her er det magnetsokker.Salgstriks med gratis første par og videre abonnement som de fleste glemmer å stoppe. Bortkastet penger!!!! Se tekst.

FOREBYGGELSE av MUSKELKRAMPER: 

Magnesiumtilskudd uten mangel av magnesium forebygger ikke muskelkramper. Store doser magnesium gir diarè

Vitamin B kompleks kosttilskudd har vist seg å kunne ha forebyggende effekt på leggkramper.

Diltiazem (Cardizem) er en såkalt kalsiumblokker som vanligvis brukes mot høyt blodtrykk og angina pectoris (hjertesmerter). Medikamentet kan hjelpe mot kramper hos de som er mye plaget av dette.

Kinin (bl.a. brukt mot malaria og var introdusert som behandling mot covid-19, men senere ikke vist noen effekt) har vært forsøkt. Ulike studier har ikke vist sikker effekt. Fare for bivirkninger. Anbefales derfor ikke mot muskelkramper.

Magnetisme behandling eller bruk av magnet-sokker mot kramper har ingen dokumentert effekt (se MAGNET-TERAPI; https://www.bedre-helse.com/445266482). Det blir med jevne mellomrom lansert produkter som skal hjelpe mot dårlig sirkulasjon og kramper i beina. Bortkastet penger.

NÅR SKAL DU MISTENKE ANNEN SYKDOM som ÅRSAK;

Muskelkramper med mer enn 10 minutters varighet og hvis det forekommer andre symptomer i tillegg til muskelkramper. Det kan være som nevnt dårlig behandlet diabetes, nevrologisk sykdom, stoffskiftelidelser og dårlig sirkulasjon i beina.

PROGNOSEN

er vanligvis god. Muskelkramper kan være plagsom om de kommer hyppig og forstyrrer nattesøvnen. Hos noen vil krampene være hyppigere i perioder og kan så forsvinne (avhengig av årsak) 

KONKLUSJON; 

Muskelkramper er ubehagelig og smertefullt. Forekommer ofte ved økende alder (over 60 år) og mye og hard trening. Av og til kan sykdom ligge bak, men da er det ofte andre symptomer i tillegg

Vitamin B kompleks (8 ulike vitamin B) kan forebygge kramper hos noen. Magnesium uten magnesiummangel har ingen sikker effekt  og kan som bivirkning føre til diare.

KILDER: Store medisinske leksikon, Helsebiblioteket, NEL mm. 

Del denne siden