APPETITT

APPETITT (matlyst)

 

Appetitt kommer fra det latinske ordet appetitus og er satt sammen av ad (= til, ved) og petere (=søke etter, be om)

I wickipedia defineres appetitt som “ is the desire to eat food, sometimes due to hunger. Appealing foods can stimulate appetite even when hunger is absent, although appetite can be greatly reduced by satiety

Appetitt er ønsket (behovet) om å spise mat, noen ganger pga sult. Tiltalende matvarer kan stimulere appetitten selv om sult ikke er tilstede, selv om appetitten kan være sterkt redusert pga metthet.

 

Appetittens funksjon er å regulere adekvat energi inntak for å opprettholde metabolske behov.

Appetitten styres ikke bare av biologiske mekanismer, men kan styres og overstyres av psykologiske og miljømessige forhold.

Vaner er her som i andre helsemessig sammenhenger en betydelig faktor som kan bidra til appetitt ikke nødvendigvis styres av sult. Mange har vaner for å ta til seg mindre sunne næringsmidler (godteri og snacks og energirike drikker som energidrikk og øl) når de ser på TV eller følger annen underholdning. Ikke bare skal en underholdes, men en skal også nyte. Avkobling av slike uvaner er ikke lett.

 

APPETITT REGULERING:

En nervekjerne, arcuatuskjernen i hjernen i ett viktig reguleringssenter som kalles hypothalamus styrer metthetsfølelsen ved at den registrerer hormonlignende stoffer i sirkulasjonen som igjen varierer med næringsinntak eller manglende sådann. Det finnes ulike nerveceller i denne kjernen som kalles 1) NPY/AGRP-celler som aktiverer nerveområder som har en oppbyggende (anabol) funksjon i kroppen som fører til økt behov for næringsinntak og redusert energiforbruk og 2) POMC//CART-celler som aktiverer nerveområder som har nedbrytende (katabol) funksjon i kroppen som fører til redusert næringsinntak (mindre matlyst) og økt energiforbruk.

Hypothalamus kan sies å ha koordinerende funksjon i regulering av matlysten ved at informasjon fra andre deler av hjernen omkring forholdet til behov og lyst til matinntak. Her vil andre senter i hjernen kunne overstyre sult eller metthetsfølelse ved at en plutselig ser eller tenker at en ønsker å ta inn noe (begynner å tenke eller kjenner lukten av noe en liker godt.)

PERIFERE REGULERINGSMEKANISMER:

1)FETTVEV- HJERNEAKSEN:

Kroppens fettvev regulerer næringsinntak ved at det produserer kjemiske stoff (fedmehormoner) som inngår i regulering av næringsinntak. Nivåene av disse hormoner øker med fettmassen. Dermed kan fettvev regulere næringsinntak. Leptin produseres i fettvevet og vil normalt bidra til å hemme næringsinntak (leptin kommer av greske ordet leptos som betyr tynn). Når fettvevet øker og produserer økte mengder av leptin, synes det å oppstå en nedregulering av følsomheten for dette hormonet med redusert virkning. Dermed avtar den hemmende effekten av leptin og næringsinntaket vil kunne øke uhemmet.

2) TARM – HJERNE AKSEN

Mage-tarmsystemet er med på å signalisere sult og metthetsfølelse. Mekanismene for dette er 1) ved ett omfattende nervenett i mage-tarmsystemet, det enteriske nervesystem («den andre hjerne» blir det gjerne kalt) som sender impulser til hjernen via en nerve som kalles vagusnerven. og 2) rikelig med hormonproduserende celler i tarmsystemet sender ut stoffer via sirkulasjonen som også påvirker hjernen.

Fylling av magesekken bidrar til metthetsfølelse, men er ikke hele forklaringen. Det vet mange som har gått lenge uten å ta inn næring. Det er i slike sammenhenger lett å overspise hvis inntaket går raskt, før andre regulerende mekanismer kommer i gang.

En rekke hormonlignende stoffer antas å kunne signalisere metthetsfølelse som kolecystokinin, glukangonlignende peptid-1 og – 2 (GLP-1 og GLP-2), gastrisk inhibitorisk peptid (GIP), somatostatin, glukagon mm.

Ghrelin er ett hormon som produseres i magesekken og dette stoffet bidrar til sultfølelse. Det kan sies å motvirke leptin. Ghrelin virker direkte på arcuatuskjernen i hypothalamus som regulerer appetitten.  Ghrelin er lavt ved vanlig fedmetilstander, men høyt ved anorexia nervosa (pasienten klarer å overstyre effekten av hormonet).

Biologiske reguleringsmekanismer for appetitt styres på lang sikt av fedmehormoner og hypothalamus, mens kortsiktig regulering skjer ved informasjon fra mage-tarmkanalen gjennom nervesystemet (vagusnerven) og hormoner i sirkulasjonen til hjernen og hjernestammen. Hypothalamus synes viktig for den langsiktige regulering som kan bidra til stabil vekt.

 

HVA METTER?

Hovednæringstoffer er karbohydrater (sukkerarter inkludert fiber), fett og protein (eggehvitestoffer). Karbohydrater og protein inneholder 4 kcal per gram og fett 9 kcal per gram.

Hvor raskt måltidet inntas vil jo selvsagt ha betydning uansett hva en måtte spise, slik at enkle svar på hva som metter best kan være vanskelig å gi.

Blodsukker (glukose) nivået kan styre appetitten. Sterkt fall i blodsukker og ved forbruk av glukoselageret som finnes i form av glykogen i leveren, oppstår sult Glycogenlageret forbrukes ved lang tid mellom måltid eller større fysiske belastninger (1 time hard trening er ofte nok til å tømme dette lageret , og deretter må kroppoen forbrenne fett). Sultfølelsen kan hemmes i noe grad ved inntak av glukose (druesukker)

Generelt metter fett dårligere og må tas inn i større mengder enn karbohydrater for å gi metthetsfølelse.

Proteininntak kan virke mettende og kan derfor bidra til vektreduksjon. Samtidig bidrar proteininntak til reduserer muskeltap (hos de som trener) fordi økt muskelmasse gir høyere forbrenning. Hvis ikke tilstrekkelig proteintilskudd (og trening) vil muskulatur nedbrytes og omdannes til fett.

Varm drikke antas til en viss grad å hemme appetitten. 

 

 

APÉRITIFS (APPETITTVEKKERE): er noe som antas å skjerpe appetitten før et måltid.

Apéritif er ett franskt ord avledet fra latin aperire som betyr “å åpne”

Apéritif er vanligvis en drink med alkohol som ofte bør være tørr (lite søt) som gin, fino, amontillado eller andre tørre sherrytyper eller tørr hvit vin. Champagne brukes også og ofte men er vanligvis søt. Det er selvsagt ikke anbefalt å ta dette før hvert måltid. På den andre siden er manglende matlyst sjelden ett problem hos de fleste.

Apéritif kan også være et liten smakbit eller matbit som tørr kjeks med pålegg av ulike typer, ost, pâté eller oliven.

Om alt dette har en appetittøkende effekt er vel tvilsomt

 

 

APPETITT ENDRINGER og SYKDOM

Redusert eller økt appetitt er ikke nødvendigvis patologisk (sykdomsbetinget)

Oppregulering av appetitt sees regelmessig fysisk aktivitet og ved opphold i kaldt klima. Nedregulering av appetitt ved lite aktivitet og ved opphold i varmt klima

Under stress kan appetittnivået øke og føre til økt inntak

Abnormal appetitt kan defineres som spisevaner som fører til feil- og underernæring eller til fedme/sykelig overvekt og relaterte problemer

Dysregulert appetitt fører til anorexia nervosa, bulimia, kakeksi (kraftig vekttap), patologisk overspising (binge eating disorders)

DÅRLIG APPETITT (anorexia) kan skyldes fysiske årsaker som infeksjon, revmatiske og maligne (ondartet) sykdommer eller psykiske tilstander ved store belastninger og psykisk sykdom. Redusert appetitt kan skyldes medikamenter.

ØKT APPETITT (hyperphagia) kan skyldes hormonelle forstyrrelser (høyt stoffskifte og dårlig regulert diabetes), psykisk sykdom (f. eks depresjon) og andre psykiske lidelser.

Dyspepsi kan gi problem med følelse av oppfylthet og dermed redusert næringsinntak, men ofte vil syreplager kunne øke appetitten.

Smak og lukt problemer eller mangel på det kan påvirke appetitt.

Abnormal appetitt kan forekomme med kromosom forstyrrelser (medfødte tilstander) som  f.eks Prader-Willi Syndrom

SPISEFORSTYRRELSER:

Anorexia nervosa er en sykdom som er karakterisert av alvorlig næringsrestriksjon og en intens frykt for vektøkning. Ofte kan de trene mye for å holde vekten nede. Samtidig kan de ta avføringsmidler og kaste opp det de spiser (når de føler de har spist for mye). Har ofte økt mengder av ghrelin (som gir økt appetitt), men klarer undertrykke matlysten.(dysregulering av matlysten)

Patologisk overspising (BED) er det ekstreme næringsinntak (ukontrollerbart) i perioder. Kan oppstå i barndom og i voksen alder. Arvelighet  på ca 50%. Som ved bullemia kan de ta avføringsmidler og kaste opp etter matinntak

FEDME: (obesity)

Fedme er ofte livsstilsbetinget.

Arvelig former for fedme er påvist ved defekter i hypothalamus reguleringsfunksjon (som f.eks i leptin receptorer).

 

MEDIKAMENTER og APPETITT

Medikamenter som hemmer matlyst har ofte hatt bivirkninger som gjør at de har blitt fjernet fra markedet etter noe tid.

Medikamenter som øker matlyst; Økt matlyst er ofte bivirkning av en rekke medikamenter (neuroleptika). Visse progestiner (kunstige progesteronlignende stoffer som bl.a. finnes i prevensjonsmidler (som p-pille og minipille ) som medroxyprogesteron  og megestrol gir vektøkning i større doser. Corticosteroid bedrer matlyst og brukes ofte hos kreftpasienter for å få økt matlyst og andre gunstige virkninger.

Ghrelin øker appetitt

Rikkunshito, en tradisjonell japanske Kampo medisin (tradisjonell japansk urtemedisin), stimulerer til økt ghrelin og appetitt. Det kan brukes sammen med vanlig medisin  for å bedre matlyst hos pasienter med redusert matlyst og kvalme pga medisinering f. eks ved kreftsykdom og reflukssykdom. Det synes både å bedre motiliteten i magetarmsystemet (raskere tømning av magesekk) og samtidig øke ghrelin-sekresjonen som øker appetitten

 

 

SYNSPÅVIRKNING:

Visuell påvirkning på appetitt. Rødfarge skal øke appetitt, men også stimulerer kroppen til generell aktivitet. Grønnfarge signaliserer sunn næring og virker beroligende. Kombinasjonen av rød og grønn mat kan øke matlyst.

Mulig er det erkjennelse av dette med rødfargen som gjør at mange hurtigmat kjeder har rødt i sitt symbol (McDonalds , KFC og BurgerKing). Rødt er også en signalfarge.

Blåfarge ser ut til å ha motsatt virkning og hemme matlyst.

  

KONKLUSJON; Hjernen med hypothalamus og magetarmsystemet med nerveforbindelse til hjernen sammen med produksjon av en rekke hormonlignende stoffer inkludert leptin fra fettvev har en regulerende funksjon på appetitten. Mulig er protein det hovednæringsstoffet som gir best metthetsfølelse hvis en spiser regelmessig. Appetittreguleringen kan imidlertid overstyres av psykologiske og miljømessige faktorer (livsstil og uvaner)-dessverre.