BULLSHIT-ASYMMETRIPRINSIPPET

BULLSHIT-ASYMMETRIPRINSIPPET som også kalles BRANDOLINIS LOV

Prinsippet påpeker at for hver usannhet som blir delt, krever det et uforholdsmessig stort volum av fakta, bevis og rasjonelle argumenter for å korrekt tilbakevise usannheten.

Dette er en mekanisme som kan føre til at desinformasjon sprer seg raskt, mens det kreves mer tid og krefter for å skape oppmerksomhet rundt og støtte opp om sann informasjon.

BULLSHIT

kan på godt norsk beskrives som «tullprat», «løgner», «svada» eller «tomt snakk». Det handler om ytringer som ikke har rot i virkeligheten, og som ofte er ment å villede, imponere eller skjule sannheten.

I dagligtale brukes ordet gjerne når noen snakker uten innhold, overdriver eller presenterer noe som sannhet uten belegg. Noen vil si at mange politikere serverer bullshit, spesielt før valg

Asymmetri: betyr ulikhet eller ubalanse mellom to sider, deler eller forhold

Hvordan oppsto begrepet «BULLSHIT»

Begrepet «bullshit» har sitt opphav fra engelsk, og ble først populært i amerikansk slang tidlig på 1900-tallet. Det beskriver tomt eller villedende prat, ofte brukt for å avsløre påstander som ikke har rot i fakta eller er ment å manipulere.

Filosofen Harry Frankfurt (amerikansk, f.1929 – 2023) ga uttrykket akademisk oppmerksomhet i sin bok «On Bullshit» fra 1986, der han analyserer forskjellen mellom løgn og bullshit – sistnevnte handler om likegyldighet til sannheten, snarere enn bevisst forvrengning.

Det er forskjell på løgn og bullshit

Det er slik at en løgn er en bevisst handling, du vet at du lyver.

Du kan si noe som du tror er sant, som ikke er det, men da er det en usannhet.

Når det gjelder «bullshit» kan det betegne en mer likegyldighet til sannheten. Du bryr deg ikke om det du sier er riktig 

Bullshit (og løgn) finner du mye av på sosiale medier hvor utsagn som det ikke er belegg for blir delt og forsterket ved videre deling.  Ofte har vi ikke tid til å sjekke om det er fakta, men godtar det hvis det høres rimelig ut. Ikke minst hvis det passer godt inn i vår forestillingsverden (f.eks er du skeptisk til vaksiner, da deler du gladelig videre utsagn fra helseminister Robert F. Kennedy jr.som er vaksinemotstander. Hans uttalelser har stort sett ikke noen vitenskapelig begrunnelse. Det er f.eks ikke vist at vaksiner øker hyppigheten av autisme)

BRANDOLINIS LAW 

Begrepet "bullshit asymmetry principle" ble først introdusert av den italienske programmøren Alberto Brandolini i 2013.  Det har derfor gjerne blitt kalt Brandolinis lov.

Han formulerte dette prinsippet for å beskrive hvor mye mer arbeid det krever å tilbakevise løgn eller desinformasjon enn å spre det.

«The amount of energy needed to refute bullshit is an order of magnitude bigger than to produce it». På norsk: «Mengden energi som trengs for å motbevise tull er en størrelsesorden større enn for å produsere den» uttalte Brandolini.

Begrepet ble brukt av Brandolini en diskusjon på Twitter. Siden har det blitt et viktig fenomen som beskriver problemet med å kunne tilbakevise falske nyheter og desinformasjon.

Konseptet belyser utfordringene ved kommunikasjon i dagens samfunn, der falsk informasjon og rykter ofte går viralt, mens motbevis og korrekt informasjon kan få mindre oppmerksomhet.

Dette har blitt en viktig diskusjon innen medievitenskap, psykologi og kommunikasjonsteori, spesielt i konteksten av sosiale medier og nyhetsformidling. 

Mark Twain (amerikansk forfatter 1835- 1910) er ofte tilskrevet sitatet: «En løgn kan komme rundt halve jorda mens sannheten fortsatt snører på seg skoene», som understreker hvor raskt usannheter kan sprer seg sammenlignet med sannheten. Twain har dermed bidratt til diskusjonen om hvor vanskelig det er å korrigere feilinformasjon og hvor lett løgner kan ta overhånd i samfunnet. Det var lenge før sosiale nettverk fantes.

Konklusjon: Brandolini er altså den som har satt ord på det som ofte oppleves i debatter og diskusjoner – at det krever langt mer innsats å motbevise feilinformasjon enn å spre den.

Dette ser vi i politiske debatter, der populistiske partier fremsetter enkle og repeterte budskap. Forsøk på gi et mer forklarende og sammenfattende politisk budskap, fører til at budskapet drukner i forklaringer. Mange slutter å høre etter.

1) Harry Frankfurt som skrev boken "On Bullshit"

2) Forfatteren Mark Twain skal ha uttalt at "løgnen har reist verden rundt, før sannheten har klart å knyte skolissene"

3) Alberto Brandolini som er den som først beskrev "bullshit asymmetriprinsippet" som fikk navnet Brandolinis lov

TRUMP og BULLSHIT.

For komme med aktuelle eksempler på bullshit, så kan vi se til USA og president Donald Trump. Han serverer eksempler på bullshit nesten daglig. Har lyver også mye.

Han har ingen plan, styrer etter impulser og kommer på løsningene underveis. Noen ganger må han trekke tilbake det han har sagt og gjort, men da skylder han på alle andre. Han har lært seg at han må gi inntrykk av ufeilbarhet.

Iran krigen han startet er et eksempel på Trumps måte å servere bullshit. En dag er krigen vunnet, neste dag regner han med det ta 3-4 uker. En dag har han forhandlet om fred og neste dag skal han "bombe Iran tilbake til steinalderen". Han er årsak til at Hormuzstredet er stengt og vil at andre skal rydde opp for ham. Han har også fleipet med at det bør kalles Trump-stredet. Valgkampløftet han hadde var at han ikke skulle starte kriger, og han påstår han har stoppet 8-9 kriger.

Han har ingen planer og styrer etter innfallsmetoden, men prøver å gi inntrykk at han har styring.

Trump har popularisert en del begreper som viser hvor lite seriøs politiker han er:

"FAKE NEWS"

Donald Trump har ikke oppfunnet begrepet «fake news», men han har utvilsomt vært med på å gjøre det svært kjent.  Trump har brukt uttrykket for å kritisere mediedekning han mener er feilaktig eller misvisende. Gjennom sin hyppige bruk av begrepet har han skapt debatt om medienes rolle og troverdighet, og bidratt til at «fake news» har blitt et fast uttrykk også i norsk samfunnsdebatt.

Mange opplever at dette har ført til økt polarisering og mistillit til tradisjonelle nyhetskilder, både i USA og internasjonalt.

HOAX

Hoax er det engelske ordet for «lureri» eller «bløff» på norsk, og brukes om bevisste bedrag, svindel eller falske historier som ofte blir spredd for å lure folk eller skape oppsikt.

Særlig etter at Donald Trump har brukt begrepet "hoax" mye har det fått økt oppmerksomhet. «Hoax» bruker han om alt fra politiske motstanderes påstander til mediedekning han mener er falsk eller overdrevet negativ for ham. Dette har bidratt til at «hoax» er blitt et kjent uttrykk også i Norge, gjerne brukt for å beskrive store eller små svindler, konspirasjonsteorier eller fabrikerte nyheter.

TACO (Trump always chickens out)

Uttrykket «Trump feiger alltid ut» ,TACO, brukes for å påpeke situasjoner der Donald Trump trekker seg fra vanskelige diskusjoner eller utfordringer. Han går ofte høyt ut med sine planer, men trekker seg ofte tilbake etter en viss tid, når han opplever det ikke oppstår en positiv reaksjon.

Trump derangement (forstyrrelse) syndrome (betegner en samling symptomer og tegn som er tilstede ved en sykdom), «Trump-forstyrrelsessyndrom», ofte forkortet TDS er et uttrykk som brukes for å beskrive sterke, irrasjonelle reaksjoner på Donald Trump. Trump bruker det ofte til å betegne motstandere som går ham imot. Begrepet oppsto i amerikansk samfunnsdebatt og brukes gjerne om personer som lar følelsene for eller mot Trump påvirke vurderinger, diskusjoner og handlinger i så stor grad at det går utover objektivitet og rasjonalitet.

Dermed blir konklusjonen at Trump er en ganske aktiv bidragsyter når det gjelder eksempler på bullshit.

President Trump er populært mål for karrikatur og har mange motstandere. Han har også en stor tilhengerskare som ikke kan se annet enn alt godt han gjør. Lite av valgkampløftene har blitt innfridd. Han skulle stoppe alle kriger, men har startet flere. Alt er blitt dyrere og tollavgiftene han har innført går utover den vanlige amerikanske borger. Han beriker seg selv og er uten tvil korrupt (godtok å ta imot et fly fra en arabisk stat og tar seg betalt for det meste han gjør ). Det må være ren tilfeldighet om noe av hans politiske utfall fører til noe positivt for andre enn han selv.

Den 4. kollasjen viser hva Trump nå i påsken 2026 sa om krigen i Iran. Det burde overbevise de fleste at han ikke burde være president.

KONKLUSJON:

Brandolinis lov (bullshit asymmetriprinsippoet) understreker hvor krevende det er å tilbakevise desinformasjon sammenlignet med å spre den. Teksten viser at bekreftelsesskjevheter, sosiale mekanismer og den raske informasjonsflyten på digitale plattformer gjør det ekstra utfordrende å korrigere feil. Det er viktig å være bevisst på disse mekanismene og aktivt bruke kritisk tenkning og åpne diskusjoner for å motvirke polarisering slik desinformasjon ofte medfører.

HJELP TIL Å AVDEKKE DESINFORMASJON

For å avdekke desinformasjon finnes det flere norske organisasjoner og internasjonale nettsider man kan støtte seg til.

I Norge er Faktisk.noen uavhengig faktasjekker som jobber aktivt med å undersøke påstander i offentligheten.

Snopes er en av de mest kjente internasjonale plattformene for å avdekke falske nyheter og rykter.

I tillegg har Medietilsynet ressurser for kritisk medieforståelse, mens EUvsDisinfoer et EU-initiativ som kartlegger desinformasjon og russisk propaganda.

Andre relevante nettsider er Hoax-Slayer, FactCheck.org og TruthOrFiction.com, som alle tilbyr grundige analyser av virale påstander og konspirasjonsteorier.

Å bruke slike kilder kan hjelpe den enkelte til å navigere i informasjonsstrømmen og bidra til et mer opplyst og kritisk debattklima.

MER OM BULLSHIT og DESINFORMASJON

Her er videre informasjon om vanskene med å avdekke bullshit og desinformasjon og fremgangsmetoder som brukes, for de som er interessert

HVORFOR DET ER VANSKELIG Å TILBAKEVISE LØGNER

1. Informasjonskontroll:

Kilden kan kontrollere informasjonen som deles, noe som gjør det enklere å unngå motstridende bevis.

2. Overbevisende fremstilling:

En godt fortalt løgn kan virke mer overbevisende enn sannheten, spesielt hvis den er detaljert og troverdig. Ofte bruk av flere kilder, som er vanskelig å etterprøve.

3. Emosjonell påvirkning: Det kan bli appellert til følelser hos dem som får informasjonen, for å skape en sterkere tro på løgnen eller usannheten. Det betegnes at informasjonen har en sterk emosjonell ladning, som kan være både positiv og negativ. Dette gjør at informasjonen lettere oppfattes eller fanger interessen, enn om den hadde vært mer nøytral.

Hvordan folk tolker informasjon kan være sterkt påvirket av deres emosjonelle tilstand. En som er redde eller triste, kan tolke informasjonen annerledes enn noen med en mer nøytral eller positiv tilnærming.

Ofte er slik desinformasjon utformet for å fremkalle sterke følelser som frykt og sinne, mer sjeldent glede. Følelser påvirker vår vurderingsevne. 

Emosjonelt ladet innhold kan bidra til å skape polarisering i debatter, der folk deler informasjon som støtter deres egne synspunkter, uten å vurdere motstridende bevis.
Forskning har vist at innlegg med høy emosjonell ladning, spesielt negative følelser, ofte deles mer enn nøytral eller positiv informasjon.

4. Bekreftelsesbias (bekreftelsesskjevhet):

Folk har en tendens til å søke etter informasjon som bekrefter deres eksisterende tro, og kan ignorere bevis som motstrider løgnen.

Bekreftelsesbias er en kognitiv (tankemessig) skjevhet som innebærer at vi har en tendens til å søke etter, tolke og huske informasjon på en måte som bekrefter våre egne oppfatninger eller fordommer.

Dette gjør at vi lettere aksepterer informasjon som støtter våre eksisterende meninger, samtidig som vi overser eller avviser informasjon som utfordrer dem.

Dette forsterker polarisering og gjør det enda vanskeligere å korrigere feil.

Kognitiv dissonanser et begrep som brukes når en person opplever ubehag når de har to motstridende tanker, verdier eller holdninger samtidig. Dette kan føre til at man prøver å rettferdiggjøre eller endre sine overbevisninger for å redusereindre spenning, ofte ved å tolke informasjon på nytt eller bortforklare fakta som ikke passer inn i ens eksisterende verdensbilde.

5. Misinformasjon:

Hvis en løgn presenteres flere ganger, kan den bli oppfattet som sannhet av publikum, selv om det finnes bevis for det motsatte.

Propagandaministeren i Nazi-Tyskland, Joseph Goebbels skal ha sagt: «En stor løgn, når den blir gjentatt ofte nok, vil bli oppfattet som sannhet.» Dessverre visste han hvordan han skulle få til dette. Under 2. verdenskrig var det ikke vanlig å ha radio og derfor umulig for vanlig folk å få annen informasjon enn det som ble sendt på kino, radioer som ble hengt opp i gater og flygeblader. 

Dette illustrerer hvordan gjentakelse av usannheter kan få dem til å fremstå som sannhet for folk flest, og gir et historisk bakteppe til forståelsen av hvordan desinformasjon sprer seg i samfunnet.

Theodore Roosewelt (president i USA) hadde en annen oppfatning: "Repetisjon forvandler ikke en løgn til en sannhet".

6. Sosialt press:

Noen ganger kan gruppepress eller sosiale normer gjøre det vanskelig å utfordre en løgn, spesielt hvis den er utbredt. Hvis gruppetilhørigheten betyr mye for deg vil du være mer tilbøyelig til å tro på den informasjonen gruppen forvalter som sannhet.  MAGA-kulturen i USA som støtter Trump er et eksempel på dette.

7. Tidsforløp:

Over tid kan det bli vanskeligere å tilbakevise "bullshit", ettersom fakta kan bli glemt og misforståelser kan oppstå.

Svært ofte resirkuleres «bullshit» med jevne mellomrom på sosiale medier.

Et kjent eksempel er at du ved hjerteinfarkt skal hoste for å øke muligheten for å overleve til du får hjelp. Det fanger interessen til mange som ser en mulighet til selv å kunne få kontroll i en vanskelig situasjon. (Til opplysning skal du ikke gjøre det, det kan være skadelig og øker faren for komplikasjoner).

Å IDENTIFISERE LØGNER

Det er ikke lett å identifisere løgner, men noen tegn finnes:

1. Observasjon av kroppsspråk:

Hvis du ser personen kan en person som forsøker lure deg vise kroppsspråk hvor han unngår øyekontakt, stive bevegelser eller nervøse vaner (pirker seg på nesen, øret mm. eller er urolig med ting i hånden)

2. Stemmeforandringer:

Endringer i stemmen, som heshet, høyere toneleie eller hyppigere pauser, kan tyde på usannhet.

3. Dårlig sammenheng i historien:

Hvis detaljene i en persons fortelling endres eller avviker fra tidligere uttalelser, kan det være et tegn på at de ikke snakker sant.

4. Overdreven forsikring:

Forsvarer sine utsagn unødvendig mye eller gi unødvendige detaljer for å støtte sin sak.

5. Manglende detaljer:

Personen kan gi vag informasjon eller unngå detaljer.

6. Spørsmål om spesifikasjoner (nærmere forklaring):

Å stille oppfølgingsspørsmål kan avsløre hull i historien eller vise om personen er usikker på detaljer.

Folk som er opptatt av mye konspirasjonsteorier vil ofte kunne skifte tema, når du forsøker å få spesifisert nærmere noe eller antyder at det som sies ikke stemmer

EMOSJONELL LADNING

Emosjonell ladning har stor betydning i forhold til desinformasjon av flere grunner:

Emosjonell ladning brukes ofte strategisk i desinformasjon for å vekke sterke følelser som sinne, frykt eller begeistring. Dette gjør at mottakeren lettere husker budskapet og deler det videre, selv om det ikke er sant. Følelsesmessig engasjement kan dermed bidra til å spre feilinformasjon raskere og vanskeliggjøre kritisk tenkning.

1.Sterk påvirkning:

Innhold med høy emosjonell ladning, enten det er positivt eller negativt, har en tendens til å fange oppmerksomhet bedre enn nøytral informasjon. Dette gjør at desinformasjon kan spre seg raskere, spesielt på sosiale medier.

2. Manipulering av reaksjoner:

Desinformasjon er ofte utformet for å framkalle sterke emosjoner som frykt, sinne eller glede, noe som kan påvirke leserens vurderingsevne og gjøre dem mindre kritiske til innholdet.

3. Kognitiv dissonans:

Når emosjoner er sterkt engasjerte, kan det føre til kognitiv dissonans. Folk kan være motvillige til å endre sine synspunkter eller tro på fakta som utfordrer deres emosjonelle respons, noe som gjør dem mer mottakelige for desinformasjon.

Kognitiv dissonans er et psykologisk fenomen der en person opplever ubehag når de har to motstridende tanker, verdier eller holdninger samtidig. Dette kan føre til at man prøver å rettferdiggjøre eller endre sine overbevisninger for å redusere indre spenning, ofte ved å tolke informasjon på nytt eller bortforklare fakta som ikke passer inn i ens eksisterende verdensbilde.

4. Polarisering:

Emosjonelt ladet innhold kan bidra til å skape polarisering i debatter, der folk deler informasjon som støtter deres egne synspunkter, uten å vurdere motstridende bevis.

5. Overbevisning:

Desinformasjon som er pakket inn i en emosjonell historie eller narrativ kan være mer overbevisende, og folk kan huske og dele slike historier mer enn faktabasert informasjon. 

6. Sosial deling:

Forskning har vist at innlegg med høy emosjonell ladning, spesielt negative følelser, ofte deles mer enn nøytral eller positiv informasjon. Dette fører til en større spredning av desinformasjon.

7. Tolkning av informasjon:

Hvordan folk tolker informasjon kan være sterkt påvirket av deres emosjonelle tilstand. En som er redd eller trist, kan tolke informasjonen annerledes enn noen med en mer nøytral eller positiv tilnærming.

Samlet sett kan emosjonell ladning være et kraftig verktøy for å manipulere presentasjonen av informasjon og forsterke spredningen av desinformasjon, noe som gjør det viktig å være bevisst på hvordan følelser påvirker vår oppfatning av fakta. 

SENTIMENTANALYSE

Sentimentanalyse kan spille en viktig rolle i å gjenkjenne desinformasjon ved å analysere følelsene uttrykt i tekst. Her er noen måter hvordan dette kan være nyttig:

Sentimentanalyse er en metode innen datavitenskap og informasjonsbehandling som går ut på å undersøke og kartlegge «sedimenter» av informasjon, altså lag på lag med data som har samlet seg over tid.

I arbeidet med å avsløre desinformasjon handler det ofte om å analysere gamle innlegg, kommentarer og nyhetsartikler for å finne mønstre, spor av manipulasjon eller gjentagende falske påstander. 

Dette gir verdifull innsikt i både opprinnelse og dynamikk for desinformasjon, og gjør det mulig å utvikle målrettede mottiltak.

Metoden er spesielt nyttig når man skal identifisere «kilder» til falske nyheter eller kartlegge hvordan visse narrativer (historier) har fått fotfeste i samfunnet.

1. Identifisering av emosjonell ladning:

Desinformasjon er ofte preget av en sterk emosjonell appell, enten det er frykt, sinne eller panikk. Sentimentanalyse kan kvantifisere denne følelsesmessige ladningen for å vurdere om innholdet er overveiende positivt, negativt eller nøytralt.

2. Oppdagelse av ekstremt språk:

Artikler eller innlegg som bruker overdrevne eller ekstremt ladede ord kan ofte være tegn på desinformasjon. Sentimentanalyse kan fange opp unormalt høye nivåer av negativt eller positivt språk, som kan være typisk for løgnaktig informasjon.

3. Mønstre i offentlige reaksjoner:

Ved å analysere hvordan publikum reagerer på spesifikke nyheter eller innlegg kan sentimentanalyse indikere om informasjonen er oppfattet som troverdig eller ikke.

Et høyt nivå av negativt sentiment kan være en indikator på desinformasjon.

4. Kontraster i kilder:

Sentimentanalyse kan sammenligne reaksjoner på ulike kilder av samme informasjon.

Hvis en kilde genererer ekstremt negativt sentiment, mens en annen kilde får nøytrale eller positive reaksjoner, kan dette være en indikasjon på at den første kilden sprer desinformasjon.

5. Overvåking av endringer over tid:

Ved å overvåke sentimentet i media over tid, kan analysemaskiner oppdage plutselig endringer i tonen, noe som kan korrelere med spredning av desinformasjon eller krisesituasjoner.

6. Kontekstuell forståelse:

Sentimentanalyse kan også brukes til å forstå sammenhengen rundt en påstand. For eksempel kan desinformasjon ofte presenteres i en sammenheng som forvrenger sannheten for å fremme en bestemt følelsesmessig respons.

Gjennom disse metodene kan sentimentanalyse gi verdifulle innsikter som ikke bare identifiserer desinformasjon, men også hjelper til med å forstå hvordan publikum oppfatter og reagerer på informasjonen som deles. 

NATURLIG SPRÅKPROSESSERING

Naturlig språkprosessering (NLP) (Natural Language Processing)

er et fagfelt innen kunstig intelligens og datavitenskap som utvikler teknologier for å forstå, tolke og generere menneskelig språk på en måte som ligner vår egen kommunikasjon. Dette innebærer blant annet at datamaskiner kan analysere tekst, oversette mellom språk, oppdage meninger, og trekke ut relevant informasjon fra store mengder tekstdata.

I praksis brukes NLP til alt fra chatroboter og stemmestyrte assistenter til verktøy som avdekker desinformasjon og analyserer holdninger i sosiale medier.

1. Tekstanalyse:

NLP kan analysere innholdet i artikler eller innlegg for å identifisere språklige mønstre, tone og stil som er typiske for desinformasjon, for eksempel sensasjonalisme, overdrevne påstander eller emosjonelle appeller.

2. Identifikasjon av nøkkelord og fraser:

Ved å trekke ut spesifikke ord og fraser som ofte brukes i falske nyheter, kan NLP-algoritmer fungere som indikatorer for usannhet eller misinformasjon.

3. Sentimentanalyse:

NLP kan vurdere følelsesmessig ladet språk og identifisere om teksten har et negativt eller ekstremt ladet sentiment, noe som ofte forekommer i desinformative innlegg.

4. Sammenligning med pålitelige kilder:

NLP-teknikker kan brukes til å sjekke påstander mot en database av dokumenterte fakta og pålitelige kilder, og dermed bidra til automatisert faktasjekking.

5. Kontekstanalyse:

NLP kan analysere den konteksten (sammenhengen) i hvilken informasjon presenteres og avgjøre om den er misvisende eller ute av sammenheng, for eksempel ved å identifisere sitater som har blitt tatt ut av sammenheng.

6. Språkmodellering:

Avanserte NLP-modeller kan forstå og generere tekst, og brukes til å oppdage generiske (generell og uspesifikk) eller merkelige påstander som ikke har substans, ofte typiske for desinformasjon.

7. Identifisering av forfatterens intensjon:

NLP kan analysere teksten for å forstå intensjonen bak innholdet, noe som kan indikere om det er ment for å informere, manipulere eller forvirre leseren.

8. Generering av oppsummeringer:

NLP-verktøy kan oppsummere lengre artikler for å fremheve hovedpoengene, noe som kan være nyttig for raskt å vurdere om innholdet inneholder usannheter eller ikke.

Ved å bruke disse teknikkene kan NLP bidra til å effektivt evaluere og identifisere desinformasjon i store datamengder, noe som øker bevisstheten og gir brukerne bedre verktøy for å bedømme påliteligheten av informasjon. 

AVSLUTTET 07.04.26