VANN

VANN (H₂O)

Vann er livsviktig for mennesket. 50 - 60% av kroppsvekten er vann (voksen) Normalt døgnbehov for vann er ca. 2 liter jevnt fordelt utover dagen, men øker ved fysisk aktivitet og varmere klima. Stort inntak av rent vann i litervis er skadelig pga uttynning av konsentrasjonen av salter i blodet bl.a. natriumklorid (vanlig salt)

Vann har ingen smak eller lukt, men vann er et godt løsningsmiddel og vil derfor ofte inneholde salter og andre forurensninger. Når en mener vannet har en smak er det «forurensningene» eller oppløste salt og mineraler i vannet som gir smaken.

Vann har fått stor oppmerksomhet i mange religioner og ansees ofte å ha en rensende effekt for både kropp og sjel. I mange religioner døpes en i vann. Vann fra visse kilder kan oppfattes som hellig og menes å kunne ha helbredende virkning.

Det en med sikkerhet kan si om vann er at det uten tvil er sunt og slankende. Vann gir 0 kalorier og drikker du kaldt vann, vil kroppen bruke litt energi på å varme vannet opp til kroppstemperatur.

Den slankende virkningen har det

1) når vann inntas ved måltid og fyller opp magesekken og gjør at du vanligvis spiser mindre. Samtidig tynner det ut mageinnholdet og gir ett jevnere opptak av næringen, spesielt karbohydrater som omdannes til blodsukker (glukose) og 

2) ved at vann kan erstatte annen kaloririk drikke til maten som brus og saft.

TRENING og VÆSKETILSKUDD;

Ved langvarig trening/kondisjonstrening vil det være behov for væsketilskudd. Det antas at behovet for væske vil være på 400 – 800 ml pr. time avhengig av intensitet for å erstatte det du taper (svette og pust). Her er det selvsagt også viktig å tilføre salt (natrium) i tillegg til vann (sportsdrikk).

Tilførsel av vann under trening (kondisjonstrening) øker fettforbrenningen ved at fettsyrer frigjøres fra fettceller til forbrenning når en er godt hydrert (har godt med væskeinntak). Fettforbrenning er jo det kroppen skal fungere på ved langvarig fysisk aktivitet. Ved uttørking (dehydrering) øker også nedbrytning av muskulatur (økt proteinnedbrytning) og det er selvsagt noe en ikke ønsker i tillegg til den vanlige muskelnedbrytning som skjer ved hard fysisk aktivitet. Uttørking nedsetter også insulinfølsomheten og insulinnivået øker, noe som igjen hemmer fettforbrenning. Tilstrekkelig væsketilførsel (og salt) er derfor viktig ved spesielt utholdenhetsidrett.

KONKLUSJON: Vann er sunt og kalorifritt og kan bidra til bedre kontroll på vekten.

VIN

Sammen med vin kan det være greit å ta inn vann

VIN

Det kommer stadig oppslag i aviser og på nett om hvor sunt det er å drikke moderat med alkohol og da spesielt rødvin. Ofte er det henvist til studier på befolkningsgrupper hvor en har sett på en antatt effekt av en enkelt faktor som vin eller alkohol. Det er vanskelig å si hvor sikre slike undersøkelsesfunn er.

ALKOHOL gir 7 kcal/gram (fett gir 9 kcal og sukker gir 4 kcal pr gram), men ca 3 kcal forsvinner ved omsetning (forbrenning) av alkohol i leveren. Vær klar over at dette gjelder alkoholen og ikke alt det andre som kan være i en alkoholisk drikk, f.eks som i likører som Baileys med sukker og fløte og en del drinker inkludert «rusbrus» – er rene «kaloribombene».

Moderate mengder alkohol, dvs 1 - 2 enheter alkohol om dagen (døgn) er gunstig for kroppen. Hos kvinner rådes det til 1 – 1 ½ enhet pr døgn.

En alkoholenhet er; 1) liten flaske pils 33 centiliter med 4,5% alkohol

                                2) 125 ml (12,5 cl) vin på 12 % (1/6 flaske på 750 ml)

                                3) 4 centiliter brennevin 40%

Det kan være forskjellige anbefalinger om enheter alkohol en kan drikke pr. døgn i ulike land, men en bør være klar over at det er ulike grenser for definisjon av en alkoholenhet som kan være årsak til dette.

Alkohol synes å øke fettforbrenningen og øker insulinfølsomheten via påvirkning på nivået av ulike hormoner i blodet. Det er moderate mengder alkohol som har gunstig virkning. Det klart vist av moderat inntak av alkohol virker gunstig inn på å forebygge hjerte-karsykdom. Alkohol har vist å øke HDL-kolesterol, som regnes som det gunstige kolesterolet mtp hjerte-karsykdom.

Alkohol stimulerer frigjøring av dopamin i hjernen og dette gir vellystfølelse, men samtidig er det dette som kan øke faren for at forbruket bare øker. Har du problemer med å bremse inntaket, bør du av helsemessige grunner holde deg unna alkohol. Du kan ikke drikke alle enhetene for flere dager og regne med god effekt på helsen.

RØDVIN inneholder i tillegg til alkohol en del antioksidanter, spesielt resveratrol og flavonoider (flavanol og antocyanidin). Det er disse antioksidantene at en regner med kan ha gunstig effekt på kroppen og kan mulig hemme fettlagring. Nå er det noe usikkerhet omkring hvor mye av antioksidantene som blir tatt opp uten å brytes ned i mage og tarmsystemet. Noe når nok frem til cellene i kroppen hvor de skal virke.

Det finnes ett studie hvor en har sammenlignet påvirkning på kolesterol og insulinresistens (høy insulinresistens fører til diabetes type 2) hos personer son drikker moderat med vin daglig vs. en gruppe som nøyde seg med vann. I rødvinsgruppen ble det etter 2 år påvist en økning i det gunstige kolesterolet HDL-kolesterol (samme effekt har alkohol i seg selv har andre studier vist). Ikke samme effekt i hvitvinsgruppen, men der ble det vist en tendens til redusert insulinresistens (dvs. bedre blodsukkerregulering). I gruppen som nøyde seg med vann så en ikke noen av disse effekter.

Obs! sukkerinnhold i vin. I vin kan sukker tilsettes for å bedre smaken (samtidig stoff som vil hemme gjæring). Ved valg av rødvin vil det på polet være anført på hylleetikettene hvor mye sukkerinnhold viner har. Ved verdier < 3 gram/liter (mindre enn) kan en regne med at sukker ikke er tilsatt. Det angis ikke lavere verdier. Er sukkerinnholdet høyt vil en nok miste den lille gunstige effekten vinen har.

KONKLUSJON; Alkohol, og spesielt rødvin (uten tilsatt sukker) kan ha en gunstig effekt ved moderat inntak (ikke over anbefalt grense på 1- 2 alkoholenheter pr. døgn). Det er ingen medisin og du kan ikke drikke deg frisk ved å øke inntaket, heller tvert imot er det fare for tilvenning og økende inntak som klart gir uheldig helseeffekt.

KAFFE

KAFFE

KAFFEforbruket i Norge er blant de høyeste i verden med et forbruk på nesten 10 kg kaffebønner pr. voksen innbygger. Det antas at det drikkes 3-4 kopper kaffe pr dag blant menn og 2-3 kopper kaffe blant kvinner (2011).

KAFFE og HELSE:

KAFFE har fått økene oppmerksomhet siste tiden med stadig informasjon gjennom media om dens gunstige effekt og i noen tilfeller settes ikke begrensninger på hvor mye kaffe du kan drikke. Og hvis du ikke drikker kaffe bør du helst begynne med det for helsens skyld. Jeg har også sett at kaffe er presentert som 1 av 10 tips for hva som kunne bedre helsen og forlenge livet.

Det er studier som har vist at kaffe kan redusere risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, beskytte eller hemme visse kreftformer (bl.a tykktarmskreft og leverkreft), ha beskyttende effekt mot leversykdommer (fettlever – skrumplever), kan bedre kognitive funksjon og virke beskyttede mot demens sykdom og Parkinsons sykdom og redusere risiko for depresjoner. Kaffe kan også ha en slankende effekt. Risikoreduksjonen for hjertekarsykdom var 15 -20% ved inntak på over 3-5 kopper kaffe versus ikke å drikke kaffe. 

Kaffe inntas ofte i sosiale sammenhenger og dette kan også bidra til den gunstige helseeffekten av kaffe. 

INNHOLD i KAFFE                                                                                                                                                                                  

Kaffe inneholder mer enn 1000 virksomme stoffer i ulike mengder.

Kaffe inneholder koffein som er et stimulerende stoff og det sannsynlig det stoffet som kan gjøre at en blir avhengig av kaffe. Den stimulerende og oppkvikkende effekten av koffein tilvennes og avtar over tid. Inntak av rene koffein tabletter synes ikke å ha samme gunstige helseeffekt som inntaket av koffein gjennom kaffe (kanskje pga tilleggseffekt av andre kjemiske stoffer i kaffe). Koffein øker sannsynlig leverens energiforbruk (varmeproduksjon) og bidrar til økt fettforbrenning (og det bidrar til vektreduksjon)

Kaffe er sannsynlig den største kilden til antioksidanter i det norske kostholdet. Antioksidantene i kaffe har mange gunstige helseeffekter og mulig bidra til fettforbrenning.

Klorogensyre (svetol) finnes i kaffe. Det har en hemmende effekt på opptaket av glukose (sukker) fra tarmen slik at blodsukkeret holder seg jevnere og det bli mindre insulinfrigjøring. Insulin virker ugunstig inn på fettforbrenning og ved svingende høyt blodsukker frigjøres mye insulin og følsomheten til cellene for insulin vil kunne avta. Det er det som danner grunnlaget for utvikling av type 2 diabetes. Det finnes ett kaffeprodukt som det reklameres for skal inneholde mye av klorogensyre og skal virke slankende (kaffe fremstilt av ikke brente kaffebønner og derfor større innhold av dette stoffet). Om du drikker flere kopper kaffe om dagen er det usikkert om du skal få så mye bedre effekt av denne type kaffe som det anbefales å drikke en kopp av daglig.

BIVIRKNINGER av KAFFE

Søvnproblemer oppleves ved inntak av kaffe om kvelden. Noen påstår at de ikke merker noe til dette, men sannsynlig har de ett stort kaffeinntak jevnt, slik at den sterke stimulerende effekten har avtatt. Mye kaffe inntatt på kort tid kan gi hjertebank og skjelving. Blodtrykket kan øke ved inntak av kaffe, men effekten er kortvarig og synes å avta ved inntak over tid.     Vanndrivende virkningen til kaffe kan føles plagsom, men en taper ikke mer væske enn den væsken kaffen gir.

Det finnes oljestoffer (bl.a. cafestol og kahweol) i kaffebønner om frigjøres under oppvarming av brent og malt kaffe. Studier på 1990-tallet viste at dette fettet kunne i løpet av noen uker øke total kolesterol med ca. 23 % og det ugunstige LDL-kolesterolet med 29%. Dette gjaldt inntak av koke- og presskanne kaffe. Cafestol og kahweol har imidlertid vist seg å ha andre helsemessig gunstige effekter. Cafestol finnes mer i lysbrent kaffe og i Arabica-bønner som er den vanligste kaffe å drikke i Norge, men som nevnt vil filter fjerne disse stoffer fra kaffen

HVILKE KAFFE skal du velge?

Traktekaffe (papirfilter) er nok den tilberedningsform av kaffe som synes å være gunstigst. Det anbefales lyst brent kaffe for å få ett høyere nivå av antioksidanter.

Det ser også ut til at det er gunstig effekt av koffeinfri kaffe

Kokekaffe, presskanne kaffe og espresso inneholder uheldige fettstoffer (som papirfilter fjerner) som øker kolesterol. Pulverkaffe kan være uheldig.  Kaffe med melk eller fløte er selvsagt ikke gunstig.

HVOR MYE KAFFE er fornuftig å drikke.

En kaffekopp er ikke noe måleenhet, men vanligvis regner en med at en kaffekopp inneholder 150 ml (1,5 dl).  Moderasjon er sannsynlig fornuftig her som med annet du måtte innta for å få en bedre helse. Rundt 3 – 5 kopper, dvs. 450 til 750 ml (4,5 – 7,5 dl) om dagen synes å være greit.

I en presentasjon av en undersøkelse ble det påstått at «25 kopper kaffe om dagen er greit for hjertet» (dvs. 3,75 liter , min anmerkning) uten at det skulle gi mer avleiringer i blodkar (åreforkalkning) enn det å drikke mindre enn 1 kopp kaffe om dagen. Det er jo en interessant observasjon isolert sett, men kan det føre til andre uheldige effekter? Kanskje var det mindre kopper i dette studiet, for væskeinntaket er i seg selv relativt ganske stort på de som drikker 25 kopper.

KONKLUSJON: Det er klart bevist god helseeffekt av inntak av 3 - 5 kopper filterkaffe daglig.

TE

TE

Te har siste årene fått stor oppmerksomhet omkring den gode effekten den kan ha på helsen med bl.a virkning på fettforbrenning og ingen bivirkninger av betydning.

Te lages ved å trekke blad, skudd og knopper fra tebusken CAMELLIA SINESIS i varmt vann. De finnes 4 forskjellige typer te; svart te, grønn te, hvit te og oolong (som er en mellomting mellom grønn og svart te).

Te produseres ved damping, tørking og/eller gjæring (fermentering) av det som blir plukket fra tebusken. Det kan tilsettes urter, frukt eller krydder for å få forskjellige smaker. Smak eller aroma er avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold tebusken vokser under.

Te brukes også om andre drikker som nypete og kamillete mm. Rød te (rooibos) blir beskrevet som rene vindunder teen pga innhold av antioksidanter, men er egentlig ikke en ekte tevariant (lages ikke fra vanlig te-busk). Disse vil ikke bli omhandlet her.

TE og HELSE

Det finnes som i kaffe en del antioksidanter i te som har ulike gunstige helseeffekter. Disse kan bl.a. øke leverens energiforbruk og kan mulig hemme fettopptaket fra tarmen ved å hemme enzymer som spalter fett slik at fettsyrer tas opp. Dette er gunstig mtp vekten.

Ved samtidig fysisk aktivitet, spesielt utholdenhetstrening øker fettforbrenningseffekten av teen.

Det synes også å være mulig at antioksidantene i te kan beskytte mot visse kreft-typer og hjertesykdom

Te har en appetitthemmende effekt som alle varme drikker kan ha.

En kopp te (uten tilsetning) inneholder bare 3-4 kcal og ikke noe fett eller karbohydrater.

Det har vært antatt at te virker vanndrivende og dermed uttørkende. Det har vist seg ikke å stemme. Te kan tvert imot være en viktig væskekilde

Te kan være en viktig kilde for fluor. Fluor beskytter tennene og kan bidra til at skjelettet styrkes (men ikke i store mengder)

Te synes ikke å ha den samme oppkvikkende effekten som kan hindre søvn slik kaffe gjør

Aktive stoffer i teen er

1) såkalte xantiner som koffein og teobromin. Koffeininnholdet i te er nesten bare en 1/3 del av det som finnes i kaffe.

2) katekin (et flavonoid) som er en antioksidant. Kalles også EGCG (epigallocatechin-3-gallata) Det øker fettforbrenningen. Ekstrakt fra grønn te med høy konsentrasjon av EGCG brukes som slankemiddel, men det kan ved høy konsentrasjon være fare for leverskade. EGCG har også virkning på blodkar slik at det hemmer høyt blodtrykk og kan mulig virke gunstig inn på kolesterolnivået.

KONKLUSJON; Te har en gunstig helseeffekt bl.a. mtp fettforbrenning. Moderasjon i mengde er her som med andre drikker eller næringsmidler viktig. 3-5 kopper te daglig er helt klart godt for helsen

Del denne siden