KREATIVITET
KREATIVITET DEFINISJON (Wikipedia); Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, dvs oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt.
Kreativitet stammer fra det latinske ordet creare (to create på engelsk) som betyr å lage eller å skape.
INNHOLDET I KREATIVITET
Kreativitet er nødvendig for å finne løsninger på problemer eller skape noe nytt innen alle områder og situasjoner. Kreativitet gir forandringer og fornyelse innen forskning og vitenskap og kunst, samt innen produksjon og markedsføring.
Å være kreativ er en egenskap mange tror at en person er født med. Det antas at kreativitet er noe utvalgte produktive kunstnere og forskere har. Det er ikke slik. Med stor usikkerhet antas det at kreativitet er 20 til 50% genetisk og det er derfor god mulighet for at kreativitet er noe som en kan utvikle eller lære seg.
Kreativitet krever at en tenker nytt og våger å utfordre eller snu opp ned på bestående tanker og oppfatninger. Kreative personer må ha stor tro på seg selv og sine ideer eller være i et miljøet som har høy akseptering av nye tanker og ideer dvs. en kreativ organisasjon. Kreativitet til ofte føre til mye prøving og feiling slik at en kreativ person må ofte være svært utholdende.
Kreativitet er når en finner en ny løsning på et problem, men en kan også tenke seg at en har et produkt eller ide og så finner en en andre måter bruke produktet eller ideen til.
Sammen med begrepet kreativitet brukes ofte innovasjon. Det skilles mellom begrepene. Kreativitet er å komme frem til eller skape ideen. Innovasjon er å realisere ideen, sette den ut i livet og gjelder spesielt nyskapninger og forbedring innen teknologi og samfunn.
KREATIVE PERSONER
Kreative personer synes ofte å ha stor tro på seg selv og sine egenskaper, og virker ofte selvstendige og uavhengige. De har glede av å holde på med det de gjør og drivkraften er det å se at de lykkes med sin kreativitet. Det kan gå i stå i perioder, men de kommer ofte tilbake med ny giv. I svært kreative perioder kan de føle at ideene eller løsningene kommer av seg selv.
Kreativiteten er knyttet til individet, men muligheten til å få bruke sine kreative evner vil kunne være avhengig av at det aksepteres i omgivelsene, i det sosiale miljø eller i en arbeidsorganisasjon. Forhold ved samfunnet og kulturelle forhold vil virke på individets muligheter til å være kreativ.
Maslovs behovspyramide (Hierarchy of needs) skal vise et klassifiseringssystem for generelle behov hos individene i et samfunn og som er motivasjonen for de handlinger de gjør for å leve et godt liv. De 3 første trinnene er såkalt mangelbehov; 1) Fysiologiske behov ; behov for mat og drikke og søvn. 2) Trygghetsbehov; beskyttelse og sikkerhet og 3) Sosiale behov; kjærlighet og tilhørighet. De 2 øverste trinn er såkalte vekstbehov; 4) Behov for anerkjennelse (være likt av andre og prestere noe) og 5) Behov for selvrealisering - utnytte sin kreativitet, selvutfoldelse og realisere sine drømmer i ulike grader.
I dette ligger det at det er viktig av et menneske får bruke sine kreative evner for å føle at en har et godt liv.
DEN KREATIVE TANKEGANG
Den kreative tankegang skiller seg fra andre tenkemåter;
Den rasjonelle er regelstyrt og bevisst og krever all oppmerksomhet.
Den assosiative og intuitive tenkemåte kan ligne litt på den kreative tenkemåte med å være usystematisk og med tankemessige snarveier, men i denne inngår også automatiske tankeprosesser hvor en utfører aktiviteter en kan utenat (bilkjøring mm.) og som tillater at en kan tenke på andre ting mens en utfører automatiske aktiviteter.
Den kreative tenkemåte handler om å skape nye ting, sette sammen ideer på nye måter og kanskje snu opp ned på ting og gå på tvers av det andre gjør. Tankevirksomheten kan være på det ubevisste plan og ofte blir det beskrevet som om at plutselig oppsto en “lys ide” selv om de bevisste tanker var opptatt med å være kreativ eller en var opptatt av helt andre ting.
Innen kunstverdenen er det ikke uvanlig at kunstnere henter ideer fra hverandre og prøver å lage noe bedre. Kreativiteten kan variere. En kjent kunstner uttalte at du er en god kunstner når du klarer å stjele ideer fra andre uten at noen oppdaget dette, dvs at du er kreativ.
Kreativitet krever persistens, dvs. utholdenhet. Det kan ta lang tid å komme frem til nye løsninger. Det er lett å kjøre seg fast og da må en kanskje snu om på problemløsningen og gå andre veier. Assosiasjoner er å se ting i sammenheng, men ved kreativ tenkning forekommer ofte bisosiasjoner (det betyr at to helt urelaterte eller ikke-assosierte ideer blir satt sammen).
Karakteristisk for kreativ tenkning er reformulering (problemet blir sett på annen og ny måte) og inkubasjon (det er den tilsynelatende ubevisste bearbeiding av problemet, det ligger der og blir bearbeidet og plutselig kan åpenbaringen komme) og intuisjon (som er en innsikt eller en fornemmelse om at slik skal det være)
Semantikk er læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening (Store Norske leksikon). Kunnskapen er i hjernen lagret i et semantisk nettverk - der ord og ideer til en viss relatert til hverandre er knytt sammen i nettverk. Ved tankevirksomhet dannes assosiasjoner (sammenknytting ) av ord og ideer som kan bre seg utover med koblinger til andre ord og ideer. Det kan det oppstå sammenknytning av 2 nettverk som tidligere ikke var knytt til hverandre og det kan danne grunnlag for kreativitet med at nye ideer oppstår eller et problem løses på en uventet måte.
DEN KREATIVE PERSONLIGHET
Det er ulike kreative personer innen ulike områder som innen kunst og forskning, men de har ofte en del fellestrekk som kreative personer. Blant personlige egenskaper de kan ha er høy grad av selvstendighet og stoler på seg selv, sterkt prestasjonsorientert, lar seg ikke påvirke for mye av andres oppfatninger og holdninger, er uavhengige og utholdende med det de holder på med og kan være impulsive og ofte svært innsiktsfulle i det de holder på med (intuisjon). De ofte fantasifulle og lekne og originale. De svært kreative kan oftest være androgyne (dvs at menn har en del feminine interesse-mønster og kvinner har innslag av maskuline interesse- mønster) noe som påvirker hvordan problemløsningsmetoden er. Det er kjønnsforskjeller i problemløsningsmetoder.
Det er ofte tanker omkring kreative personer at de er så spesielle at det må foreligge psykopatologi (psykisk sykdom) og det er nok vist at der noe overvekt av følelsesmessige forstyrrelser (affektive lidelser) hos kreative personer, spesielt kunstnere. Alvorlig psykisk sykdom vil imidlertid være hemmende for kreative tankeprosesser i de fleste tilfeller, selv om det finnes kunstnere som har hatt alvorlig psykiske plager. Det er også eksempler på kunstnere som under rus angivelig har fått sine kreative ideer. Det er ingen farbar måte å bli kreativ på.
Mekanismene bak kreativitet kan være generell og uavhengig av hvilket område man er kreativ på, men samtidig må en ha spesifikke ferdigheter innenfor et område for virkelig kunne prestere godt på det området mtp. kreativitet.
UTVIKLING AV KREATIVITET
Oppvekstvilkår som gir godt grunnlag for kreativitet synes å være en oppvekst hvor barnet har opplevd en del problemer gjennom oppvekst og har måtte finne løsning på det som har skapt vansker. Barn som også har vokst opp i et hjem hvor det har vært noe avslappet forhold til regler og styringen har vært mer etter generelle regler synes å bli mer kreative. Barnet har hatt rom for å finne sine egne løsninger. Kreativitet synes ikke å fremmes av oppvekst med strenge regler eller fullstendig anarki der barnet styrer alt. Kreative barn har en oppvekst der de får utforske og stimuleres til å være nysgjerrig og ha glede over det de holder på med. Barnet får anerkjennelse for hva det gjør. Aktiv styring av barnet for at skal prestere godt på skolen og materiell belønning for resultat fordrer ikke kreativitet. Spøk og humor i hjemmet synes å være gunstig for å utvikle kreativitet.
Utvikling av kreative egenskaper er best i barneårene, men en kan fortsatt utvikle seg i en kreativ retning voksen alder om en får den rette stimulansen for det.
KREATIVITET I GRUPPE
Kreativitet i gruppesammenheng vil måtte ha noen av de samme forhold for å fremme kreativitet.Det er positivt at det er en heterogen gruppe med ulike personer med ulike ideer og synspunkter. Uenighet og konflikt i problemløsningen må kunne takles rasjonelt. En gruppe vil kunne bidra til at hver enkelt får økt motivasjon og mestringsfølelse ved at en bygger opp under hverandre. For å komme frem til kreative løsninger må en ta risiko og det er lettere å ta større risiko i en gruppe.
Negative faktorer for kreativitet i gruppe er grupper som er hierarkisk organisert og styres av sterke regler og normer for hva de kan gjøre. Ingen tør å gå over det de opplever er grensene. Sterkt lederskap eller en gruppe med enkeltpersoner som tar ledelsen og styrer alt. Uklare problemstillinger og stort tidspress, spesielt i idefasen og lite oppbacking på å komme med ideer.
Gunstig for kreativitet er;
Utfordringer
Frihet og selvstendighet
Idestøtte - dvs. støtte på forslag en kommer med
Tillit
Livlighet med mange forskjellige aktiviteter
Lekenhet
Debatt med høy toleranse og temperatur
Fravær av personlige konflikter
Risikotoleranse og toleranse for usikkerhet
Ide-tid; Det er behov for mye tid i den tidlige idefase (gjerne individuelt arbeid), men senere gjennomføringsfase kan være med høyere tempo i gruppe.
(Fra ; Hva er kreativitet av Geir Kaufmann
KONKLUSJON; Kreativitet er spille ut sine ideer og tanker og få til noe nytt (stort eller lite). Det er viktig at barn får utvikle sine kreative sider. Kreativitet kan nok alle på en eller annen måte klare å få frem. Å føle seg kreativ har ofte god effekt på ens velvære og helse.
Kilder oppgis på anmodning
HØYDESKREKK
Alt du trenger å vite om høydeskrekk for å bli kvitt det. Her er forklaringen for hva som skjer i kroppen når du opplever høydeskrekk.
Høydeskrekk er et folkelig begrep som brukes for det å føle ubehag eller angst til panikk for å bevege seg i høyder. Her vil det handle om den hemmende frykten som gjør at mange unngår fjell og høyder. Det som sies vil også passe for de som har problemer med å gå på tak, i stillas eller stiger.
Høydeskrekk er ingen diagnose, men kanskje kan høydeskrekk plasseres blant fobier. Problemet oppleves som svært variabelt fra lammende skrekk bare for å gå opp på en liten høyde med bratte kanter på noen sider, til å ikke kunne gå i bratte fjellsider eller ned fra større høyder.
Høye fjell og bratte fjellsider kan få angsten til å øke
Alle typer følelser har utgangspunkt i de mer primitive, preprogrammerte (arvede) affektene (følelsene) skal nevrologen Antonio Damasio ha uttalt (han forsket mye på følelser).
Dvs. kan vi si at angst utløst ved truende og krevende situasjoner er arvet, men vil bli modifisert (endret på) med erfaring.
Når vi er i en krevende situasjon eller en mulig krevende situasjon reagerer kroppen, den sanser situasjonen og henter informasjon om tidligere lignende situasjoner. Før vi er helt bevisst det er det oppstått forandringer i kroppen som vi vil oppfatte som alt fra uro til angst. De som har kontroll på å forholde seg til høyder, vil ignorere eller tolererer signalene.
De raske reaksjonsmønsteret på truende situasjoner vil kunne bety vi klarer oss i vanskelige situasjoner ved at vi reagerer i tide.
NEVROBIOLOGISK FORKLARING (kan du hoppe over om du ikke vil vite den biologiske forklaringen på angst)
Dypt i hjernen er et senter eller to hjernekjerner (en i hver halvdel av hjernen) som heter amygdala. Den får tilført informasjon fra sanseapparatene ganske direkte. Amygdala setter i gang de kroppslige reaksjoner som skal redde oss fra faren. Med erfaring vil en annen del av hjernen, hypothalamus, justere utslagene i de kroppslige reaksjoner som skal bidra til at vi blir reddet fra en potensialt farlig situasjon.
En gang så jeg en skikjører som virkelig tar utfordringer i fjellet, si at det var godt noen ganger å få pirre amygdala. Det er vel slik at han opplever de kroppsreaksjoner amygdala utløser som en slags spenning og ikke som angst.
Truende situasjoner er som mange har hørt om, reaksjoner styrt av den autonome del av nervesystemet. (Denne delen av nervesystemet som vi ikke har kontroll på, men vi kan øve opp noe kontroll av). Signaler gjennom nervesystemet i krevende situasjoner kommer fra ulike deler av hjernen, men initialt fra amygdala og modifisert av hypothalamus i løpet av millisekunder.
Man deler det autonome nervesystem i;
De som har sterk angst kan gjerne starte å puste raskt og overfladisk (hyperventilering) og holder en på lenge nok får en prikking (parestesier) i hender og eventuelt omkring munn og i føttene. Etter hvert oppstår kramper i hender som gjør at om du holder om noe, vil det være vanskelig å få løst hendene. Rolig pusting vil løse disse symptomene. Dette må skilles fra «freeze»-reaksjonen (se under)
Før jeg var kjent med hvor vanskelig slik angstanfall kunne være var jeg vitne til at en slik person falt ned en ca. 2-3 meter høy fjellside. Her var tau som skulle hjelpe turgåer opp og ned på stedet. Dette tauet hadde mye slark, som nok kunne føre til at en kunne føle at det ikke var så god støtte. Personen hadde gått ned samme området, men var nå på returen. Uten forvarsel ble hun stiv og slapp tauet og falt ned. Heldigvis gled hun ned med beina først uten å slå hodet. Hun hadde hatt slik anfall før der hun ble helt stiv, stirret rett foran seg uten at det var mulig å få kontakt. Pusten var knapt merkbar og anfallet kunne vare 1 - 2 minutter. Det hadde ikke før skjedd på tur.
De fleste vil nok kunne kjenne ubehag og uro når en passerer eller i slikt terreng. Angsten kan være ubehagelig hvis du aldri har vært i lignende situasjoner, men ved gjentatt ferdsel i slikt terreng, vil du etterhvert mestre slike sitruasjoner.
Det sies at kroppen styrer tankene. Etter kanskje under et sekund blir vi bevisst de kroppslige reaksjoner og setter det i sammenheng med situasjonen vi er i. Så kan vi forsøke å unngå at de blir for sterke, hvis ikke du umiddelbart blir lammet av angst.
En annen måte å se på følelser (angst) og tap av kontroll (panikk) er å snakke om et toleransevindu for følelser. Innen toleransevinduet vil følelsene være slik at vi har kontroll på dem. Det er innen det området en må prøve å holde seg for å få kontroll på angsten eller andre følelser. Her klarer vi å tenke klart og ta beslutninger og valg som kan trygge oss. Vi føler angst, men har kontroll og tenker klart. Vi kan øve oss opp på å takle vanskelige situasjoner og fortsatt ha kontroll.
Over toleransevinduet vil følelsene bli for sterke til å klare å tenke klart, vi blir overaktivert (hyperaktivert) av følelsene (dette styres av det sympatiske nervesystem). Vi klarer ikke få oppmerksomheten vekk fra de kroppslige reaksjoner og mister kontroll og får panikk.
Motsatt kan vi også være under toleransevinduet (hypoaktivert, som styres av parasympatiske system) hvor følelsene er helt koblet ut (freeze reaksjon). Her vil personen være helt apatisk og likegyldig. Mekanismene for denne responsen er nedarvet. Dyr kan reagere slik og kan noen tilfelle redde livet, da enkelte rovdyr vil oppfatte dyret som dødt eller sykt og vil derfor ikke ta det. For mennesker oppstår dette i svært truende situasjoner der det er høy sannsynlighet for noe alvorlig skjer. Vi har ingen kontroll på situasjonen. Om vi kommer ut av det, vil noen beskrive det som en tilstand nærmest som en drøm. Mange vil ofte ikke huske noe. En slik reaksjon opp i fjellet kan være en stor risiko. Heldigvis svært sjelden.
ANGSTEN kan være NYTTIG
Hvorvidt du kan si at frykten du har er rasjonell, vil være avhengig av situasjonen du er i. Holder du på å falle utfor en skrent er det rasjonelt å få en angstreaksjon. Tror du bare at du kan falle utfor vil en si at angsten er irrasjonell. Angsten vi får i vanskelig situasjoner er der for å komme unna eller unngå farlige situasjoner.
Vanligvis er høydeskrekk en følelse av at dette kan bli farlig, og mange ganger setter det unødvendige grenser for de opplevelser man kan få. Mye vakker natur går du glipp av.
IDIOMOTORISK MUSKELAKTIVITET
Mange kan registrere at det er som om kroppen blir trukket mot avgrunnen når de ser nedover et stup eller bratt fjellside. Dette er til en viss grad en helt reell følelse og forklaringen er en såkalt IDIOMOTORISK muskelaktivitet. Det kan en si er en svært fin muskulær aktivitet satt i gang av hva kroppen sanser og av tankevirksomhet. Det føles som om du trekkes ut mot kanten eller mot stupet. Det svak muskel aktivitet som er grunnlag for denne følelsen. Heldigvis er den aldri så sterk at du vil falle utfor.
(Lignende fenomen får du demonstrert når du bruker pendel, dvs. en snor med noe tungt i enden. Tenker du på retning nord – sør eller øst – vest vil pendelen slå i den retningen du tenker på. Det samme skjer om du holder en pendel over en strek eller en sirkel. Etter kort tid vil den svinge langs streken eller sirkulært, men du ser ikke bevegelse i hånden).
Er du redd denne kraften som trekker deg fremover skal merkes så sterkt at den utløser angst, er det bedre å stoppe opp og sette en fot godt støttende imot foran deg før du ser ned i «avgrunnen». Aktiviteten i muskulaturen er styrt av hvor du ser, kan en si. Hjernen styrer deg automatisk.
Det som kommer i tillegg er at når du ser ut for et stup, fester du ikke blikket nødvendigvis på et bestemt punkt. Synet er viktig for balansen bl.a. når du går i ujevnt terreng. Du må følge med hvor du går. Synet sammen med leddsans (registrerer hvordan ledd er belastet), balanseorganet i øret mm. er viktig for å gi opplysninger slik at du «holder balansen» og kan gjenvinne den om du snubler litt. Kan ikke synet festes på noe får du problemer. Tenk deg at du står og ser opp i luften på den blå himmelen eller du står og balanserer på en fot med lukket øyne, da vil fort merke at det er vanskelig å «stole på balansen». Likeledes om du står på en fjellkant og fester blikket langt ned «i undergrunnen».
Konklusjon er at du fester blikket på nære punkt på veien du går og bare ser ut for «skrenten» når du føler du står trygt. Det er ikke lurt å se mot stupet du tror du kan falle ut for. Fokuser på det du skal gjøre – veien, stien eller retningen like foran deg du skal gå.
Når en tar bilder eller fikler med mobiltelefon, er det viktig å stå på en trygg plass med god støtte
HVA SKAL DU GJØRE:
Så enkelt kan det høres; se hvor du skal gå. Som en linedanser må du se hvor veien går og hvor du skal hen og ikke hvor du kan falle. Er det krevende terreng må du se hvor du setter hvert skritt.
En gang var jeg på en topp i Romsdal. Det var et område jeg kjente dårlig. På toppen møtte jeg to kvinner som var tydelig erfarne med å gå i fjellet i det området. Fra toppen så jeg mot et annet turmål jeg ønsket å ta, men som jeg hadde hørt gikk over en noe krevende fjellrygg (egg) kalt Trolltinden. Hele turopplegget har de lokalt begynt å kalle Atlanterhavsegga. Disse to kvinnene hadde gått der. Den ene sa at å gå Trolltinden var «bare moro». I det tror jeg det lå at det var moro å gå en tur hvor en måtte finne veien selv for å kunne passere et vanskelig område. Det handlet om gleden ved å selv klare å finne veien. Det er noe tenke på. Hold fokus på hva du gjør.
Hvorfor ønsker du å ta turen? Du har kanskje hørt at utsikten er fantastisk. Tenk på gleden ved å komme opp. Først når du er oppe skal du tenke på veien ned.
Det kan være noen som vil si at de som har høydeskrekk bør unngå luftige turer. Til det er å si at vi alle trenger utfordringer og å oppleve mestringsfølelsen. Det er ikke angsten som sitter igjen når du tenker på den krevende turen du mestret. Ingen ville legge ut bilder fra en tur som bakgrunn og profilbilde på Facebook i flere år, hvis turen var traumatisk (skremmende). Nei, etter en slik tur sirkulerer kjemiske stoff som endorfiner (kroppens egne morfinlignende stoff), dopamin (er årsak til lystfølelse og vanedannelse) og noe adrenalin. I tiden etter er tankene vanligvis på hvilken tur du vil ta neste gang.
HVORDAN MESTRE ANGSTEN:
Det viktigste: Se hvor du skal sette beina, ikke hvor du kan falle. I vanskelige parti bør man gå nært hverandre og du kan se hvor andre setter beina. Det er det fokuset du skal ha.
Skal du se ned og spesielt opp, skal du føle at du står trygt med minst 3 fester.
I vanskelig partier kan en si at en skal ha 3 gode fester (2 bein og 2 hender) når en flytter en fot eller en hånd. Da vil du klare å holde igjen om et «tak» løsner.
Av og til er det satt opp tau eller kjetting som støtte i vanskelige partier. Mitt råd er at bare en av gangen skal holde i kjettingen eller tauet mellom 2 fester. Ikke bare pga. at vekten kan bli stor, men at det kan føles ubehagelig når andre drar i kjettingen eller tauet.
Hvis du hjelper noen i et vanskelig parti i fjellet, skal du fortelle hva de skal gjøre (fokus på veien). Det er sjelden lurt å si hva man ikke skal gjøre når man er i situasjonen, f.eks. «ikke se ned». Hvis du er engstelig, hører du bare; «se ned» og du retter oppmerksomheten mot «stupet». Dette kan en snakke om før turen når hodet er klart.
TERAPI - BEHANDLING
Det finnes ulike metoder å behandle angst på.
I kognitiv atferdsterapi går en igjennom tankemønsteret som fører til at angst oppstår og bearbeider dette.
Eksponeringsterapi; vil si at man utsettes for det som er angstskapende i økende grad. Det er vanlig å begynne med mindre angstutløsende situasjoner.
Eksponeringsterapi gjøres under tur og er klart den beste fremgangsmåten, men det er ikke alltid lett å få til en gradvis eksponering. Det vises seg ofte heller ikke nødvendig. For de fleste kan en si at det bare er å «hoppe» i det.
En annen fremgangsmåte er å lære seg en kontroll generelt på angstreaksjoner som direkte går på angstsymptomer under visualisering (ser for seg angstskapende situasjon) bl.a ved selvsuggesjon (selvhypnose) eller lignende teknikker.
Å vedlikeholde det terapeutiske fremskritt er selvsagt svært viktig. Har du først mestret en krevende tur, vent ikke for lenge til neste gang. Turer er uansett godt for helsen, og husk mestringsfølelsen som kommer etterpå.
Den vanligste angstreaksjonen (utløst gjennom det sympatiske nervesystemet) vil nok i de fleste tilfeller være mulig å få kontroll på. Den mer primitive angstreaksjon med «freeze» (parasympatiske nervesystem) er mer krevende. Det er en svært alvorlig angstreaksjon. Her må det nok bygges opp trygghet på mestring svært gradvis. Det er krevende reaksjon, men heldigvis er dette svært sjelden.
Respirasjonsutløst angst; Noen opplever at de får angst (og høydeskrekk) tidlig på turen. De er ofte uvant med å gå på tur i bratt terreng. Her kan angsten være utløst av økende respirasjon som er vanlig når det krav om økende hjertepumpevolum (økende puls og krav om mer oksygen til kroppen). Hvis du er lite trenet vil det ofte føre til hyperventilering (hurtig pusting). Da blir noen svimmel (det er helt likt det som skjer ved angstanfall) og du kan tro at dette er signal om at høydeskrekken setter inn. Dette betyr at du da må roe deg ned slik at pusten kan ro seg. En skal nok huske at mange er redde for å sinke turfølget og dermed presser seg for hardt. Det bør en erfaren turleder være klar over og sette ned tempoet. Etter noe tid tilpasser kroppen seg det økte kravet til surstoff (oksygen) og en kan fortsette i jevnt tempo.
Noen tror dette kan skyldes tynn luft i høyden, men det er sjelden å oppleve under 2000 meter over havet. Det er nok heller det at kroppen ikke er vant til denne form for aktivitet. Som et interessant eksempel kan jeg nevne «ismannen» Wim Hof som bl.a. brukte økt pusting (i stor høyde) som en av teknikkene for å mestre å gå opp på Kilimanjaro (over 7000 meter høy) i løpet kort tid uten å ha noe form for høydetilvenning. Med rask og dyp pusting opprettholdt han oksygenmetningen i blodet som er nødvendig i store høyder. Noen bruker apparat som måler oksygenmetning for å sikre at de får i seg nok oksygen (surstoff) på slike krevende turer.
Noen steder kan det være satt opp tau eller kjetting i bratte fjellpartier. Sjekk alltid med å dra kraftig i tauet eller kjettingen før du bruker den. La noen som er tryggere gå først slik du ser hva du gjør. du bør vente til andre er ferdig før du starter å bruke tau eller kjetting som er satrt opp for å passere kortere avstander
KONKLUSJON:
La ikke angsten hindre deg fra å få fantastiske opplevelser ved å utforske fjellet.
Se hvor du skal sette foten eller evt. holde hendene fast; 3 sikre fester før en flytter en fot eller en hånd i vanskelig terreng. Se ikke langt ned eller opp om du ikke står svært støtt. NB! Ikke fikle med mobiltelefonen for å ta bilder hvis du ikke står støtt.
Tenk på mestringsfølelsen som vil være der etterpå. Da vil du begynne å tenke på hvilke tur du skal ta neste gang, og det bør ikke ta for lang tid imellom hvis du skal få kontroll på høydeskrekken din.
Jeg gjentar; Fokus på det du gjør. Fokus på det du holder på med.
Kilder:Det meste er egen kunnskap ervervet over tid. I tekst kan det være angitt hvor det er hentet fra
Avsnittet om toleransenivå er kunnskapen hentet fra «FØLELSER. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» av Tone Normann-Eide. (det er ikke sitat).