EKSTREMISME. HØYRE og VENSTRE.

EKSTREMISME. HØYRE og VENSTRE POLITISKE SIDER

CHARLIE KIRKs DØD og KIRKs MENINGER

Det blåser opp til konflikt når det påstås at folk på den politiske venstreside applaudere Charlie Kirks død. Det er få som mener at drap på en person pga. hans av holdninger skal bifalles. Noen av hans tilhengere prøver å skape denne holdningen. Mange som regner seg for å være til venstre politisk ønsker ikke Charlie Kirk død, de hyller ikke hans død….. Men de ville gjerne sett at hans holdninger og ekstreme uttalelser kunne «drepes». Det er en vesentlig forskjell.

Det er en polarisering som pågår hvor nyanser ikke vinner frem. Ekstreme holdninger flagges. Selv presidenten i USA hater sine motstandere.

Sitat fra Instagram: «If you didn’t vote for Donald Trump, he just declared today (22.09.25) at a funeral-turned-rally that he hates you. He is not a president for the United States, only for MAGA. This should be an impeacheable thing for a president to say publicy».

Oversatt: «Hvis du ikke stemte på Donald Trump, erklærte han nettopp i dag (22.09.25) i en begravelse som ble omgjort til politisk stevne, at han hater deg. Han er ikke en president for USA, bare for MAGA. Dette burde være en riksrettslig ting for en president å si offentlig».

Under dette stevnet 22.09.25, som skulle hedre Charlie Kirk ,sa enken (i god kristen ånd) at hun ville tilgi mannens morder. Trump raljert om hevn ikke bare mot gjerningsmannen, men også den såkalte radikale venstresiden, marksister osv. som han mener oppmuntret til mordet.

OM HØYRE og VENSTRESIDEN:

Den amerikanske komikeren George Carlin sier dette (oversatt og justert noe, men ikke på meningsinnhold):

Forskjellen mellom høyre og venstre ving. Menneskene til venstre for sentrum, liberale demokrater og populister, de er interessert i mennesker og menneskelige verdier. Folk til høyre for linjen, republikanere og rike mennesker og høyreorienterte. De er interessert i eiendom og rikdom og ikke mennesker. De er sjelløse, de er uten sjel, de bryr seg egentlig ikke om andre. Disse kristne gjør ikke Jesus-arbeid som er å gi mat til de fattige og ta vare på de som ikke kan hjelpe seg selv. Det var det deres Jesus sa. Alt de vil vite er hvor mye de kan tjene og hvor lite skatt de skal betale.

Dette er et godt eksempel på hvordan vi kan gruppere folk og tilskrive dem samme meninger og holdninger

OM CHARLIE KIRK

Charlie Kirk var kjent for sine markante, konservative og høyreorienterte holdninger. Han uttrykte ofte sterke meninger mot venstresiden og var en tydelig stemme for tradisjonelle republikanske verdier, som lavere skatter, mindre statlig innblanding og støtte til eiendomsrett. Kirk var også kjent for å kritisere det han oppfattet som venstresidens fokus på sosiale rettigheter og likhet, og han brukte ofte polariserende retorikk for å fremme sitt syn.

Hans tilhengere har ofte forsøkt å fremstille Kirk som et offer for venstresidens kritikk, mens hans motstandere har reagert sterkt på hans ekstreme uttalelser og mangel på nyanser. Kirk var opptatt av å forsvare økonomiske interesser fremfor å legge vekt på mennesker og sosiale verdier, noe som ofte satte ham i motsetning til liberale og progressive grupper.

Kirk ble også beundret av mange for sin retoriske styrke i møte med studenter på universitetscampus. På arrangementer og debatter utmerket han seg med en skarp og direkte debattform, hvor han ofte utfordret det han mente var venstrevridde holdninger blant studentene. Dette gjorde ham populær blant konservative unge, som så på ham som en som våget å stå opp for sine prinsipper i et miljø der motstand mot høyresiden er utbredt.

HENTET FRA MENINGSUTVEKSLING PÅ FACEBOOK:

Hvil I fred Charlie Kirk. Utrolig å lese hva venstre radikalene her på Facebook nærmest Forsvaret er hans død... Trodde faktisk ikke vi kunne synke så dypt her i Norge, men ingenting forbauser meg mer.

Svar: Å forvente at venstresiden plutselig skulle begynne å like hans høyre ekstreme meninger fordi han ble drept, er vel litt i drøyeste laget å forvente. Vi forakter hans høyreekstreme meninger like mye som vi forsvarer hans rett til å å ytre dem og like mye som vi tar avstand fra at han ble drept.

OM EKSTREMISME:

JOHN CLEESE og EKSTREMISME

John Cleese er en britisk komiker, skuespiller, manusforfatter og produsent, mest kjent som et av medlemmene i den legendariske komikergruppen Monty Python. Gjennom sitt arbeid har Cleese blitt et ikon innen britisk humor, kjent for sin absurde og satiriske stil.

John Cleese starter med å sette søkelys på hvordan samfunnsdebatten ofte fokuserer på de negative konsekvensene av ekstremisme, som hardere klima, økt konflikt og mindre aksept for ulikhet. Likevel poengterer Cleese med ironisk snert at det finnes «fordeler» for ekstremisten selv: Man slipper å granske egne feil, fordi skylden alltid kan plasseres hos «fienden». Dette gir en slags moralsk overlegenhet, hvor man kan kjenne på både rettferdig harme og følelsen av å stå på den rette siden, uansett hvor urimelig egen atferd måtte være.

John Cleese sitt innlegg om ekstremisme tar for seg hvordan ekstremister konstruerer fiendebilder for å kunne projisere all verdens ondskap over på sine motstandere, mens de selv fremstår som de eneste som er gode og rettferdige. Han påpeker at både ytre høyre og ytre venstre benytter seg av denne strategien, og at man kan velge den siden som passer ens egne fordommer og sinne best. Cleese ironiserer over hvordan det å ha fiender gir en slags tilfredsstillelse, og gjør det mulig å rettferdiggjøre dårlig oppførsel mot andre, samtidig som man ser på seg selv som en forsvarer av sannheten. Han advarer mot hvordan denne typen tenkning fører til et hardere samfunnsklima, økt fiendtlighet og mindre toleranse og respekt.

Han nevner alle fiender som tilhører høyre eller venstre siden, men avslutter med at de moderate (politisk sentrum) er fiende til begge grupper av ekstremister.

LEOR ZMIGROD og EKSTREMISME

Hvorfor er det slik at noen mennesker er helt immune mot fakta? Hvorfor er noen mennesker døve for alle argumenter som ikke er deres egne, og blinde for alternative holdninger?

Leor Zmigrod er en forsker som har spesialist seg på studiet av ekstremisme og kognitive prosesser. Hun jobber først og fremst med hvordan menneskers tankemønstre og psykologiske egenskaper kan føre til ufleksibilitet (lite evne til å tenke annerledes) og ekstreme holdninger.

Leor Zmigrod assosierer begrepet ekstremisme med en spesiell type kognitiv ufleksibilitet.

Ifølge Zmigrod er ikke ekstremisme knyttet til en bestemt ideologi, religion eller politisk orientering, men handler i stedet om hvor rigid en person er i sin tro.

En ekstremist, forklarer Zmigrod, er preget av en manglende evne til å forstå andres idéverdener eller forstå alternative synspunkter. Når ekstremister blir konfrontert med informasjon som utfordrer deres grunnleggende verdensbilde, oppfatter de ikke dette som ny kunnskap, men som direkte motstand. I stedet for å akseptere motargumenter, svarer de ofte med avvisning eller angrep.

Ekstremisme er derfor ifølge Zmigrod først og fremst et spørsmål om hvor villig man er til å ombestemme seg hvis situasjonen krever det.

Kort oppsummert kan ekstremisme forstås som en form for kognitiv ufleksibilitet der en person er ute av stand til å ta inn over seg andres perspektiver eller idéverdener. Oppfatninger er fastlåst og man er lite villig til å endre mening når man konfronteres med ny informasjon eller motargumenter. Ekstremisme kjennetegnes altså først og fremst av en rigiditet i tankesettet — en manglende evne eller vilje til å vurdere alternative synspunkter.

KONKLUSJON:

For å fremme en sunn offentlig samtale er det avgjørende at vi utvikler evnen til å lytte med oppriktig interesse, selv når vi er uenige. Det handler om å møte hverandre med respekt og forståelse, og erkjenne at mangfold av meninger faktisk kan styrke både individet og samfunnet. Ved å være åpne for dialog og konstruktiv uenighet, legger vi grunnlaget for mer robuste og inkluderende fellesskap.

Det å tåle ubehagelige meninger betyr ikke at vi må godta alt som blir sagt, men heller at vi må stå imot fristelsen til å demonisere eller avvise motparten umiddelbart. På den måten kan vi unngå en «oss mot dem»-tankegang og heller dyrke nysgjerrighet og vilje til å lære. Dette er særlig viktig i dagens samfunn, hvor digitale plattformer ofte forsterker ekkokamre og polarisering. Ved å huske på dette, kan vi bidra til et samfunn preget av større forståelse, raushet og respekt for ulikhet.

Det er ingen som synes det er positivt at noen dør for sine meninger, selv om vi kanskje skulle ønske at meningene kunne “drepes” – altså at skadelige holdninger og ekstreme standpunkter forsvinner fra samfunnsdebatten. Det er viktig å skille mellom å kritisere eller avvise ideer og å fordømme mennesker. Når vi klarer å angripe synspunktene uten å avhumanisere personene bak dem, bidrar vi til et mer tolerant og inkluderende samfunn.