Wabi sabi handler om å oppdage skjønnheten og harmonien i det enkle og ufullkomne (opplevelser og gjenstander), lære å la ting fare (ikke henge seg opp i negative opplevelser) og føle glede og mening i hverdagen. Dette med å håndtere tanker som stadig forstyrrer her og nå eller legge dem til side (mindfulness).
Wabi sabi er et syn på verden, en tenkemåte eller en filosofi og ikke et sett av regler for hvordan du skal leve livet. Det er en filosofi som bygger på INGENTING varer EVIG, ingenting blir helt FERDIG og ingenting er PERFEKT.
Vi prøver å forstå verden vi lever i. Alle kreative uttrykk, kunst, arkitektur og opplevelser dannes i en prosess hvor en forsøker å forstå verdenen vi lever i.
Wabi sabi gir oss muligheten til å akseptere den disharmonien og uorden som er i alt du ser, hører, tenker, kjenner, tar på og sier. Wabi sabi er tiden som går, vissheten om og aksepteringen av at alt endres.
INTRODUKSJON;
Det gamle japanske filosofien eller livsanskuelsen wabi sabi skal gi grunnlag for et enklere og roligere liv. Den sier at du må erkjenne skjønnheten i det ufullstendige, det defekte, det uperfekte og at alt er i kontinuerlig endring. Opplevelser og objekter (gjenstander) behøver ikke være perfekte for å bli opplevd som vakre og meningsfulle.
Det vil kreve mye energi å prøve og skulle oppnå det perfekte, hvilke er umulig. Wabi sabi filosofien vil gjøre at du ikke bruker unødvendig energi på det du ikke vil kunne oppnå.
Ved å leve enkelt med mindre materielle ting å forholde deg til, vil du kunne klare å få et bedre fokus på som er omkring deg, kunne se det skjønnheten i de enkle ting og omgivelsene omkring deg.
HISTORISK:
Østlige tanker og ideer om hvordan livet skal leves har ofte interessert oss. Kanskje er det vanskelig å forstå en tankeverden som er annerledes fra det vi har lært når vi vokste opp. Det er et fokus på hvilke holdninger vi skal ha til alt rundt oss, naturen og menneskene omkring oss. Mennesket er ikke i sentrum, men del av en helhet. Tenkemåtene og livsstilendrigene de anbefaler har ofte en gunstig effekt på helsen. De gir klart en mer positiv holdning generelt. Det er stress-reduserende.
I muslimske og kristne kulturer synes kravet om å oppfylle de religiøse forpliktelser å være så store at det blir vanskelig å få plass til andre holdninger til omgivelsene. Det er en allmektig gud vi skal tjene, lyde og tilbe.
Wabi sabi er en estetisk filosofi med røtter i kinesisk Zen buddhismen (tilbake til ca 900-tallet sannsynligvis)
I denne form for buddhisme er det viktig å oppnå (ved meditasjon) en umiddelbar opplevelse av tilværelsen sanne virkelighet (kontakt med og sansning av omgivelsene). Det mindre viktig å drive studier og tolkninger av skrifter og læresetninger. Det var et fokus på ydmykhet, den ubearbeidede virkelighet og livsstil. Den omfattet det ukontrollerbare ved naturen og menneskehetens relasjon og akseptering av naturen.
Disse prinsippene ved Zen-buddhismen nådde Japan. Det ga grunnlag for starten av wabi sabi.
Te-seremonien;
Wabi sabi filosofien ble integrert i all japansk kultur. Japanske overklasse opphøyet wabi sabi aktivitetene spesielt i de såkalte te-seremoniene. I te-seremonien ble også integrert med arkitektur, hageutforming, kunst og oppvisninger. Det var en seremoni med verdsettelse av øyeblikket og alt omkring en.
Wabi sabi som de indre elementer ved te-seremonien nådde sitt høydepunkt i det 16. århundre. Te-seremonien foregikk i en periode med omfattende eksperimentering og utvikling hvor en så på alle sider ved seremonien; aktiviteter, objekter og arkitektur. Seremonien ble etter hvert forenklet.
Te-seremonien skulle inneholde 4 elementer; Kin (seremoniell ærbødighet), Kei (respekt for teen i seg selv), Sei (renhet i både kropp og sjel) og Ji (frigjøring fra ønsker og grunnleggende impulser).
Te-seremonien var en gang i tiden en fundamental nødvendighet for å oppnå wabi-sabi,
De 2 ordene wabi sabi har ikke hatt samme opprinnelse og kunne bety forskjellige ting. Opprinnelig skal wabi beskrive ensomhet ved et liv i naturen, langt fra vanlige samfunn. Sabi betydde visnet, som en blomst som er avblomstret dvs. endringer som skjer med ting over tid.
Fra 1400-tallet fikk ordene etter hvert en mer positiv betydning. Wabi betegner de positive sider ved å være ute i naturen eller leve alene i naturen på en enkel og rolig måte. Ordet rustikk blir ofte brukt og det betyr landlig og enkelt.
Sabi viste til å finne skjønnheten eller det vakre ved ting som er utsatt for tidens tann. Betegner en sinnsro som kan komme med tiden, når slitasje, skade og patina blir tegn på erfaring.
Patina brukes om aldringstegn som oppstår på overflaten av kunstverk og gjenstander (irring, anløping og krakelering inkl. motthull som kommer over mange år).
KINTSUKUROI («golden repair) er den japanske kunsten å reparere ødelagt keramikk (skåler, kopper) ved å smelte eller lime området med skade sammen med lim som inneholder gull, sølv eller platina. Som i wabi sabi filosofien, behandles skader og reparasjoner som en del av historien til objektet. Det gir objektet særpreg og det skal ikke skjules.
OPPLEVELSEN ved WABI SABI
Filosofien ved wabi sabi vil gi deg erkjennelsen at ingenting varer evig, ingenting er fullbyrdet og ingenting er perfekt.
Vær takknemlig for alt du allerede har, for da kan du roe deg ned og være mer til stede i øyeblikket her og nå.
Gi deg selv lov til å oppdage den grenseløse skjønnheten som skjuler seg i alt omkring deg.
Virkeligheten som vi oppfatter den er avhengig hva våre sanser fanger opp og hva oppmerksomheten er rettet mot. Er du avslappet klarer du å sanse mer av alt omkring deg. Se, høre, føle det som er omkring deg. Du kan også lukte og smake på ting du inntar. F. eks. vil du ikke nyte et måltid under tidspress. Du vil nesten ikke merke det du spiser. Hvis du haster av gårde for å nå toppen på fjellet, vil du gå glipp alt i naturen underveis.
Leonardo da Vinci f. 1452 og d. 1519 er kjent som et universalgeni. Han mente at det finnes 3 forskjellige typer mennesker; De 3 typer mennesker er; de som ser (virkeligheten omkring seg), de som ser når de blir vist (det av andre) og de som ikke ser (de som ikke vil se verden slik den er). Begrepet «se» er en metafor for å forstå virkeligheten og om å erkjenne hva som er i verden rundt deg.
Leonardo da Vinci skal ha observert og uttalt at «gjennomsnittspersonen ser (looks på engelsk) uten å observere (seeing på engelsk), lytter uten å høre, berører uten følelse, spiser uten å smake, beveger seg uten fysisk bevissthet (oppmerksomhet), inhalerer uten å kjenne lukten, og snakker uten å tenke"
Slik antyder Leonardo da Vinci det som fremkommer i wabi sabi filosofien. Vi må bruke alle sanser for merke det som er rundt oss. Være til stede her og nå.
«Gå Glipp» heter en bok av den danske psykologen Brinkmann. Den handler om å slippe taket, om å begrense oss og klare å avstå fra å skulle være aktiv hele tiden. Vi kan ikke klare å henge med på alt mulig. Dette er viktig også ved wabi sabi. Å begrense oss på alle mulig måter er å vise omsorg for oss selv.
Du må stille deg spørsmålet hva er det som er viktig for deg, hva er dine største ønsker og behov. Hva er dine verdier. Du må vite hva som motiverer deg sterkeste. Uten å vite det kommer du aldri til å forstå wabi sabi.
Det kan sies at vi lever i et eksistensielt tomrom, der vi gjør det andre gjør eller sier.
Vi styres av påvirkning fra reklame i alle mulige former. Det sendes ut informasjon hele tiden om hva du må gjøre eller kjøpe for at du skal ha et godt liv. Bilen som gjør deg lykkelig og miljøbevisst eller pillen som gir deg bedre helse. Det er vanskelig å stå imot når en kan nærmest kjøpe seg lykke og god helse.
Der blir ikke plass til det du selv ønsker å gjøre opp i all denne påvirkning. Du må tenke igjennom hva som virkelig er viktig for deg og ikke hva som styres av andres ønsker og påvirkning. Skriv gjerne ned dine ønsker, slik at de står klart for deg når du presses fra alle kanter.
En kan si at virkeligheten er personlig. Du står fritt til å tro på det du ser, fordi du ser det du tror på. Søker du skjønnhet i omgivelsene vil du se dem. Vi kan velge om vi vil gjenoppdage alt som er omkring oss, se og erkjenne det på en ny måte, både gjenstander og personer mm.
Tid alene er ofte nødvendig. Ta en pause og trekke deg tilbake med jevne mellomrom. Vi trenger alle tid for avkobling og stillhet for holde oss motiverte og for å klare å være oss selv, være ekte.
Vi gjør klokt i å stanse opp og kjenne hvordan vi har det. Det vil vanligvis kreve at du er alene, får ro og ikke har andre omkring deg som krever din oppmerksomhet. Du kan oppnå dette ved å være ute i naturen og nyte den. Føle at du får ladet deg opp. Da kan du klare å oppnå dyp ro og oppleve som om tiden går sakte eller nærmest står stille.
Du kan styre tankene dine, «sinnsro» og fredfulle tanker er et valg. Indre ro hos deg gir klarhet, medfølelse og tålmodighet.
Tålmodighet og ro er viktig ved wabi sabi.
Et annet relatert japansk fenomen er (men har ikke noe med wabi sabi å gjøre)
SKOGSBADING Shinrin-yoku er en form for behandling som bruker nærhet til skogen eller naturen. Kontakten og nærheten til naturen viser seg å ha god effekt på helsen generelt. Det blir i tillegg hevdet at noe av helseeffekten ved skogbading skyldes at trærne avgir stoffer som beskytter trærne mot sykdom som kalles fytonsider og disse stoffene kan virke gunstig også for mennesker.
Meditasjon kan bidra til at du blir bevisst dine følelser og ønsker. Tanker og følelser observeres og en kan lære seg å mestre følelsene uten at du rives med av dem, selv om det er sinne, misunnelse eller bitterhet.
Mantra er satt sammen av man (å tenke) og tra (verktøy) og brukes ved meditasjon; Et mye brukt mantra har fokus på kontroll av negative følelser: «Om mani padme hum»;
hvor OM er storsinnethet som renser ut egoisme, MA er etikk som renser ut sjalusien, NI er tålmodighet som renser ut begjær og ønsker, PAD er trinnet som renser ut fordommer, ME er avkall som renser ut grådighet og HUM er visdom som renser ut hat.
Du kan ta nytte av wabi sabi filosofien uten å meditere.
PROBLEMLØSNING – forhold til problemer;
Georg Bernhard Shaw; Vi slutter ikke å leke fordi vi blir gamle, vi blir gamle fordi vi slutter å leke.
Leken er et verktøy for å kunne være til stede her og nå (i øyeblikket). I lek finner vi glede og vi får uttrykt oss selv. I leken er vi kreativ og det kan resultere i at vi oppdager noe nytt.
Klarer du å ha samme innstilling til arbeid som til lek (prøve å gjøre noe annerledes og oppdage bedre løsninger på oppgaver) vil livet bli bedre. Det vil gi deg en følelse av at du har frihet og du er med på å utvikle ditt liv.
Hvordan du forholder deg til en situasjon er avhengig av kunnskap og erfaring samt de detaljer du kan sanse.
Wabi sabi filosofien er å være nøyaktig i alt du gjør. Selv de mest rutinemessige oppgaver kan du se positivt på. Om du gjør en oppgave for noen og du gjør den nøye, vil du glede andre. Det gir mening til livet
Dette er noe som kommer frem også i den japanske livsanskuelsen ikigai.
Når du skal løse et problem, prøv å unngå å handle impulsivt og velge uten å tenke. Prøv å se saken fra ulike sider eller vinkler. Se om der kan være andre og bedre løsninger.
Vi kan bli rådløse når problemstillingen er kaotisk. Det kan være vanskelig å akseptere en løsning eller løsning føles umulig. For å finne den beste løsning, må du ofte søke andre steder du ikke har sett før. Du kan kjøre deg fast i at andre ønsker en bestemt løsning, men bruker du anledningen til å se bak det antatte ønsket, kan der være en akseptabel løsning for begge parter. Dvs. vis åpenhet for alternative løsninger.
Når du er i tvil når du skal ta beslutninger, kan det være vanskelig for de argumentene for og imot ikke er til stede i bevisstheten samtidig (spesielt hvis tilværelsen gir tankekaos)
Uten håp eller tro på at vi skal mestre en oppgave, vil vi ikke kunne klare det. Vi må våge å se på hindringene vi møter. Det vil innebære nye muligheter.
Fra Wabi Sabi av Oliver L. Delorie;«Neste gang du står ansikt til ansikt overfor et problem eller en hindring: Prøv å finne sprekkene i veggene der lyset slipper inn».
Kreative blir vi når vi utforsker alternativer og eksperimenterer. Originale og kunstneriske gjennombrudd vil endre hvordan vi ser på verden.
Alle mennesker kan velge eller våge å være fantasifulle og prøve ut grenseløst med muligheter. Det vil gi deg et annet forhold til livet. (barnebilde
Mange legger ut på lange reiser (pilgrimsferd) for å søke åndelig og moralsk mening i livet. Ikke alle oppnår det resultat de hadde ønsket. Har du det travelt vil du ikke oppleve kvalitet av reisen. Sluttdestinasjonen kan være målet ditt, og reisen er bare middelet for å komme dit. Hvis du betrakter reisen som målet, vil du sannsynlig oppleve hele reisen som en vakker opplevelse. Hvis målet bare er å nå en fjelltopp, vil du gå glipp av mye ved å ikke nyte naturen på vei til og ned fra toppen. Ura du sliter deg gjennom er ikke bare grå-stein. Der er vekster mellom steinene og steinene kan vise interessante og vakre geologiske fenomen. Dette er viktig ved wabi sabi.
Japansk ordtak sier «når du går sakte, kommer du langt».
SELVERKJENNELSE
Vi vil alltid komme i situasjoner hvor vi føler oss usikre og sårbare. Men å unngå det som gir oss følelse av usikkerhet, vil hindre oss i å komme oss videre. Ut i fra wabi sabi filosofien er vi som en porselenskopp, vi er vakre og verdifulle, men over tid utsettes vi for slitasje, uhell eller skade. Vi får sprekker og skår. En hel og vakker fasade kan ikke opprettholdes over tid. Verden vi lever i er ikke «perfekt» og vi som mennesker vil ikke være «perfekte». Endringer oppstår og vi må kunne se det som skjer som naturlig. Vi har likevel fortsatt en like stor mulighet for selvrealisering og vekst.
Viktig å akseptere deg selv. Når noe ikke går som du ønsker, må du ikke henge deg opp i en vedvarende selvkritikk. Alle gjør feil og det må godtas. Du kan ikke gå tilbake i tid og endre på det du har gjort. Ta lærdom av hva du har gjort og så gå videre i livet.
Det hjelper også svært lite å legge ansvar for det som gikk galt på andre. Da kommer du aldri videre. Slutt å vise til andre som årsaken til dine problemer, se heller ditt eget ansvar ellers vil du aldri komme videre.
Shakespear sitat; Love me or Hate me, both are in my favour… If you Love me, I’ll always be in your Heart… If you Hate me, I’ll always be in your Mind…
Du må kunne legge bak deg det som er vondt og ubehagelig, men ikke ved å late som det ikke er der eller å la være å ta et oppgjør med det. Du må finne løsninger på det slik at det ikke virker vondt lenger.
Søk etter selvbevissthet og forståelse er innadrettet og reflektert tankevirksomhet og handling. I det daglige skal vi prøve å komme overens med andre, bli mer vennlige og kjærlighetsfulle. Men bruk ikke tid og krefter på de som ikke ønsker deg vel.
Det krever mot å være seg selv. Vi liker ikke å bli oppfattet som annerledes, vil gjerne være som andre, men da lever du ikke ditt liv.
Vi må tørre å si nei. Sier vi ja til noe, må vi ofte si nei til noe annet fordi tiden er ofte det som begrenser hva vi rekker over. Du må være bevisst på hva du prioriterer. Det er ikke egoisme, men din måte å ta vare på deg selv. Har du tenkt igjennom hva du vil prioritere er det lettere å ikke bli overrumplet og ende opp med å si ja. Du har klart for deg hvorfor du må si nei. Det har kommet en del litteratur om dette siste årene med tydelig tekst; «Drit i det» av Sarah Knight og The Subtle Art of not Giving a F**k. Approach to Living a Good Life av Mark Manson
Lidelse og fortvilelse kan vi lære av. Vil vi oppdage at vi ikke er alene med slike følelser. Det vil gi oss innsikt i hva som er viktig.
Minner hoper seg opp, og ofte ikke de beste minner. De ligger der i hjernen og kan bli hentet frem gjentatte ganger. Det er viktig å slippe taket i skyld og anger. Bli ferdig med det. Fortiden er historie. Du skal lære av historien, men så gå videre.
Vanligvis varer ikke noe evig, alt er under forandring over tid. Selv negative hendelser vil gå over. Vi må nok ta et valg og ikke la det negative få styre oss videre i livet.
Sitat Nelson Mandela: « I never lose. I either win or learn».
Vær forsiktig med å dømme. Når du skal vurdere en person eller hendelse, prøv å unngå den umiddelbare impulsen som er at du skal like eller ikke like. Vent før du vurderer og heller prøv å akseptere personen eller hendelsen slik som den er. Har du følelse av fred og ro hos deg selv, vil det vanligvis bringe med seg positive tanke
Du må slutte å beklage deg over fortiden og det er ikke grunn for å frykte fremtiden. Det er i nuet du skal leve og du skal gjøre de positive opplevelser som er verdt å huske. De små positive tingene
Det er viktig å tillate seg å glede seg over de små ting, nyte noe (et glass vin, en samtale eller bare det å bruke litt tid for seg selv). Du kan bestemme deg for å gjøre mer av det som gjør deg glad. Ikke gjøre det hele tiden, men ha slike små gleder å se frem til.
Vi vil alle møte MOTGANG, sorg og vanskelige situasjoner. Hvordan vi takler slike situasjoner på kan virke avgjørende på livskvaliteten vår. Det er grunnleggende at vi trener psyken, kroppen og vår emosjonelle motstandskraft for å kunne takle vanskelighetene i livet. Det vil være viktig å ha lært seg å holde fokus på det som virkelig betyr noe her i livet, slik at de negative følelser ikke tar kontroll over oss.
Vi kan ikke leve uten gode og nære relasjoner til noen, vi må ha fysisk og følelsesmessig kontakt med andre mennesker. Lev i forholdet til noen. Fortell og lytt. Be om råd og hør hva de ønsker. Ikke vær redd for å dele drømmer og fantasier
Se deg selv som perfekt slik du er, det vil øke produktivitet og kreativitet.
Du trenger faktisk ingen andre menneskers tillatelse for å følge ditt hjerte.
FORHOLD TIL TING;
Rustikk estetikk kalles gjenstander som er slitt, med sprekker eller er fillete. Alle ting forandrer seg med tiden.
I følge wabi sabi filosofien bør du bare ha et begrenset antall eiendeler av god kvalitet. Du skal være glad i det du har. Aksepter at ingen ting varer evig, og se det vakre i at ting viser tegn til å være brukt. Tidligere ble ting laget for å vare, men nå er mange ting laget for at de skal kunne skiftes ut. De har svært begrenset holdbarhet. Vi må erstatte dem raskt. I vår kultur er det motesvingninger som også bidrar til ny ting må kjøpes til tross for at de tingene du har, kunne holde lenger. Vi fyller livene våre og hjemmene med mye som ikke blir brukt. Se deg rundt etter de tingene som kan vare og følge deg i ditt liv
Å ha for mye virker distraherende. Ofte kan det se ut som tingene eier deg. Det er mye som er «kjekt å ha» og derfor tar du vare på dem. Tingene fyller opp ditt liv. Bruker du mye tid, penger og energi på å ta vare på for mye, tar det vekk oppmerksomheten og evnen til å se skjønnheten i de tingene du virkelig har behov for.
Vil du finne ro og orden i ditt liv må du kvitte deg med det du ikke trenger, innred ditt bosted enkelt og lev enkelt.
Før du kvitter deg med ting du har hatt noe tid og som du har et forhold til. Prøv å se om det kan anvendes fortsatt og tilføre glede i livet. Kan det rengjøres, males mm. eller kan du finne et annet bruksområde? Tingen hadde en gang en funksjon – kan du finne glede i den på nytt?
Bli kvitt det som holder deg nede. Det kan være både personer eller vaner som gjør oss sårbare og påfører oss tap.
Det er NÅ du er til stede;
Ichi-go ichi-e er et japansk begrep som kan oversettes med; « dette øyeblikket eksisterer bare nå og kommer ikke til å gjenta seg». Dette anvendes om samvær med andre mennesker (venner, familie mm.) og det skal minne oss på at et hvert møte er unikt og kan aldri gjentas på samme måte. Vi skal nyte dette unike øyeblikket uten å tenke på eller ha bekymringer for fremtiden eller fortiden
KONKLUSJON;
Wabi sabi er å erkjenne at vi kan leve et enkelt liv, med en innstilling om vi skal ha gode relasjoner både til naturen, andre mennesker og de tingene vi har. Leve i nuet og ha fokus på de tingene og personer som virkelig betyr noe for deg.
Den gode mentale innstillingen og en enklere å mer oversiktlig tilværelse vil bidra til god helse.
HØYDESKREKK
Alt du trenger å vite om høydeskrekk for å bli kvitt det. Her er forklaringen for hva som skjer i kroppen når du opplever høydeskrekk.
Høydeskrekk er et folkelig begrep som brukes for det å føle ubehag eller angst til panikk for å bevege seg i høyder. Her vil det handle om den hemmende frykten som gjør at mange unngår fjell og høyder. Det som sies vil også passe for de som har problemer med å gå på tak, i stillas eller stiger.
Høydeskrekk er ingen diagnose, men kanskje kan høydeskrekk plasseres blant fobier. Problemet oppleves som svært variabelt fra lammende skrekk bare for å gå opp på en liten høyde med bratte kanter på noen sider, til å ikke kunne gå i bratte fjellsider eller ned fra større høyder.
Høye fjell og bratte fjellsider kan få angsten til å øke
Alle typer følelser har utgangspunkt i de mer primitive, preprogrammerte (arvede) affektene (følelsene) skal nevrologen Antonio Damasio ha uttalt (han forsket mye på følelser).
Dvs. kan vi si at angst utløst ved truende og krevende situasjoner er arvet, men vil bli modifisert (endret på) med erfaring.
Når vi er i en krevende situasjon eller en mulig krevende situasjon reagerer kroppen, den sanser situasjonen og henter informasjon om tidligere lignende situasjoner. Før vi er helt bevisst det er det oppstått forandringer i kroppen som vi vil oppfatte som alt fra uro til angst. De som har kontroll på å forholde seg til høyder, vil ignorere eller tolererer signalene.
De raske reaksjonsmønsteret på truende situasjoner vil kunne bety vi klarer oss i vanskelige situasjoner ved at vi reagerer i tide.
NEVROBIOLOGISK FORKLARING (kan du hoppe over om du ikke vil vite den biologiske forklaringen på angst)
Dypt i hjernen er et senter eller to hjernekjerner (en i hver halvdel av hjernen) som heter amygdala. Den får tilført informasjon fra sanseapparatene ganske direkte. Amygdala setter i gang de kroppslige reaksjoner som skal redde oss fra faren. Med erfaring vil en annen del av hjernen, hypothalamus, justere utslagene i de kroppslige reaksjoner som skal bidra til at vi blir reddet fra en potensialt farlig situasjon.
En gang så jeg en skikjører som virkelig tar utfordringer i fjellet, si at det var godt noen ganger å få pirre amygdala. Det er vel slik at han opplever de kroppsreaksjoner amygdala utløser som en slags spenning og ikke som angst.
Truende situasjoner er som mange har hørt om, reaksjoner styrt av den autonome del av nervesystemet. (Denne delen av nervesystemet som vi ikke har kontroll på, men vi kan øve opp noe kontroll av). Signaler gjennom nervesystemet i krevende situasjoner kommer fra ulike deler av hjernen, men initialt fra amygdala og modifisert av hypothalamus i løpet av millisekunder.
Man deler det autonome nervesystem i;
De som har sterk angst kan gjerne starte å puste raskt og overfladisk (hyperventilering) og holder en på lenge nok får en prikking (parestesier) i hender og eventuelt omkring munn og i føttene. Etter hvert oppstår kramper i hender som gjør at om du holder om noe, vil det være vanskelig å få løst hendene. Rolig pusting vil løse disse symptomene. Dette må skilles fra «freeze»-reaksjonen (se under)
Før jeg var kjent med hvor vanskelig slik angstanfall kunne være var jeg vitne til at en slik person falt ned en ca. 2-3 meter høy fjellside. Her var tau som skulle hjelpe turgåer opp og ned på stedet. Dette tauet hadde mye slark, som nok kunne føre til at en kunne føle at det ikke var så god støtte. Personen hadde gått ned samme området, men var nå på returen. Uten forvarsel ble hun stiv og slapp tauet og falt ned. Heldigvis gled hun ned med beina først uten å slå hodet. Hun hadde hatt slik anfall før der hun ble helt stiv, stirret rett foran seg uten at det var mulig å få kontakt. Pusten var knapt merkbar og anfallet kunne vare 1 - 2 minutter. Det hadde ikke før skjedd på tur.
De fleste vil nok kunne kjenne ubehag og uro når en passerer eller i slikt terreng. Angsten kan være ubehagelig hvis du aldri har vært i lignende situasjoner, men ved gjentatt ferdsel i slikt terreng, vil du etterhvert mestre slike sitruasjoner.
Det sies at kroppen styrer tankene. Etter kanskje under et sekund blir vi bevisst de kroppslige reaksjoner og setter det i sammenheng med situasjonen vi er i. Så kan vi forsøke å unngå at de blir for sterke, hvis ikke du umiddelbart blir lammet av angst.
En annen måte å se på følelser (angst) og tap av kontroll (panikk) er å snakke om et toleransevindu for følelser. Innen toleransevinduet vil følelsene være slik at vi har kontroll på dem. Det er innen det området en må prøve å holde seg for å få kontroll på angsten eller andre følelser. Her klarer vi å tenke klart og ta beslutninger og valg som kan trygge oss. Vi føler angst, men har kontroll og tenker klart. Vi kan øve oss opp på å takle vanskelige situasjoner og fortsatt ha kontroll.
Over toleransevinduet vil følelsene bli for sterke til å klare å tenke klart, vi blir overaktivert (hyperaktivert) av følelsene (dette styres av det sympatiske nervesystem). Vi klarer ikke få oppmerksomheten vekk fra de kroppslige reaksjoner og mister kontroll og får panikk.
Motsatt kan vi også være under toleransevinduet (hypoaktivert, som styres av parasympatiske system) hvor følelsene er helt koblet ut (freeze reaksjon). Her vil personen være helt apatisk og likegyldig. Mekanismene for denne responsen er nedarvet. Dyr kan reagere slik og kan noen tilfelle redde livet, da enkelte rovdyr vil oppfatte dyret som dødt eller sykt og vil derfor ikke ta det. For mennesker oppstår dette i svært truende situasjoner der det er høy sannsynlighet for noe alvorlig skjer. Vi har ingen kontroll på situasjonen. Om vi kommer ut av det, vil noen beskrive det som en tilstand nærmest som en drøm. Mange vil ofte ikke huske noe. En slik reaksjon opp i fjellet kan være en stor risiko. Heldigvis svært sjelden.
ANGSTEN kan være NYTTIG
Hvorvidt du kan si at frykten du har er rasjonell, vil være avhengig av situasjonen du er i. Holder du på å falle utfor en skrent er det rasjonelt å få en angstreaksjon. Tror du bare at du kan falle utfor vil en si at angsten er irrasjonell. Angsten vi får i vanskelig situasjoner er der for å komme unna eller unngå farlige situasjoner.
Vanligvis er høydeskrekk en følelse av at dette kan bli farlig, og mange ganger setter det unødvendige grenser for de opplevelser man kan få. Mye vakker natur går du glipp av.
IDIOMOTORISK MUSKELAKTIVITET
Mange kan registrere at det er som om kroppen blir trukket mot avgrunnen når de ser nedover et stup eller bratt fjellside. Dette er til en viss grad en helt reell følelse og forklaringen er en såkalt IDIOMOTORISK muskelaktivitet. Det kan en si er en svært fin muskulær aktivitet satt i gang av hva kroppen sanser og av tankevirksomhet. Det føles som om du trekkes ut mot kanten eller mot stupet. Det svak muskel aktivitet som er grunnlag for denne følelsen. Heldigvis er den aldri så sterk at du vil falle utfor.
(Lignende fenomen får du demonstrert når du bruker pendel, dvs. en snor med noe tungt i enden. Tenker du på retning nord – sør eller øst – vest vil pendelen slå i den retningen du tenker på. Det samme skjer om du holder en pendel over en strek eller en sirkel. Etter kort tid vil den svinge langs streken eller sirkulært, men du ser ikke bevegelse i hånden).
Er du redd denne kraften som trekker deg fremover skal merkes så sterkt at den utløser angst, er det bedre å stoppe opp og sette en fot godt støttende imot foran deg før du ser ned i «avgrunnen». Aktiviteten i muskulaturen er styrt av hvor du ser, kan en si. Hjernen styrer deg automatisk.
Det som kommer i tillegg er at når du ser ut for et stup, fester du ikke blikket nødvendigvis på et bestemt punkt. Synet er viktig for balansen bl.a. når du går i ujevnt terreng. Du må følge med hvor du går. Synet sammen med leddsans (registrerer hvordan ledd er belastet), balanseorganet i øret mm. er viktig for å gi opplysninger slik at du «holder balansen» og kan gjenvinne den om du snubler litt. Kan ikke synet festes på noe får du problemer. Tenk deg at du står og ser opp i luften på den blå himmelen eller du står og balanserer på en fot med lukket øyne, da vil fort merke at det er vanskelig å «stole på balansen». Likeledes om du står på en fjellkant og fester blikket langt ned «i undergrunnen».
Konklusjon er at du fester blikket på nære punkt på veien du går og bare ser ut for «skrenten» når du føler du står trygt. Det er ikke lurt å se mot stupet du tror du kan falle ut for. Fokuser på det du skal gjøre – veien, stien eller retningen like foran deg du skal gå.
Når en tar bilder eller fikler med mobiltelefon, er det viktig å stå på en trygg plass med god støtte
HVA SKAL DU GJØRE:
Så enkelt kan det høres; se hvor du skal gå. Som en linedanser må du se hvor veien går og hvor du skal hen og ikke hvor du kan falle. Er det krevende terreng må du se hvor du setter hvert skritt.
En gang var jeg på en topp i Romsdal. Det var et område jeg kjente dårlig. På toppen møtte jeg to kvinner som var tydelig erfarne med å gå i fjellet i det området. Fra toppen så jeg mot et annet turmål jeg ønsket å ta, men som jeg hadde hørt gikk over en noe krevende fjellrygg (egg) kalt Trolltinden. Hele turopplegget har de lokalt begynt å kalle Atlanterhavsegga. Disse to kvinnene hadde gått der. Den ene sa at å gå Trolltinden var «bare moro». I det tror jeg det lå at det var moro å gå en tur hvor en måtte finne veien selv for å kunne passere et vanskelig område. Det handlet om gleden ved å selv klare å finne veien. Det er noe tenke på. Hold fokus på hva du gjør.
Hvorfor ønsker du å ta turen? Du har kanskje hørt at utsikten er fantastisk. Tenk på gleden ved å komme opp. Først når du er oppe skal du tenke på veien ned.
Det kan være noen som vil si at de som har høydeskrekk bør unngå luftige turer. Til det er å si at vi alle trenger utfordringer og å oppleve mestringsfølelsen. Det er ikke angsten som sitter igjen når du tenker på den krevende turen du mestret. Ingen ville legge ut bilder fra en tur som bakgrunn og profilbilde på Facebook i flere år, hvis turen var traumatisk (skremmende). Nei, etter en slik tur sirkulerer kjemiske stoff som endorfiner (kroppens egne morfinlignende stoff), dopamin (er årsak til lystfølelse og vanedannelse) og noe adrenalin. I tiden etter er tankene vanligvis på hvilken tur du vil ta neste gang.
HVORDAN MESTRE ANGSTEN:
Det viktigste: Se hvor du skal sette beina, ikke hvor du kan falle. I vanskelige parti bør man gå nært hverandre og du kan se hvor andre setter beina. Det er det fokuset du skal ha.
Skal du se ned og spesielt opp, skal du føle at du står trygt med minst 3 fester.
I vanskelig partier kan en si at en skal ha 3 gode fester (2 bein og 2 hender) når en flytter en fot eller en hånd. Da vil du klare å holde igjen om et «tak» løsner.
Av og til er det satt opp tau eller kjetting som støtte i vanskelige partier. Mitt råd er at bare en av gangen skal holde i kjettingen eller tauet mellom 2 fester. Ikke bare pga. at vekten kan bli stor, men at det kan føles ubehagelig når andre drar i kjettingen eller tauet.
Hvis du hjelper noen i et vanskelig parti i fjellet, skal du fortelle hva de skal gjøre (fokus på veien). Det er sjelden lurt å si hva man ikke skal gjøre når man er i situasjonen, f.eks. «ikke se ned». Hvis du er engstelig, hører du bare; «se ned» og du retter oppmerksomheten mot «stupet». Dette kan en snakke om før turen når hodet er klart.
TERAPI - BEHANDLING
Det finnes ulike metoder å behandle angst på.
I kognitiv atferdsterapi går en igjennom tankemønsteret som fører til at angst oppstår og bearbeider dette.
Eksponeringsterapi; vil si at man utsettes for det som er angstskapende i økende grad. Det er vanlig å begynne med mindre angstutløsende situasjoner.
Eksponeringsterapi gjøres under tur og er klart den beste fremgangsmåten, men det er ikke alltid lett å få til en gradvis eksponering. Det vises seg ofte heller ikke nødvendig. For de fleste kan en si at det bare er å «hoppe» i det.
En annen fremgangsmåte er å lære seg en kontroll generelt på angstreaksjoner som direkte går på angstsymptomer under visualisering (ser for seg angstskapende situasjon) bl.a ved selvsuggesjon (selvhypnose) eller lignende teknikker.
Å vedlikeholde det terapeutiske fremskritt er selvsagt svært viktig. Har du først mestret en krevende tur, vent ikke for lenge til neste gang. Turer er uansett godt for helsen, og husk mestringsfølelsen som kommer etterpå.
Den vanligste angstreaksjonen (utløst gjennom det sympatiske nervesystemet) vil nok i de fleste tilfeller være mulig å få kontroll på. Den mer primitive angstreaksjon med «freeze» (parasympatiske nervesystem) er mer krevende. Det er en svært alvorlig angstreaksjon. Her må det nok bygges opp trygghet på mestring svært gradvis. Det er krevende reaksjon, men heldigvis er dette svært sjelden.
Respirasjonsutløst angst; Noen opplever at de får angst (og høydeskrekk) tidlig på turen. De er ofte uvant med å gå på tur i bratt terreng. Her kan angsten være utløst av økende respirasjon som er vanlig når det krav om økende hjertepumpevolum (økende puls og krav om mer oksygen til kroppen). Hvis du er lite trenet vil det ofte føre til hyperventilering (hurtig pusting). Da blir noen svimmel (det er helt likt det som skjer ved angstanfall) og du kan tro at dette er signal om at høydeskrekken setter inn. Dette betyr at du da må roe deg ned slik at pusten kan ro seg. En skal nok huske at mange er redde for å sinke turfølget og dermed presser seg for hardt. Det bør en erfaren turleder være klar over og sette ned tempoet. Etter noe tid tilpasser kroppen seg det økte kravet til surstoff (oksygen) og en kan fortsette i jevnt tempo.
Noen tror dette kan skyldes tynn luft i høyden, men det er sjelden å oppleve under 2000 meter over havet. Det er nok heller det at kroppen ikke er vant til denne form for aktivitet. Som et interessant eksempel kan jeg nevne «ismannen» Wim Hof som bl.a. brukte økt pusting (i stor høyde) som en av teknikkene for å mestre å gå opp på Kilimanjaro (over 7000 meter høy) i løpet kort tid uten å ha noe form for høydetilvenning. Med rask og dyp pusting opprettholdt han oksygenmetningen i blodet som er nødvendig i store høyder. Noen bruker apparat som måler oksygenmetning for å sikre at de får i seg nok oksygen (surstoff) på slike krevende turer.
Noen steder kan det være satt opp tau eller kjetting i bratte fjellpartier. Sjekk alltid med å dra kraftig i tauet eller kjettingen før du bruker den. La noen som er tryggere gå først slik du ser hva du gjør. du bør vente til andre er ferdig før du starter å bruke tau eller kjetting som er satrt opp for å passere kortere avstander
KONKLUSJON:
La ikke angsten hindre deg fra å få fantastiske opplevelser ved å utforske fjellet.
Se hvor du skal sette foten eller evt. holde hendene fast; 3 sikre fester før en flytter en fot eller en hånd i vanskelig terreng. Se ikke langt ned eller opp om du ikke står svært støtt. NB! Ikke fikle med mobiltelefonen for å ta bilder hvis du ikke står støtt.
Tenk på mestringsfølelsen som vil være der etterpå. Da vil du begynne å tenke på hvilke tur du skal ta neste gang, og det bør ikke ta for lang tid imellom hvis du skal få kontroll på høydeskrekken din.
Jeg gjentar; Fokus på det du gjør. Fokus på det du holder på med.
Kilder:Det meste er egen kunnskap ervervet over tid. I tekst kan det være angitt hvor det er hentet fra
Avsnittet om toleransenivå er kunnskapen hentet fra «FØLELSER. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» av Tone Normann-Eide. (det er ikke sitat).