BRUNT FETT

 

Det finnes 2 typer fettvev i kroppen. 

 

Hvitt fett (fettceller) som lagrer fett som frigjøres for forbrenning når kroppen trenger energi.

Det er for mye av dette fettvevet som gjør en overvektig, eller for mye lagret fett i vevet som gjør folk overvektige. Inntar en mer enn det en forbruker av energi (eller kalorier), så lagres det i hvitt fettvev.

 

Brunt fett (fettceller) bidrar til det som kalles termogenese, dvs å opprettholde kroppstemperaturen og det gjør disse fettcellene ved å forbrenne fett for å gi varme. Brunt fettvev lagrer altså ikke fett, men forbruker fett (fettsyrer) for å gi varme i kroppen når det er behov for det.

 

Brune fettceller inneholder mange mitokondrier.Mitokondrier kan en si er små organer (fabrikker)  i cellene som produserer energi i form av ATP eller varme. Brunt fettvev er omgitt av rikelig med små blodkar som er nødvendig for å tilføre surstoff (oksygen) for forbrenningen som gir varme. Begge disse, mitokondriene og blodkarene bidrar til fargen på fettet.



FOREKOMST av BRUNT FETT

Brunt fett var noe en opprinnelig trodde bare fantes hos spedbarn. Barn har stor kroppsoverflate i forhold til vekt og har behov for brunt fettvev for å opprettholde kroppstemperatur. 

Etterhvert har en funnet ut at voksne har brunt fettvev omkring halsen og og øvre del av rygg. Dette bidrar til å varme opp luften som pustes inn. 

Det var ved bruk av undersøkelses- metoden PET-skanning (bildeundersøkelsesmetode som brukes bl.a for å påvise kreft i kroppen) at en ble virkelig klar over lokaliseringen av brunt fettvev hos mennesket. Undersøkelsesmetoden har også vist at mengden brunt fettvev kan variere og sannsynlig øker eller blir mer aktivt hos de som utsettes for kulde regelmessig eller periodisk.

 

Brune fettceller antas også å være også spredt omkring i kroppen i det hvite fettvevet.

Brune fettceller utvikles direkte fra stamceller, men  noen hvite fettceller og celler som utgjør glatt muskulatur (muskulatur som ikke frivillig styres og bl.a. regulerer diameter på alle rørstrukturer i kroppen, som tarm og store luftveier) mener en kan stimuleres til å fungere som brune fettceller og produsere varme når det blir behov for det.

 

Ved nedkjøling av kroppen (sannsynlig temperaturer under 15 ℃) øker aktiviteten i brune fettceller og mengden av andre celler som produserer varme over tid. På den måten tilpasser kroppen seg kulde hos de som av ulike grunner oppholder seg ute i kulde eller blir mye nedkjølt.

Dyr som lever i kalde klima har mye brunt fett, f. eks sel.



HVORDAN FUNGERER DE BRUNE FETTCELLENE ?

Mitokondriene produserer vanligvis ATP, som eren kjemisk substans som frakter energi i cellene for at energikrevende kjemiske prosesser skal foregå. Mitokondriene i brune fettceller er såkalt frikoblet, slik at de produserer ikke ATP , men varme direkte.

Brune fettceller aktiveres når omgivelsene fører til at kroppstemperaturen faller. I huden og i kroppen er der sanseceller som kalles termoreceptorer som registrerer temperaturfall og meddeler det via nervebaner til et senter i hjernen som heter hypothalamus. Fra dette temperaturreguleringssenteret i hypothalamus sendes impulser gjennom det såkalte sympatiske nervesystem til brune fettceller som da setter igang å produsere varme ved å forbrenne fett. Det går også nerveimpulser til muskulaturen i kroppen slik at muskelskjelving settes i gang om det skulle være nødvendig for å øke varmeproduksjon.

Hormoner som adrenalin stimulerer de brune fettcellene slik at nye mitokondrier dannes og frikobling av mitokondriene slik at fettforbrenning for varmeproduksjon øker. Samtidig stimuleres også frigjøring av frie fettsyrer (fett) fra fettdepotene i det hvite fettvevet for å gi mitokondriene i brune fettceller det som skal brukes for å produsere varme.

Alt dette bidrar til at kroppstemperaturen holdes opp.



“SLANKEFETTET”

 

Brune fettceller forbruker altså fett(-syrer) og karbohydrater (sukker) og det er gunstig mtp redusere fettmengden i kroppen. Noen kaller dette  for “slankefettet” i kroppen. Det forskes på metoder som kan aktivere det brune fettet slik at det kan bidra til slanking. Nedkjøling for å øke aktivitet i brunt fettvev og fettceller vil være vanskelig å få til. Overvektig person har mer isolasjon og vil forbrenne mindre fett enn en slank person som utsettes for nedkjøling. 

Det ser ut til at adrenerg (adrenalin) stimulering av visse celler i hvitt fettvev kan få disse celler til å omdannes til fettceller (brune) som forbrenner fett. Det forskes på kjemiske stoff som vil kunne bidra til en omdannelse av hvite fettceller til celler som forbrenner fett.

Brune fettceller produserer varme og den må kroppen på en måte kvitte seg med. Det kan sette grenser for mye en kan stimulere disse cellene til fettforbrenning og dermed varmeproduksjon.



KONKLUSJON;

Ikke alt fett er uheldig. Nedkjøling øker aktivitet i brune fettceller og på sikt øker det antall fettceller som forbruker fett for å produsere varme. En lang løpetur i kjølig vær vil øke aktivitet i brune fettceller og samtidig vil aktiviteten kreve at fett forbrukes for å gi energi til å utøve aktiviteten. Det er ikke en slankemetode som passer alle, men noen kan prøve. 

Kanskje en dag vil det finnes kjemiske stoff som kan øke fettforbrenning i brunt fettvev og/eller øke mengden brunt fettvev og dermed kan bidra til vektreduksjon.